Vi blir kalt Norges Kuleste Styrkeløftsklubb og jeg tror nok at vi er den sterkeste klubben også i kilo. Tror også vi var den første klubben som ble grunnlagt? KraftsportsKlubben av 1967 er uten tvil det tøffeste navnet på en styrkeløftsklubb også. Ikke den beste klubben på poeng, men den sterkeste klubben. Desverre er ikke jeg i markløfteliten, men klubben har ett renommé på å fostre sterke markløftere.
Foran til venstre i grå genser er Sturla Davidsen. Tynn og slank. Veide over 130 på sitt meste og var da MASSIV. Så har vi Jøran som jeg ikke husker etternavnet til. Utrolig fin teknikk på han. Den med størst dobbelthake er meg. Og til høyre for meg står Olaf Dahl. Han er mye brunere nå fordi han brukte noen timer under solariumsrørene i det siste.
Bak til venstre er Espen "Bøs" Aune. Han er strongman og ikke medlem av vår klubb, men han trener noen ganger hos oss og han er en meget god medhjelper for oss. Spesielt for Olaf som trener oftere enn andre i klubben. På tirsdager og torsdager er det sjelden andre for å hjelpe han enn Espen.
Bak meg til høyre så er Kristian Kolstad slik han så ut når han veide over 100 kg. Så ble han syk. Både fysisk og psykisk. Tenkte for mye på kondisjon, kosthold og fettnivå. Nå er han bare 98 kg og slank. Jeg liker mye bedre den kraftige versjonen.
Til høyre for han har vi Håvard Horn. I likhet med Jøran så har han veldig god teknikk.
Det har også Even Skaland som er til høyre for Håvard igjen. Even er svært muskuløs og har svært liten fettprosent. Han løfter kun uten utstyr fordi han er ikke tøff nok til å prøve utstyret og stille med dette. Garantert medalje på årets j-NM i styrkeløft. Sannsynlig gullkandidat med utstyr - men en sjanse han sannsynligvis går glipp av om han fortsetter å være sta og dum.
Bakerst til høyre for Espen er Andreas Tiller. Har en sterk vilje denne radiografen, men i det siste har han vært litt sløv med å være disiplinert med treningstidene. Det lønner seg ikke i lengden. Likevel står han på og gjør det meste av det han skal. En riktig sliter som ikke får noe gratis. Foruten hårene på brystkassen da.
Til høyre for Andreas Tiller har vi stilbøyeren Jan Arthur Aune. Tidligere fitness- og friidrettsutøver som er alt for redd for å få diabetes. Han raste ned 12 kg i vekt på veldig kort tid når han fikk vite at han var i faresonen for å få diabetes. Istedet for å kutte ut all coladrikkingen som han var en storkonsument av så droppet han omtrent alle karbohydrater. Ekstrem er kun forbokstaven. Han opprettholder uansett den slanke linjen til KK-67. Arthur er den som er sterkest i grep i forholdt til sin egen allmenne styrke. Chins med en finger finger pr. hånd og overgrep på tunge vekter er han kjent for.
Til høyre for Arthur er Jon Arne Herjaune. 17-åringen som imponerte helt utrolig på sitt debutstevne der han løftet 185 - 125 - 220 eller noe slikt uten utstyr i alle øvelser. Jeg tipper 250 - 150 - 250 blir å se på j-NM 2006. Han er å regne med for framtiden. Han ser ikke bort ifra at han kan komme til å veie 160-170 kg som velvoksen senior. Det kan bli bra!
Helt til høyre og bak Even står Kjetil Holm. Kjetil Holm er fokusert. Han er utrolig fokusert. Han gjør alt det riktige. Og nesten ingenting feil. Han trener som en Gud. Og har alltid hatt mål som vi andre har ledd av. Men vi ler ikke mer. For han klarer målene sine. Ingen har mere framgang enn han. Hans store idol er Paul Anderson som tok ca. 500 kg i bøy. Uten utstyr. Ellers liker han Elvis Presley, Johnny Cash og sjakklegenden Jose Raul Capablanca. Han sier ikke så mye. Åpner munnen kun på forespørsel eller når det er noe viktig å si. For Kjetil er en seriøs mann. Ett monster. En maskin. THE HOLMINATOR!