Da jeg begynte å trene etter opphold på 2mndr pga operasjon i August, så snakket jeg litt om at jeg håpet at jeg klarte å komme tilbake i gammel form frem mot Jul. Har tenkt en del på det idag, jeg er nå i mitt livs form. Jeg veier også litt mer enn jeg har gjort før, men var allerede like sterk som før da jeg veide rundt 97kg.
Alle snakker jo om "Muscle-Memory" og "Der man har vært før er det kort vei til". Men jeg skal faktisk si at jeg er overrasket over hvor utrolig fort det har gått, veide jo faktisk ikke mer enn 87kg da jeg startet på igjen. Nå er jeg 104kg om morgenen, har heller ikke lagt på meg "all verden" med fett.
Nå er jeg som sagt sterkere enn jeg noen gang har vært, og filosoferer på om et slikt opphold faktisk er veldig lurt. Fremgangen nå i det siste har liksom ikke stoppet, kroppen er som en svamp. Kan ta Militærpress som eksempel, jeg trente virkelig for å nå 100kg i våres, men endte vel opp på 95x2, da med mange mndr spesifik trening. Har nå trent militærpress i 3 uker, og jaggu tok jeg ikke en dobbel på 100.
Greit, vekta mi er noen kg mer enn før, men mener det veier opp i faktum at jeg trente lenge og spesifikt mot dette i våres.
Har også opplevd akkuratt det samme før, ble operert i hånda Mars 07. Trente omtrent ingenting før juli. Var da gått ned utallige kg i vekt, og var ekstremt svak. I september var jeg sterkere enn før, og i Desember hadde jeg min debut i styrkeløft.
Så det å ha slike opphold virker nesten å være meget lurt, det er akkuratt som om kroppen smeller inn en turbo når man setter igang etter opphold igjen.
Skriver bare dette til ettertanke, man blir litt filosofisk av å sitte å bulke alene på sene kvelder