jeg har lest om koblingen av neuronene i retina.. men har aldri hørt om høypassfiltrering før :p
mener du bare at de forskjellige reseptorene plukker opp forskjellige spekter av bølgelengder og når for eksempel en av typene blir stimulert og adapterer seg så vil de andre sende hyppigere signaler etterpå, som gir illusjonen av at det er mindre av den fargen du så først på bildet.. litt tungt forklart.. men er det det du mener?
Ikke helt, det er to effekter som skjer med tanke på frekvenser:
- Det er tre typer reseptorer for farvesyn, som stimuleres av tre forskjellige bølgelengder, hhv. rødt, grønt og blått (litt forenklet, egentlig er responsen en distribusjon med en topp rundt f.eks rødt).
- Jeg leste om øyets fysiologi for en del år siden i boka for psykologi grunnfag (jeg finner den ikke nå), men poenget var at noen neurotransmittere øker potensialet for en utløsning av en nerveimpuls mens noen neurotransmitter senker potensialet. Så skjematisk så ble dette:
Retina ---+----+---+
|\ /|\ /|
Synapser | X | X |
|/ \|/ \|
Synsnerver + + +
| | |
hvor |'ene øker potensialet for en utløsning mens / og \ senker potensialet.
Det som slo meg er at dette er helt analogt med maskene man får for å gjøre høypassfiltrering i digital signalbehandlig, altså man tar en sample og trekker fra verdien til de to naboene. Dette virker også helt rimelig siden hjernen bruker nettopp omrisset for å kjenne igjen objekter, bestemme avstand etc. Mengden av data som kommer fra øyet er enorm, så at det gjøres en reduksjon (man filtrerer ut det viktige) allerede rett bak retina virker jo også fornuftig.
Hvis man hadde bare reseptoradapsjon, så ville bildet bare "henge igjen". Jeg tror det er denne krysskoblingen som gjør at bildet ikke bare henger igjen, men man derimot ser komplementærfarvene.