Spør legen din du!
Må nok spørre ham på tirsdag, det er da jeg har time...
Au,nyrestein! Dakkar...
Noe du har slitt mye med av og til?
Og du var hos legen i dag? Hvordan gikk det?
God bedring, og ta nå noen smertestillende med god samvittighet.
Har slitt litt med det, men i det siste året har jeg vel bare hatt dete en gang forrige høst. Men da var det såpass friskt i minne at jeg kunne hive innpå med medisin slik at den kunne passere gijennom systemet uten noe tull.
Men det er jo dette med størrelsen på stenen da, hvis den er litt stor tar det gjerne litt tid og litt ekstra med drikke og noen flere medisindoser. Men så pleier det å bli bra...
Legen min spurte hvor lenge jeg hadde hatt den medisinen min som jeg hadde. Det var nemlig ikke han som hadde skrevet den ut, det var legen fra legevakten, den var gått ut på dato i 2005. Min doktor skrev ut en ny pakke som jeg kan buke de neste 3-4 årene.. hehe
Nå skal du høre :
3 år siden... Da hadde jeg hatt en 3 anfall tidligere den sommeren, og hadde ligget i 2 døgn med vondt i magen, før min mor kom inn døren og sa at det nok var nyressten (hun er helsesøster så hun kan jo litt).
Presset fra min mor og AK hadde jeg ikke krefter til å stå i mot.
Så Ak kjørte meg til legevakten på Nestun i Fana, og fikk akuttbehandling for nyrestenen. Det er første gangen i mitt liv at jeg har vært glad for å se en intramuskulær nålespiss, rett i stompen, og det var deilig. Pling, og så sovnet jeg...
Da jeg våknet igjen lå jeg en stund med lukkede øyne og bare kjente etter smerten, men den var borte.
Jeg glippet svakt med øynene. Ute i gangen (døren til rommet var åpen, lå til obs) gikk en liten gutt fram og tilbake forran døren og tittet inn. Etter en stund tasset han bort til faren sin litt borti gangen og jeg hørte gutten si:
- Pappa, det ligger en død mann borte på det rommet der!
- Nei, han er nok ikke død - svarte faren.
- Jo, han er død, han ligger helt uten å røre på seg - insisterte gutten.
Så hørte jeg at skrittene hans kom bortover mot min dør og stoppet.
Da kunne jeg ikke dy meg, jeg slo øyne opp og satte de i ham.
Med et lite skrik forsvant han, mens han høylydt ærklærte at den døde mannen hadde stirret på ham.
Det gjorde utrolig vondt i magen min da jeg lo.... fremdeles er det morsom å tenke på det vantro blikket han sendte meg da jeg åpnet øynene mine og så på ham. >
AK satt og lo litt hun også, men hun prøvde å skjule det..
Fysioer pleier å være flinke til å legge opp bra opplegg. Ryggen min klarte de aldri å finne noe lurt til, men knærne gikk det bedre med
Det kan jo være at du bare må ha en liten lett opptreningsfase, vist du ikke har hatt det før?
En opptreningsfase, du tenker evldiglave vekter med en 20-30 rep etter hva fysioen sier? Håper på en flink fysiotrerapaut...
Har ikke behandlet knærne mine før, kun legger og ankler.
