Birkebeinerrennet 2010 Ja da var dagen der og ordtaket ”det er ingen skam å snu” får en helt annen betydning, det er klart det er en skam å snu!
Jeg overnattet på Høgskolen i Hedemark ved Rena sentrum og i 5-6 tiden lørdag morgen begynte folk å våkne og klargjøre seg for dagens store utfordring, birkebeinerrennet. Mange har svettet og slitt mange timer for akkurat denne dagen, for det er denne dagen som teller, her alt blir satt på spill.
Selv tok jeg det ikke veldig høytidelig og grunne mye sykdom og annet surr var ambisjonene å fullføre en erfaring rikere med en fin skitur i minne.
Jeg stod opp sammen med de andre og spiste frokost og gjorde meg klar samtidig som de andre selvom jeg var i en pulje som startet ca en time senere. Hadde i grunn bestemt meg på forhånd at dette ikke skulle blitt noe stress, noe det heller ikke ble.
Eneste som var litt stress var at jeg ikke hadde fått klargjort skiene, og jeg hadde ikke peiling på hva skulle bruke av smøring, bare fått noen småtips her og der.
Ved start endte jeg med å smøre på et lag med 50/50 universalklister og silver universal.
10 minutter før start stod jeg klar sammen med resten av min pulje ved startfelte. Så begynte det å skje det som selvfølgelig måtte skje, det jeg hadde fryktet mest for dagen, jeg begynte å skli bakover, på flatmark!
Tenkte i grunn for meg selv at ”jaja nå veit jeg ihvertfal at dette går til helvete så da får jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det”.
Starten på rennet er oppover bakker, oppover, bakker, og litt mer oppover og bakker. De første 60-120 minuttene denne dagen rangeres godt opp på lista over topp demotivasjoner jeg har vært gjennom, tanken på å bryte var farlig nær. Baklatt og seigt prøvde jeg å kave meg oppover de seige bakene opp mot første matstasjon. Noen kilometer oppi bakken var første stasjon for smøreservice, og allerede før det hadde flere titalls mennesker stoppet opp på sidene for å smøre om skiene og minst like mange stod i kø for å få hjelp. Ivrig og sta fortsatte jeg videre med et noe diffust håp om at det skulle bli bedre etterhvert, noe det selvfølgelig ikke ble før jeg til slutt stoppe opp på neste smøreservice og fikk skrapet litt over det som allerede lå der samt fikk lagt på et skikkelig lag med noe jeg tror var silver universal, det ble betydelig bedre.
Jeg fortsatte videre med godt mot og merket at jeg faktisk kunne bruke beina litt uten å forsvinne bakover. Etter ca 2,5 timer var det trolig blodsukkeret som var veldig lavt. Det lille av energi jeg hadde dytta i meg under frokostbordet var trolig borte etter den første timene og nå begynte det virkelig å tære på. Stoppet opp og fikk spist ganske bra og problemet ble borte.
Etter dette gikk egentlig turen ganske så greit. På flatmark var det veldig bakglatt og jeg sleit med å få flyt til tross for at jeg faktisk gikk forbi de aller fleste jeg så med en gang det var litt oppoverbakke og kjørte forbi de fleste når det var nedover. Etter ca 4 timer begynte det å gjøre vond, spesielt i føttene, de var ømme og gav tegn fra seg om at de ikke ønsket å fortsette, men kroppen ellers var heldigvis i ok stand. Under hele løpet fulgte jeg nøye med på pulsen for å holde igjen på kreftene for å unngå og gå på en smell og for å heller kunne ta i skikkelig siste delen av turen. Dette klarte jeg veldig greit og endte med en snittpuls på 165 (med ca 30 min stans uten stopp av klokka).
Når det var 15km igjen kjente jeg at kroppen føltes egentlig ganske greit til tross for vonde føtter, men det var mye bortover og jeg fikk ikke til skikkelig flyt noe som gjorde at jeg ikke fikk dratt til slik jeg hadde ønsket, og det var for tidlig til at jeg turte å begynne å stake for fullt. I tilegg så jeg jo at tiden alikavel ikke var noe å gjøre noe med da jeg innså at jeg ikke villle klare målet om å fullføre på 6 timer så jeg holdt litt igjen.Men de siste 10km gikk det fortere og fortere og det var gøy å skli forbi så mange mennesker, sikkert flere hundre bare siste kilometerne. Staket forbi 10-15 stykker på siste innspurt på stadioen på Lillehammer noe som var verdt i seg selv, egentlig ganske meningsløst, men jeg syntes det var morro.
Jeg kom endelig i mål etter 6 timer og 34 minutter noe jeg forsåvidt er tilfreds med alt tatt i betrakning. Ellers var det veldig fint vær hele turen med litt vind innimellom, men ellers strålende sol som faktisk medførte at jeg ble litt solbrent i ansiktet!
EDIT: liten oversikt
Et bilde jeg tok under spisepausen:
