Historien om gutten som elsket Sandra
Det var en gang en gutt, la oss kalle han Per, som ønsket å bli stor og sterk. Han trente dag inn og dag ut på treningsstudioet han jobbet på. Dette fungerte i lang tid bra, men plutselig var det hverken mulighet eller lyst til å trene der. Det ble litt skifting av beite.
Plutselig en dag oppdaget Per en side som het Treningsforum på internett. Her fant han ut at han kunne lage en logg over treningene sine. Dette var fantastiske greier syntes han, så han opprettet en profil og begynte å loggføre sine treninger. Han begynte med styrkeløft og ble med på noen stevner.
Gutten sto på. Han trente ikke som alle andre. Han trente Smolov mens de andre trente Dietmar. Det ene systemet var for dopede løftere. Det andre var for de rene. Per ble hele tiden sterkere selv om man ikke kunne se det så veldig godt på løftene som ble presentert. Og på resultatlisten så han som regel nederst. Det er absolutt ikke noe galt i dét. Alle må starte en plass.
På Treningsforum var det mange dyktige løftere som fant Pers engasjement meget underholdende. Og de engasjerte seg selv for å hjelpe Per til å bli en bedre løfter. De fortalte han hva han burde gjøre annerledes og kom med velmenende råd. Det ble veldig mye mas om Dietmar. Og Per så ingen grunn til å skifte system. Han elsket å slite. Alle andre som hadde blitt sterkere enn han på andre måter hadde ikke mye de skulle sagt. Han ville følge sin egen vei. Om det var smart er ikke lett å si, men jeg synes uansett det var morro at han her var standhaftig. Jeg applauderer standhaftighet.
Per fortsatte sin trening hvor han slet mer enn Rocky noen gang gjorde selv om hele den personen er en fiksjon. Mens andre fikk veldig god framgang med å trene lett var Per fornøyd med den framgang han fikk ved å trene tungt. Alle advarte Per om skader, men Per kunne ikke bli skadet.
Før han ble skadet. Og ble satt ut av spill i lange tider. Om det var før eller etter dette sier ikke historien så mye om, men all kritikken av hans treningsopplegg ble for mye for Per. Han taklet det ikke. Og med unnskyldningen om at det ble for mye negativitet og for mye tid som ble brukt til unyttig internettloggføring så avsluttet han sin profil. Per ville bare ha oppmerksomheten. Ikke kritikken.
Det tok ikke lang tid før Per kunne få det slik han ville. Han satte seg ned en vakker dag. Solen skinte og den svale vinden brakte deilige sommerdufter gjennom blomsterbladene. Denne dagen satte han seg ned foran datamaskinen han noen dager i forveien mente han hadde brukt for mye tid foran. Nå skulle han virkelig bruke mye tid foran den. For planen var klar. Per skulle lage en treningsportal. Et nytt treningsforum. Her kunne han skrive akkurat hva han ville. Og det uten å bli kritisert. For dette skulle bli et sted som vektla kameraderi og som ikke profilerte dopede utøvere. Her var nemlig treningsforum en stor stygg ulv.
Dag inn og dag ut satt han foran datamaskinen og programmerte og designet sin nye nettside. Introvideoen var blant det første som ble laget. Den varte i ti minutter og vi kunne nyte hans nydelige ansikt fortelle oss på gebrokkent engelsk om den nye kraftportalen som kun var å se på norsk. Nå var Per sjefen. Han kunne selv bestemme hvem som skulle få skrive og han kunne ta bort kommentarer han ikke likte slik at bare de positive ble stående. Skrytet.
Portalen fikk noen medlemmer og han gjorde en god jobb med å publisere videoer både av seg selv og andre. Spesielt ble det laget mange videoer der han trente i en garasje noe han svært ofte gjorde med 3-4 kamerater. For Per hadde kamerater. En gang.
Per skrev innlegg etter innlegg og skrytet haglet. Han kunne ikke få nok. Hva kunne han gjøre for å få mer skryt? Jo, han måtte bli en vinner. Og hvordan blir man en vinner? Man finner på ulike varianter av øvelser. Så blir man sterk på disse og deretter rakker man ned på andre som ikke ønsker å bli like sterk i samme øvelser. For de er jo feige. Frontbøy eller 20 reps i knebøy er gode eksempler på hva Per elsket å gjøre. Her kunne han bli kongen. Nå kunne han peke nese på styrkeløfterne som tidligere kritiserte hans trening. Han var nå skadefri og kunne gjøre 20 reps i knebøy med tunge vekter. Imponerende innsats på gutten som elsket Sandra, men kanskje ikke like imponerende å kalle alle styrkeløftere som ikke ønsket å ta i mot hans utfordring om å gjøre det samme.
Plutselig ble det ikke mer filming fra garasjegymet. Per hadde gått til innkjøp av hjemmegym. Nå skulle han trene hjemme. Alene. Sterkt gjort. Sterkt gjort også å bli kastet ut av et garasjegym. Om det var der eller et annet gym vites ikke helt, men det var et annet gym han var blitt kastet ut av. Desverre hadde han glemt av sitt belte. Og dette ville han gjerne ha tilbake. Derfor spurte han sin gode venn, la oss kalle han Blodhora, om han kunne være så snill og hente det. Snille Blodhora lovet å gjøre dette, men han glemte av å gjøre dette som avtalt. Dette var et stort tillitsbrudd for Per. Og etter dette har de ikke vært venner.
Per begynte å føle maktens rus i sine blodårer, men han ville ha mer oppmerksomhet. Nå hadde han mistet en god venn også. Dvs. han var ikke så veldig god. Beltet ble jo ikke hentet. Og han trengte jo ikke venner. Han hadde nettportalen sin. Og Sandra, da selvfølgelig. Og alle internettvennene han hadde fått gjennom Youtube.
Hvordan få mer oppmerksomhet? Ahh! Facebook! Facebook er kongen av oppmerksomhet! Så Per begynte å poste løftebilder og løftevideoer på Facebook hvor familie og venner, som sikkert ikke hadde møtt Per de siste årene, kunne skryte uhemmet av han. Per tok nå helt av. Det kom video på video. Og publikum som aldri hadde tatt i en vektskive fortsatte desverre ikke med skrytet. Dette ble et stort nederlag for Per som hadde gjenopplivet en to år gammel Facebook-profil for å få oppmerksomhet. Derfor gjorde han som han hadde hatt så positiv virkning av litt tidligere. Han meldte seg ut av Facebook, på samme måte som han meldte seg ut av Treningsforum. Selvsagt annonserte han utmeldelsen først slik at folk kunne be på sine knær om at han skulle bli igjen. Det ville vært herlig oppmerksomhet. Desverre så ville ikke noen gi han denne oppmerksomheten. Så da logget han rett ut fra Facebook og meldte seg inn i Amnesty International. Han ville støtte de som blir urettferdig behandlet, fengslet og straffet.
Per har tidligere begynt å studere bl.a. programmering og han innleder samarbeid med undertegnede ved å påta seg å programmere et program som senere kanskje skulle kunne bli brukt. Det passet så fint å gjøre denne programmeringsoppgaven fordi han hadde et prosjekt på skolen der han kunne benytte programidéen til undertegnede. Per er flittig og jobber dag og natt. Han har en medarbeider som han fordeler oppgaver med og jeg får ta del i utviklingen til programmeringen. Jeg har ikke mye å bidra med fordi mailene som går de i mellom er for det meste enten på organiseringsplan eller på dataspråk. Jeg gir litt skryt i starten da jeg vet gutten Per elsker dette, men etterhvert står jeg mer på sidelinjen og bare venter til at jeg kan se noe resultat av all mailingen. Dette er ikke nok for Per. Han vil ha tilbakemeldinger, les skryt. Han sender meg en krass kritikk fordi jeg er så uengasjert i hans skoleoppgave og da jeg setter han på plass så unnskylder han seg litt med at han ville terge meg. Per har god humor selv om det kan innebære små forandringer i realitetene.
Nettstedet til Per - et nettsted som ikke profilerer dopede utøvere, i alle fall den første uka, begynner å gå tregt og fungere dårlig. Det passer ikke å fikse på dette og Per må ha mer oppmerksomhet. Hvordan? Vi går til kamp mot doping. Hardere enn noen gang. Per har vært mye alene de siste månedene og når man er mye alene så intensiveres hat. Og er det noe Per hater så er det doping. Som fersk medlem i Amnesty International har han lært at det er viktig å engasjere seg og at en person kan utgjøre den store forskjellen. Så også når det kommer til antidoping. Per har fått nok! Nå skal han si sin mening. Og folket skal få vite hva han har på hjertet.
Først setter han seg ned og skriver et innlegg på Norges Styrkeløftforbund sine hjemmesider, på forumet på
www.styrkeloft.no. Innlegget kan beskues her:
http://forum.styrkeloft.no/index.php?topic=611.0. Per, som ikke trenger venner (han har jo Sandra) trenger nå ei heller et forbund. Han vil melde seg ut. Slik som han gjorde fra Treningsforum. Og Facebook. Og treningsstudioet.
Om det er før eller etter vites ikke, men samme dag. mandag 31.mai, ligger også et lignende innlegg som det som ble skrevet på forbundets hjemmeside som hovedsak på forsiden av Pers nettportal for trening. Innlegget på nettsiden hans er enormt langt og utfyllende. Dette har han brukt lang tid på å formulere. Her skal offentligheten informeres til de grader om hans synspunkter. Og han har laget screenshots av sider på Treningsforum.no som viser hva en landslagsløfter i benkpress har skrevet om sin fortid for å kunne bevise at nevnte person har innrømmet bruk av doping før han begynte med styrkeløft. Medlemmet av Amnesty International som laget et nettsted hvor skryt skulle stå i høysetet fikk endelig gulpet opp litt grums. Han er jo redaktør og kan skrive hva han vil. Og ingen kan kritisere han. For han velger selv hvem som får skrive.
Samme dag som disse innleggene blir skrevet av Per så lager jeg en tråd på Treningsforum der jeg velger å gi Per hjelp i å bringe ut sitt budskap til verden. Jeg legger ut link til hans innlegg på styrkeloft.no og jeg legger ut link til hans innlegg på nettportalen hans der innlegget ligger med en "les mer"-knapp på forsiden som den siste store nyhetsaken. Jeg kopierer selvsagt linken til hele innlegget slik at folk som følger linken kommer rett inn til hele nyhetsaken. Hvis man poster en link til noe som ligger på VG så poster man selvsagt ikke til vg.no, men direkte til nyhetssaken.
Mitt innnlegg, som alle kan se er skrevet 31.mai, kan man finne her:
http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=85851.0
Finnes det noen som kan se noe kritikkverdig i det innlegget? Ja. Én. Personen som gjerne gjør noen forandringer på realitetene. Han som elsker Sandra.
Dagen etter at jeg har postet mitt innlegg så ser jeg at hovednyheten på nettportalen til Per er det som var hovednyheten noen dager tidligere. Det store innlegget jeg dagen før hadde linket til var ikke lengre en hovedsak. Hadde all kritikken Per mottok pga. dette innlegget gjort han feig? Taklet han det ikke? Ville han melde seg ut av sitt eget nettsted? Ettersom det ble litt for dumt så slettet han bare innlegget?
Jeg tenkte ikke noe mer over dette men fortsatte både debatter og oppladning til NM i styrkeløft 7.juni. Samme dag som jeg drar til Tyrkia.
Onsdag 10.juni så får jeg tilgang til en internettkafé. Her sjekker jeg mail og jeg får meg et stort sjokk. Jeg har fått mail fra Per:
10 dager etter at jeg postet en link til et innlegg som sto på forsiden av nettportalen hans da jeg postet innlegget mitt så får jeg denne mailen. Samtidig får jeg dette:
Ettersom jeg såklart ikke har gjort noe galt, heller bare vært godhjertet som hjalp gutten Per med litt mer oppmerksomhet, så reagerte jeg kraftig på dette og brukte min dyrebare internett-tid til å skrive svar til han:
Som svar har jeg fått:
Før dette hadde Per fått enda mer behov for oppmerksomhet og postet en oppfølger til innlegget han startet på styrkeloft.no. Nok engang 10 dager etter både hans og mitt innlegg og link:
http://forum.styrkeloft.no/index.php?topic=611.30Siterer det hovedsaklige:
Og dermed kunne jeg kose meg med nok et innlegg i Fasiten. Tilfeldigvis var Gilberg inne på nettportalen til Per før innlegget ble avpublisert og innlegget var så absolutt linket til fra forsiden. Merkverdig at det tar 10 dager å gjøre et innlegg på sin egen nettportal utilgjengelig når det er så ubehagelig at andre leser det enorme innlegget som har tatt mange timer å skrive.
Det er imidlertid det samme. Jeg har selvsagt mitt på det rene, mens Per har kvittet seg med nok en venn. Gutten som elsker Sandra, som truer med å melde seg ut av Norges Styrkeløft Forbund fordi han gremmes over de strenge antidoping holdningene til forbundet ikke er streng nok og som måtte lage nettside som ikke skulle profilere dopede utøvere slik som han kritisterte treningsforum for måtte likevel få mer oppmerksomhet. Hvordan?
Det er bare å lage en profil på engelsk dét. Vi lager det på et av de mest dopingliberale forum i hele verden:
http://tnation.tmuscle.com/free_online_forum/blog_sports_body_training_performance_bodybuilding_log/stallion_250kg_raw_squat_missionLegg merke til datoen tråden ble opprettet. Dagen før det krasse innlegget til NSF og deres holdninger til doping.
Kaboom
Takk.
Hvordan vil det forresten gå med deg i London, når du opplevde turen til Stockholm som så slitsom?
