Beklager - overså spm ditt:
Ideelt sett måler man det selvfølgelig vhja elektroder og ultralyd, men sånn jeg ble testa var på følgende måte.
Vi lager en øvelse som utfordrer stabiliteten i mage/korsrygg/bekken. F.eks gode gamle seteløft (en av de jeg ble testet i):
Første steg var at jeg fikk bena i en slynge (ca 20-30cm opp fra bakken) - jeg fikk dermed beskjed om å heve rumpa uten at bekkenet skulle tippe ned på en side - dette klarte jeg - da ga de meg mindre og mindre støtte, før de etterhvert fjernet støtten under ett ben - ga meg beskjed om å føre et ben ut til siden osv...alt uten at min utførelse skulle vike fra normalen. Det man så var at jeg hadde et utrolig lavt mestringsnivå på en slik type øvelser - fremfor andre som var på samme kurs som var både utrente og trente, som mestret dette på et langt høyere nivå - noe som kort fortalt i følge professorene som holdt på med dette tydet på at jeg ikke fikk koblet inn den rette muskulaturen (kort fortalt igjen, grunnet at den utvendige muskulaturen tok over). Jeg var heldig som ble plukket ut som et eksempel og jeg ble påmontert en haug elektroder, og vhja utltralyd så man at transversus-muskulaturen min ikke koblet inn i det hele tatt under disse øvelsene.
Jeg ble dermed trent (med mye støtte - så mindre og mindre), og drev med egentrening, i 2 uker fram til neste kurs-helg. Samme prosedyre gjentok seg, nå hadde jeg langt bedre kontakt med muskulaturen, transversus var med mye lenger enn sist (falt ut på noen av de tyngste variantene fordi ytre muskulatur tok over), og ferdighetsnivået mitt hadde økt drastisk og jeg klarte å stabilisere bekkenet langt bedre - selv om jeg fortsatt hadde en del å hente. Det er verdt å merke seg at øvelser som gikk på styrke ble mestret av ei dame på 45, og jeg var sjanseløs - da gikk det opp for meg at jeg hadde mye å hente på denne type trening.
(dette var kortversjonen)