Mandag 25.november 2013
Knebøy - nakke
(2 RM = 240kg, 3 RM = 220kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 60kg
5 x 60kg
4 x 100kg
4 x 140kg
4 x 180kg
5 x 200kg @ 8 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
5 x 200kg @ 8 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
6 x 200kg @ 8 RPE 3 repetisjoner opp fra pers på denne vekten!
5 x 200kg @ 8.5 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
Vis detaljer
Benkpress - med stopp, bredt grep
(1 RM = 202.5kg, 2 RM = 187.5kg, 3 RM = 180kg)
5 x 20kg
5 x 60kg
5 x 100kg
3 x 130kg
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 180kg @ 9.5 RPE Tangering av pers på høyere kroppsvekt!
2 x 180kg av 3 fullførte reps @ 10 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8.5 RPE
3 x 160kg @ 8.5 RPE
3 x 160kg @ 9 RPE
FINITO
Bygger meg opp med reps på nakkebøy uten belte. Brukbar benk ; ble veldig mange sett til slutt. 10x3x160 ble gjort på ca. 15 minutter så pumpa gikk som bare det.
Har også en historie på lager:
Dagens historie starter på fredag. Klokken er 17.05 og jeg får servert kylling a la house på XO asiatiske restaurant . Slik mat skal jo nytes, men jeg har det travelt fordi jeg skal til min kjære May Bente Moen. Jeg har nettopp trent, men tatt det såpass rolig at jeg ikke har svettet nok til at dusjing ble førsteprioritet. Etter å ha slukt i meg maten så kjørte jeg hjem med alle de utfordringene det medførte i form av rød bølge og kø. Da jeg kom hjem fikk jeg husket å finne fram kjevla dama beordret meg å ta med, jeg fikk sendt en photoshopkreasjon jobben, Nidarø Treningssenter og Lars Opøien Gaustad måtte ha og jeg fikk tatt et nødvendig dobesøk. Så var det å hente mine to barn som var hos mine foreldre før vi kjørte som gale til Flakk Ferjeleie. 15 minutter før ferga skulle gå så var vi i Ila... 3 minutter før kom vi til parkeringsplassen som var full. Resultatet ble en parkering hvor bilen sto i 20 grader skråning sidelengs i en liten bakke av gress. Den store tunge styrkeløfteren, som ikke hadde løpt siden et mislykket 400-metersløp (stoppet etter 250 meter og var stokke stiv) hvor målet var tiden som Vebjørn Rodal hadde på 800 meter under OL 1996, løp for harde livet til fergen. Og vi rakk den! Uten at jeg stivnet og pustet mer enn normalt etter en slik kraftanstrengelse. Det føltes rimelig bra ut, faktisk!
Vi skrur tiden to fantastiske dager fram i tid. Min kjære kjører den nødvendige 75-80 minutters lange strekningen på et helvettes føre og i et forferdelig vær. Fergen er selvsagt av den gamle typen så vi må opp to bratte trapper med all bagasjen vi hadde med oss. Turen går greit fram til vi skal av ferga. Da oppdager min yngste datter at hun har glemt av sin lue på ferga. Det var ikke tid til å hente den så vi måtte se den som tapt. Nå skulle det imidlertid bli deilig å komme seg til bilen, sette på varmen, spille musikk, snakke med ungene og kjøre på XO Asiatiske Restaurant med den hyggelige Lanh Andre Tran i spissen og spise deilig buffet! YES!
Bilen står der i skråningen hvor jeg måtte parkere, men det er ikke noe grønt gress der eller bar asfalt. Det er masse snø og det er sølepytter. Store sølepytter. Isvann. Tynn is og slaps. Hvordan skal jeg komme meg inn i bilen? Jeg prøver å komme meg inn på førersiden men det er umulig å komme inn fra baksiden da det er alt for dypt med vann. Fra forsiden oppdager jeg at jeg tråkker rett ned i en sump slik at jeg blir enormt bløt. Velger derfor å gå inn i front på passasjersiden og hekter meg selvsagt fast i håndbrekket når jeg skal smyge min lekre kropp over til førersiden. Endelig i bilen!
Ungene er også trygt i bilen og jeg skal starte bilen for så å kjøre hjem. Starter... ingen reaksjon. Bilen er helt død!! Svarte i helvette! Jeg er ikke sikker, men jeg tror kanskje at jeg har vridd lysbryteren et hakk for kort tilbake når jeg skulle forlate bilen og slå av lyset. Utrolig at det ikke er automatikk på dette når man slår av bilen og ikke slår den på etter så så lenge. Uansett grunn ; batteriet helt flatt.
Barnemora skulle hente ungene hos meg og jeg måtte ringe henne og fortelle de dårlige nyhetene. Heldigvis ble det til at hun kjørte til Flakk for å hente ungene og hun kjørte samtidig innom min venn Kent King Johansen for å låne startkabler. Etter å ha ventet i 30 minutter så kommer hun med sin nye kjæreste som jeg aldri har møtt tidligere. Ganske spesielt å møte han i en slik setting for første gang. Siden jeg sto så vanskelig til så var det vanskelig for de, med deres Citroen, å komme opp på siden slik at startkablene kunne gå fra mitt batteri til deres. Dette fikset vi i alle fall etter litt om og men, men når det viste seg at bilbatteriet lå UNDER bilsetet på førersiden og det var umulig å få tak i polene så måtte vi bare gi opp. Jeg beholdte startkablene og satte meg inn i bilen for å ringe etter annen hjelp.
Da klokken var 19 så ringte jeg min venn Lars som hadde vakt på jobb og spurte om han kunne ringe min mor Anne Grethe Gilberg som kunne komme og sitte vakt mens han kom til meg på Flakk for å hjelpe meg å få start på bilen. Dette lot jeg ordne. Klokken 19.33 ringte jeg mor og etterlyste Lars og hun sa han hadde dratt for 10-15 minutter siden så jeg forventet å se han komme hvert øyeblikk. Så klikket mobilen min. Den har en lei tendens til å slå seg av helt uten videre selv om det er mye strøm på den. Og da kan det bli et helvette å få den på om man ikke har i laderen. Og jeg hadde jo ikke strøm på bilen så lader var uaktuelt. Klarte omsider å få telefonen til å virke og nådde min venn 19.51 og fikk vite at han var i Trollla!? Jeg skjønner ikke hva som har skjedd her, men jeg måtte i alle fall vente og vente.
Hjelpen kom heldigvis. Denne gangen i form av en Renault ; nok en franskmann. Ingen av oss er kløppere på å bruke startkabler, men vi fant fram til riktig måte. Etter å ha festet kablene på riktig måte så blinket min bil til mens hans døde ut. What the fuck!? Ikke skjønner vi hva som skjedde, men nå var begge bilene døde. Og min bil, som ikke har vanlig sentrallås der man bruker fjernstyring for å låse alle dørene, låste seg automatisk med bilnøklene i tenningen!! Hellige jomfru Maria av åttende grad!?! Hvordan er det mulig???
Nå var det bare en ting å gjøre ; vi måtte ringe etter bilredning. Lars ringt NAF og jeg fikk vite at startpris på å hente min bil var 1000-1500.- og da ba jeg om å ta litt betenkningstid. Grunnen var at jeg kom på at jeg har medlemskap i Falck. Jeg vet jeg hadde det på min gamle Toyota Avensis, som jeg ikke bruker, men jeg husket ikke om jeg hadde overført til min nye Toyota Picnic. Jeg ringte Falck med mobilen til Lars ; min var jo kaputt og lå til alt overmål inne i den låste Picnicen. Og selvsagt var Falck-medlemskapet på min Avensis og ikke på Picnicen så da var vi like langt, men Picnicen var forsikret så jeg måtte ringe forsikringsselskapet. Og da, haha, da gikk batteriet tomt på Lars sin mobil!! Vi måtte derfor spørre en forbipasserende om å låne hans mobil og etter å ha ringt forsikringsselskapet så skulle vi bli tilsendt hjelp. Nå ble det "bare" en liten egenandel. Eneste problem nå var at føreren av redningsbilen ikke kunne ringe oss fordi vi ikke hadde noen mobil å bli oppringt på.
Over en time senere var fortsatt ingen hjelp kommet. Jeg hadde prøvd å åpne bilen min flere ganger og hadde blitt søkke bløt i flere omganger. Vi begynte å gå fram og tilbake for å følge meg om hjelpen kom og vi oppsøkte handicap-toalettet for å varme oss. Det var iskaldt og med søkkbløte føtter og nesten sommerklær var ikke dette noe særlig. Tålmodigheten gikk slutt og vi måtte prøve å purre for å høre hva som skjer ; kanskje ikke de som skulle hjelpe oss hadde fått beskjed? Vi hadde jo fortsatt ikke telefon, men det var en snill dame som satt og strikket eller heklet inne i sin bil som lot meg låne hennes telefon. Det viste seg at hjelpen var på vei, men ikke før det hadde gått ytterligere 30-40 minutter, minst, så ankom hjelpen! NÅ skulle vi reddes begge to!
Først skulle vi åpne min bil. Det ble store problemer her også men vi klarte det til slutt. Så skulle vi gi bilen strøm. Og dette gikk forsåvidt, men den slo seg av umiddelbart. Konklusjonen ble raskt at dynamoen var død... Forbasket!
Bilredderen skulle så redde bilen som skulle redde meg, men her var det bare ansvar og ikke noen annen forsikring eller medlemskap. Bilredderen så imidlertid "nøden i øynene" våre og gikk med på å hjelpe med en oppstart "på si". Han hadde ikke lov til dette, men følte at det hadde vi fortjent ; og det var før han hørte hele historien. Imidlertid ville heller ikke bilen til Lars starte!!! Etter å ha gitt opp og fått vite at den også måtte bli med bilredderen, slik min bil måtte, til de enorme kostnader det ville medføre, så prøvde de et par ganger til som siste forsøk. Og Lars kom på at startsperren måtte slåes av og da ble det strøm på bilen heldigvis. Han kunne derfor kjøre bløt, kald og et par timer fattigere hjem til sin kjære.
Min bil ble, etter ytterligere problemer selvsagt, satt på bilredderens bil. Jeg fikk etter litt sette meg inn i bilen og varme meg. Her ble det sunget sanger om Jesus på NRK P1. Meget treffende. Så tok jeg av bilnøkkelen fordi den måtte bilredderen ha. Bilen skulle bli plassert på Toyota Hell Lade eller Pluss Auto om jeg fikk tak i min gode venn Matias Sæther. Og det gjorde jeg så det ble bestemt at vi satte den der.
Før bilen ble plassert hos Pluss Auto så måtte jeg kjøres hjem, men jeg ble ikke kjørt til døra, jeg ble kjørt noen hundre meter unna. Greit nok, nå takler jeg det faktisk ganske bra, men før jeg drar må jeg gi nøkkelen til bilredderen. Og hvor var den? Haha... den var borte. Vi letet og letet og jeg kunne ikke tro alt faenskapen som ble. Til slutt fant vi den heldigvis i min pose som jeg hadde tatt med fra bilen. Så skulle jeg betale. Ingen dekning på kortet. Hva!???!?!? Krise! Måtte prøve jobbkortet... og det funket. Skulle ikke vært lov!
Så var det bare å traske hjem i sørpe og kulde vel vitende om at i morgen har jeg ikke bil, det ble ingen buffet på XO og jeg har en skalk av et brød som jeg kan spise som mitt siste måltid. I morgen er det ikke mat til frokost fordi brødet jeg fikk med fra min kjære ligger i en pose jeg ikke tok ut fra bilen. Alt kunne vært bittelitt bedre om jeg kunne fått snakket med min kjære, men hun hadde selvsagt kommet i drømmeland da jeg ringte kl.22.45 som første ting jeg gjorde etter å ha kommet inn døra.
Livet er herlig! <3
I dag gikk jeg helt til bussen, tok bussen, skiftet buss, sto i flere holdeplasser og gikk så til bilverkstedet og fikk tilbake min bil. Første gang jeg har tatt buss i Norge på 15-20 år tror jeg.
Video:
http://www.youtube.com/watch?v=HCdZ0-P6JWY
