Kvalitetsmat på budsjett

Handlemønsteret er viktig

De som går på butikken hver dag vet at det fort kan bli dyrt. Når vi først er ute for å handle er sjansen stor for at vi kjøper litt ekstra. Mange ganger mye mer enn vi faktisk klarer å spise. Det er ikke uten grunn at vi i Norge kaster så mye mat som vi faktisk gjør.

Går man på butikken etter skole eller jobb er man ofte veldig sulten, har lavt blodsukker og er kjempeklar for middag! Det er nå man er mest utsatt for impulshandling. Å handle på tom mage lurer deg til å kjøpe mye mer enn det du i utgangspunktet hadde tenkt til å kjøpe. Det er også veldig lett å ta med seg en sjokolade eller noe annet snop, for blodsukkeret ditt er så langt nede at kroppen vil gjøre alt for å få det opp igjen.

For å unngå dette scenarioet bør du sette av én dag i uken til storinnkjøp. Bruk kvelden i forveien på å skrive ukesmeny for middag, gjerne for lunsj også. Skriv så ei handleliste over alt du trenger. Husk å inkludere basic matvarer som melk, kesam, egg, smør osv. Det som har god holdbarhetsdato, eller som kan fryses, kan du kjøpe inn ekstra mye av. Typisk ferske varer som frukt og grønt er greit å begrense og heller kjøpe litt oftere enn de øvrige matvarene. For å gjøre ting enda lettere kan du lage flere ukesmenyer som du rullerer på.

Valg av matvarebutikk

Prisene varierer veldig fra butikk til butikk. Det lureste er å velge de rimelige butikkene. Noen ganger kan utvalget der være dårligere enn på de store velassorterte butikkene, men skal man ha matvarer man uansett finner på både billigkjedene og de dyrere kjedene, da velger man de billige. Som eksempel kan vi ta Ica vs. Rema 1000. Prisforskjellen på en enkel matvare kan variere med 5-6 kroner. I den store sammenhengen snakker vi til slutt om et ganske stort beløp man kunne spart inn ved å handle på den billigste kjeden. Om du har ork kan du også handle basic matvarer på de rimeligste butikkene for så å handle «spesielle» matvarer på de velassorterte butikkene.

Kjøp i store kvantum

Kylling, fisk og det meste av rødt kjøtt er helt OK å kjøpe i større kvantum, for så å fryse det ned. Del inn i porsjoner og legg i poser før du fryser det. Da er det enkelt å ta opp på morgenen for å tine til dagens middag. Når det kommer til kylling så får du både Coop sitt merke og Prior med «nyt Norge» merket, hvor det sies at dyrevelferden er ivaretatt, samtidig som du kan være sikker på at produktet er norsk. Nå selger også Coop Hypermarked og Rema 1000 henholdsvis kylling fra Ytterøy og Stange. Det som er spesielt med disse merkene er at kyllingene får bedre for i tillegg til at de har god plass å boltre seg på. De fores også kun med naturlig fôr basert på korn og mais. På Rema 1000 kan du få tak i hel frossen Stangekylling for 50 kr kiloet.

Man kan også, der det er fornuftig, benytte seg av «3 for 2» tilbud. Mange føler de blir lurt i slike sammenhenger, og det er nok tilfelle for mange. Men er det et produkt du bruker mye av, og prisen er ok, da kan du faktisk spare på dette. Ellers er det jo alltid et godt tips å kjøpe inn litt ekstra av tilbudsprodukter du bruker mye av. Fisk, kjøtt og kylling som du kan fryse ned, tørrvarer som har lang holdbarhet og frukt/grønnsaker med lengre holdbarhet. For eksempel gulrøtter, potet og andre rotgrønnsaker.

Alternative kilder til protein

Nå er det jo sånn at animalsk protein har den beste aminosyreprofilen og den beste biotilgjengeligheten. Det vil si at kvaliteten på proteinet i kjøtt, egg og meieriprodukter er det beste for å bygge muskler. Likevel kan du bytte ut noe av kjøttet med alternative kilder til protein. Bønner og linser inneholder godt med proteiner, selv om ikke proteinkvaliteten er like god som hos kjøtt. Dersom man er flink og setter sammen måltid med både linser/bønner og korn (eventuelt hirse), vil proteinkvaliteten likevel bli tilstrekkelig. Bruk av bønner og linser kan også kombineres sammen med kjøtt, dersom du ønsker å redusere kjøttinntaket. Halver mengden kjøtt ut i fra hva du vanligvis bruker å spe på med bønner og linser.

Bruk nesen!

Mye av maten som kastes er nok helt i orden, men på grunn av holdbarhetsdatoen er gått ut ønsker vi ikke å spise det. Som du sikkert har lagt merke til er det noen produkter som merkes med «best før», mens på andre står det «siste holdbarhetsdato». Produkter som merkes med «siste holdbarhetsdato» er ofte lettbedervelige produkter sånn som fisk. Produkter som er merket med «best før» kan være like fine selv om datoen som er stemplet på er passert. Derfor bør du bruke nesen og smakssansen din mer.

Om du kaster matvarene basert på datoen alene kan det være du har kastet mye mat som er helt fin. For å ta et eksempel kan vi se på meieriprodukter. De som inneholder mer fett holder gjerne lengre enn de magre, da fett fungerer som konserveringsmiddel. Er matvaren gått ut på dato kan du først lukte på produktet. Lukter det ikke surt er det sjelden dårlig. Du kan også tømme litt på et fat/i et glass for å undersøke konsistensen. Er det ei melk med masse klumper i sier det seg selv at vi kan stå over. Til sist kan man smake på produktet, og sannsynligheten er stor for at produktet ikke er dårlig dersom det ikke lukter surt og heller ikke inneholder klumper.

Økologisk mat

Mange ønsker å spise økologisk, men velger det bort på grunn av prisen. Noe av den økologiske maten er dessverre mye dyrere enn annen mat. Likevel har det i den siste tiden blitt rimeligere også for økologiske matvarer. Coop hypermarked reklamerer blant annet for at deres økologiske frukt og grønt koster det samme som øvrig frukt og grønt. Coop har også Änglamarkproduktene som er økologiske til en grei pris. Der finner man stort sett det meste av tørre matvarer, i tillegg til såpe, shampo, balsam osv.