Kopierer denne fra Kraftsport.no og Per Stuve Rommetveits treningslogg. Vi var i London og så på OL 5.-8.august og Hingsten, Per, har klart å skrive et referat som er 99% korrekt. Jeg er imponert og jeg må innrømme jeg lo en hel god del over det hele når jeg leste det på trykk
Her er teksten:
En kort rapport fra Londontur
-------------------------------
Søndag 05. August 2012
Turen vi alle tre (Holminator, Hingsten og Gille) så frem til var endelig på trappene. Endelig litt tid borte fra hverdagen, og tid for nye impulser.
Holminator og The Gill tok fly tidlig fra Værnes og var i London langt tidligere enn Hingsten, som ikke kom frem til London før langt på kveld denne søndagen.
Da Hingsten hadde travet rundt i gatene nær Queensway og omsider fant frem til Grand Plaza Serviced Apartments etter å ha studert både gateskilt og plaget mange forbipasserende, så kom han til hotellet og fikk nøkkel til rommet. Faktisk hadde The Gill og Holminator generøst nok fått sjekket inn tidligere, faktisk også uten referansenummer.
The Gill hadde avtalt med en i resepsjonen at de skulle kødde med hingsten når denne kom gallopperende inn døren, da skulle han få beskjeden om at det dessverre ikke var plass til han, da rommet allerede var blitt sjekket inn. Høhø.
Stallion kom inn på rommet, og der var det ingen, men etter en kjapp tlf. til Gille, så fikk han vite at de var å provianterte melk, kylling og egg, slik det hør og bør for ekte styrkeløftere.
Hingsten stasjonerte seg derfor på badet i påvente av at Hans Høyhet og Oversetteren skulle ankomme.
Gill og Holm snakket seg imellom da de kom inn døra: "Hm.. er det ingen her jo?" Holm nærmet seg badet, og skulle til å trå inn der, og da steg jeg frem fra skyggene. Holm fikk hjertet i halsen, og Per Stuve lo rått. Gill repliserte: "Dæven steike, der du var!"
Etter å ha vrinsket og klappet sine brødre, fant Hingsten ut at det var på høg tid med foring. De store kjempene hadde fått nok for denne dagen og ga hingsten frie tøyler for å søke opp fôr i Londons gater.
Etter at hingsten hadde satt til livs en biff + en pizza + dessert og snakket med en servitør som sa han var i kanon judoform for to år siden, var det å trave lett tilbake til hotellet.
Etter litt guttesnakk som ikke høver seg på trykk, kom vi oss alle inn i drømmeland. Siden Gille snorket og drønnet som draugen sjølv, så fant vi ut at vi kunne sove med åpent vindu, her var det ingen som ville tørre våge seg på noe!
Mandag 06. August 2012
Neste morgen var vi til frokost presis kl 08:00. Det var deilig, vi fikk den ferskeste maten, og ble ikke så veldig plaget av andre folk der. Den engelske frokosten som i dette tilfellet var bufê,
var ikke så verst.
Etter frokosten gjorde kommandør Gilberg og sersjant Holminator rask retrett til suiten hvor de planla de neste troppeforflyttninger. Hingst Rommetveit måtte ta seg av logistikk og dro med apostlenes hester ned til Hilton Hotell ved Hyde Park hvor han skulle hente fôr og underholdningsbidrag hos en tilfeldig engelskmann som han skulle kjøpe pund hos mot å selge bitcoins.
Etter å ha fått gjennomført handel av virtuell valuta mot statlig utstedte engelsk papirpenger, bar det tilbake til hotellet.
The Gill og the Translator var nå 100% klare for å dra til det verste hardcore motherfucking lifting gym Gille hadde klart å oppdrive på Google. I resepsjonen ba vi om en taxi, men resepsjonisten ga ikke taxisjåføren riktig adresse, så det ble en himla lang taxitur i en varm taxi. Og når vi endelig var fremme, så var vi ikke fremme. Da hadde vi kommet til friidrettsstadion, og ikke Genesis Gym. Etter at dette ble oppklart måtte vi kjøre ennå lengre for å komme oss dit. Endelig kom vi frem, og hingsten måtte hoste opp 55 pund fra forposen for å blidgjøre drosjekusken.
Etter å ha sondert terrenget, fant vi fort frem til gymmet, og dette var legemeliggjøringen av et harcore gym. Her stod det tøffe motorsykler og tøffe biler utenfor, anskaffet på mer eller mindre lovlig vis, og entreen var ikke en vanlig dør, nei, dette var slike dører som de bruker på gårder hvor de har hestene sine, som de setter lemmer foran når det er stengt.
Da vi kom inn, tok hingsten ordet og ba om 3 dropins. Den sortmuskede bak skansken spøkte om at det kostet 700 pounds med dropin. Da hingsten hadde lagt ut for hele gjengen, så kom vi oss omsider til garderoben, som hverken hadde sett vask eller vedlikehold siden andre verdenskrig. Til og med Gille måtte anmerke dette (og da kan man tenke seg hvor ille det var!).
Etter å ha skiftet, kom vi oss ned i gymmet, og der var det litt av et sirkus. Dette var tydeligvis WPO/WPC/chain/big brah/though dude/juice circle jerk/open back shirt day, på en gang. Her var det om å gjøre å se tøffest mulig ut i trynet, og løfte størst mulig vekt uten å foretrekke en mine, og før tunge løft var det standard rutine å stå midt i rommet som en saltstøtte for å markere at man skulle løfte en humoungous vekt. Imidlertidig var denne rutinen forbeholdt de som hadde dopet mest og hadde minst 440 pounds + kjettinger på stanga. Løfta du mindre eller dopa mindre enn dette, så var du der kun på nåde.
Siden vi bleike vikinger likevel skulle ha SKWATS, så siktet vi oss inn på et mørkt hjørne innerst i lokalet, hvor en fyr stod og gjorde squats. Han var ikke så sterk, så vi varmet opp på treningsvektene hans. Etter at han var ferdig, så måtte han låse inn alle vektløftingsplatene i et skap, siden folk på gymmet ikke hadde oppdragelse og vett til å behandle utstyr ordentlig. Så da fant vi ut at vi skulle bruke det 'korrekte' utstyret iflg. kommandør Gilberg. Det korrekte er da selvsagt metallvekter og stiv styrkeløftstang, helst skal alt være av merket Eleiko for at alt skal gå korrekt for seg. Imidlertidig var denne stangen låst ned. Hingsten gikk igjen til skranken og spurte om de kunne låse ut stangen fordi jeg hadde med meg et par IPF-løftere. Dette gikk ikke ann, fordi hun med nøkkelen ikke var der.
Men så skjedde det noe, GUD himself kom (ikke Olaf Dahl), men GUDEN på Genesis Gym, for dette var en WPC-fyr, stor som et fjell, som elsket duble-ply, og da han så oss tre nyyinger overså han galant Holminator og Hingsten. Blikket gikk opp og ned på Gilberg. Ja, for Gilberg var stor, ja, Gilberg var gigantisk, på samme størrelse som GUDEN himself. Derfor fikk Gilberg øyeblikkeg respekt, og når WPC-duden hadde spurt Gilberg om hans perser, og funnet ut at han var over skamgrensen i samtlige øvelser, da var Gille inne i varmen. Hingsten og Holminator derimot måtte nok trent der i et par måneder til for å bli godtatt.
På underlig vis klarte WPC-trollet å finne nøkkel til stativet hvor stengene var løst, og alt var klart til å bøye. Vi så til vår store overraskelse at det fantes 50kg plater på stedet der. Dette hadde hingsten aldri før brukt, og platene var virkelig tunge som bly. Formen virket dårlig, så Hingsten gikk ikke opp til mer enn en dobbel på 200, før han gikk på litt repping på markløft, og en 10er på 160 for å reppe litt, og jobbet seg deretter gradvis oppigjen med 200x2,210x2,220x2,230x2,240x1 og 250x1. Gille mente dette kunne tilsvart 270x1 med Hingstens 'snillere' garasjevekter (gummivekter og myk stang). Hingsten var dog noe tvilsom til dette. Gille gjorde 250x3 med lowbar og uten belte, noe som bare var 2 reps mer enn Hingsten gjorde med joggesko, highbar og uten belte. Gille likte ikke dette så godt. Hingsten så sitt snitt til å erte han litt og sa: "Du skal se om 5 år Gille, hvem som løfter mest da"! Dette var Gille helt uenig i, og mente han kom til å løfte 360 da!
Holminator løftet stille og pent for seg selv, men dro noen bra sett i både mark og bøy, han er på gang!
Da vi skulle rydde vektene klarte den ellers rutinerte Hingsten å tabbe seg suverent ut. Han tok av vektplater på hver side, slik han alltid gjør, en og en - men siden han var uvant med 50kg plate, så falt det han ikke inn hva som ville skje om han tok av 50kg på kun ene siden, og lot det stå på på den andre siden. Det fant han fort ut av dog.. Med en gang vektplaten på 50kg var tatt av på venstre side, gjorde tyngdekraften sitt, og det verste rabalderet man kan tenke seg oppstod. Hoho. Hingsten var bare glad at ingen ble skadet.
The Gill klarte å lire av seg: "Hehe, utrolig, du klarer alltid å ødelegge noe på et gym, Per!" og "Du skulle være glad dette ikke var på Elixia!"
Jaja, gjort var gjort. Og Hingsten var en erfaring rikere, han gjør nok ikke den tabben igjen.
Gille hadde glemt håndkle, men han hadde en lur løsning på dette i garderoben i etterkant. Han fant håndtørkeren, og samlet varmluft med hendene, og fikk dette peilet inn på alle kroppens flater, og når han var 50% tørr, så lot han det stå til og dro på seg shorts og t-skjorte.
Men i garderoben klarte Hingsten å gjøre ennå en tabbe, han skulle ringe hjem til madammen for å avgi statusrapport, og da falt en proteinflaske i gulvet og gikk i tusen knas.
Nå er all dritinga til Gille utelatt så langt i rapporten, ikke bevisst, men fordi det ble så mye av det at det ville gå svært mange sider i denne rapporten om det skulle utbroderes. Men myten om The Gill and his shits are true. Han må drite når han står opp, før han går til frokost, før han spiser frokost, og etter frokost. 4-5 ganger pr. morgen er normen.
Etter dette forlot vi gymmet og kom oss til en kafeteria. Vi bestillte noe mat her, Hingsten var noe skeptisk til kvaliteten, og selv om den ikke var den beste, så var den OK.
Nå var det på tide å komme seg til OL arenaen Excel, fordi vi hadde billetter til bryting. The Gill hadde vært på en internettside og printet ut en reiseplan til oss, men den planen innebar mange bytter med kollektiv transport, og siden vi dagen etter klarte oss med kun 1 bytte, var ikke reisen den første dagen den mest effektive.
Mange varme minutter og gåing senere kom vi til Excel. Her måtte kommandør Gill på toalettet igjen, og her var det satt opp en rekke med grønne utendørstoaletter, av størrelse small. Gill så litt skeptisk på det han skulle inn på, men stupte inn og klarte å få døren igjen bak seg. Det kom en del klaging på at det var trangt, men han klarte tydeligvis det han skulle. Da han skulle ut av toalettet igjen stod det en guttegjeng utenfor som fikk seg en god latter, for det var veldig mye styr for Gille å komme seg ut derfra, det var nesten så han rev hele toalettet overende.
Ennå mer gåing måtte nå til, før vi omsider kom til Brytearenaen. Her hadde vi planlagt så bra at vi alle satt i forskjellige seksjoner og på ulike sitteplasser. Holm og Gille klarte å sette seg ved siden av hverandre, mens stalling satt 40 seter lengre unna. Etter at de to første kampene hadde gått, gikk Stallion for å hente seg vann, men fikk ikke lov til dette, men fikk beskjed om at dersom han forlot området, så kom han ikke inn igjen. Så han gikk derfor tilbake og spurte vakta ved blokk 12 om han kunne få komme inn der siden 'his friend' var der, men det var strengt ulovlig, så han måtte rusle til blokk 13 og gå inn der. Da han kom på tribunen, spottet han Gille ca 30m unna på tribunen, med ledige seter ved siden av han, så etter en haug med 'Excuse me', 'Thank you', 'Sorry', så gikk han gjennom en haug med seterader og kom endelig bort til Gille. Holm var som sunket i jorden. Det som hadde skjedd var at Holm hadde gått ut for å handle, uten å få beskjed om at han ikke kunne komme inn igjen, og så stengte de bare inngangene. Så Holm stod utenfor og fikk ingen valuta for de 1000kr han hadde betalt for billetten sin.
Etter siste premiesermoni (brytingen var ganske gjesp overall), så måtte vi komme oss tilbake til the tube. Her var det trengsel av en annen verden, og den norske ambassadør for Nidarø og Selsbakk var nå på eksplosjonsstadiet p.g.a. lavt blodsukker, trøtthet og dehydrering. Etter 2 stasjoner, hopper vi av the tube og kom oss rett inn på en gudsforlatt kafe.
Vi bestilte en stor rett hver, og det tok evigheter før den var ferdig, og da den endelig kom, så luktet den sodomma og gomorra, agurken var en uke gammel, kyllingen var som gummi, kebabkjøttet var uspiselig, og til og med pomm fritten hadde de ikke klart å lage skikkelig. Etter et par smakebiter, så bestemte Hingsten seg for at dette ikke var tilfredstillende fôr, han så med undring på Gille som pinte i seg maten som en uthungret skyttergravssoldat under den andre verdenskrig smatter i seg en rotte halvstekt på lighterild. Holm så ikke ut til å nyte måltidet noe videre heller, og da det var tid for å gå, så ble folka der rimelig betuttet, men som Hellstrøm ville sagt: "Dette er mat for griser, ikke for mennesker".
Mens vi satt der og ventet på maten måtte vi også høre på en tirade fra kommandør Gilberg og hvor fælt og jævlig det var å være i London, at han aldri ville være dit igjen, at det ikke var verdt det, og at han skulle selge bilettene til vektløftingen neste dag, og dra hjem med første fly.
Hingsten prøvde å være diplomatisk og si at: "Vi spiser først, så ser vi etterpå", men fikk i fleisen at han ikke forstod! *Knegg*
Etterpå kom vi oss på 'the tube' igjen og kom omsider til Queensway. Da ble det til at Hingsten igjen gikk alene på en restaurant, og for en restaurant! Fantastisk mat! Iransk/persisk mat av ypperste klasse. Fantastisk. Ved inngangen satt de forøvrig å røykte vannpiper. Haha. Hingsten prøvde febrilsk å formidle hvilke kulinariske delikatesser dette stedet kunne varte opp med, noe som ikke riktig sank inn før The Gill og The Holm motvillig og omsider ble med på samme restaurant neste dag, men det kommer senere i historien.
Tirsdag 07. August 2012
Vi var litt trøtte denne dagen, og kom oss ikke til frokost før 09:30, da var det ikke like morro å være der, for det var fult av folk og maten var noe utplukket. Vi fikk likevel i oss noe mat, og etterpå skulle The Gill og Holm igjen trene, Hingsten hadde mer lyst på en fridag, og lurte på om ikke de også skulle ta seg fri. Men det var det ikke snakk om. The Gill stirret på Hingsten som om han hadde bannet i kjerka, fridag ? Nei, her var det trening på faste dager. Og nå hadde vi det travelt, så det var bare å komme oss avgårde på Genesis Gym. Hingsten overveide om han skulle heller møte gutta på Excel, og droppe gymmet, men bestemte seg for å være sosial og bli med som psykisk støtte likevel.
Da vi endelig hadde kommet oss til området hvor gymmet var, så skulle the Gill ha nok et måltid på restauranten der. Hingsten invendte at kommandøren hadde uttrykt at vi hadde dårlig tid, og hvorfor skulle vi da ha enda et måltid til før trening ? The Gill repliserte at, ja vi hadde det travelt, nettopp fordi vi måtte ha et måltid til før trening. Det gikk ikke ann å trene på kun ett måltid, det hadde han gjort 4-5 ganger i sitt liv, og det ble forferdelig dårlig hver gang, så for å få det optimalt måtte han ha minst to måltider før trening.
Til og med Holm mente vi heller kunne spist mer etter trening denne dagen. Men det var ikke optimalt iflg. The Gill. Hehe.
På Genesis gym traff vi en boler på 2m på vei ut døra som hadde gjort kvartreps på halvmark med enorme vekter dagen før. Han ønskte oss 'a good one', og vi kom snart inn igjen, hvorpå Hingsten igjen la ut for treningen.
The Gill hadde nå sikret seg privat lesse på og av-hjelper, Hingsten. Dette var The Gill svært fornøyd med, og hvis noen vil gi The Gill en julegave, så tør jeg tipse om at en gave fra afrika, en personlig tjener som kan gjøre alt det slitsomme for Gille, ville vært perfekt! For å ikke være politisk ukorrekt, så kan man jo evt. bytte ut afrikaneren med en polakk, eller en værdøling, alt etter smak og behag.
Treningen gikk strålende for Gille, og vi slo også av noen ord med en smolovmann (!) av alle ting, som vi først traff der dagen før, en lettvekter som hadde 260 i bøy og 155 i benk. Veldig hyggelig fyr.
Holm puslet igjen litt på egenhånd, og han likte visst musikken på gymmet svært dårlig denne dagen.
Etterpå ble det samme rutine som dagen før, med lufttørking. Gille som hadde klaget sin nød dagen før p.g.a alt stress og pes, syntes det denne dagen gikk meget lett, og vi hadde i forkant sett på tube-systemet og funnet den korteste ruta. Et lite bytte var det som skulle til, no stress joggedress.
Underveis fant gille ut at han skulle sove litt, og spurte først om jeg hadde kontroll, for å forsikre seg om at alt gikk slik det skulle. Deretter falt han i dyp søvn og snorket som et treskeverk, noe som fikk mange briter til å lee på smilebåndet.
Å komme seg inn på vektløftingsarenaen var smertefritt. Vi hadde igjen her billetter langt fra hverandre. Vi fikk med oss at Steiner holdt på å knekke nakken sin da han mistet kontrollen i rykk, og at Salimi vant med en annen iraner på 2. plass, og en russer på tredje. Hingsten, som alltid er skeptisk til renheten av løfting på høgt nivå, klappet behersket, men hadde vanskelig for å la seg rive helt med.
Holm og Gille mente det var greit å ha fått det med seg, men at det ikke var det helt store. Konkurransen var veldig fort over.
Hingsten ville nå ha med de to kjempene på restauranten han var på dagen før, fordi han syntes maten her var veldig god. Gille var ikke helt lett å overtale, men siden Holm ikke hadde noen formening om hva vi skulle gjøre, så fikk Hingsten viljen sin, og Gille ble svært begeistret for maten, selv om han hardnakket påstod at alt i menyen med ordet 'Kebab' i, ville han ikke ha. Han ville ikke ha noe kebab, jeg prøvde å forklare at 'Kebab' i denne sammenhengen ikke er det samme som 'Kebab' man får i pita i Trondhjem, men det sank ikke inn. Så Hingsten fikk servitøren til å komme og hjelpe Gilberg med å velge noe å spise, og Stallion prøvde vennligsinnet å skyte inn noen setninger her og der for å få det hele til å bli vellykket, men da the Gill endelig hadde fått bestilt, og servitøren hadde gått, fikk Stallion streng beskjed om at kommandøren himself ikke ville ha noe hjelp når det gjaldt matbestilling, slikt var fornærmede må vite. Hehe. Stallion smilte og sa: "Greit, grei, da vet jeg det til neste gang!"
Da maten kom på bordet, fikk imidlertidig pipa en annen lyd. Maten var fantastisk. Dette var både Holm og Gille enig om. I tillegg kom vi i prat med servitøren som fortalte om vanskelige forhold i Iran, og vi fikk også oppskriften på Salimi's naturlige styrkedrikk, men denne kan det være skummelt å gjenfortelle uten kommandørens godkjennelse. Hehe.
Rundt midnatt var vi tilbake ved hotellet. Hingsten kjente på dette tidspunkt at han ville ut og trave, nå var det bare kort tid igjen i London, og det gjalt å utnytte tiden til fulle. Holm og Esszberg ville ikke dra noe sted, så Hingsten tok the tube inn til Picadelly Circus og fant en club. Senere dro han også på nattklubb, og kom travende hjem tidlig på morran til hotellet, noen opplevelser rikere, og svært mye trøttere.
Onsdag 08. August 2012
Da var det hjemreisen. Frokosten denne dagen bar preg av tørre rundstykker. Men vi fikk likevel i oss en del mat. Holm var enormt trøtt og lei denne dagen. Han lengtet hjem nå.
Etter frokost sjekket vi ut, og ba om taxi til tube station. Dette kunne hverken resepsjonsdame eller taxisjåfør skjønne var nødvendig. Men så er ingen av dem 150kg og skal spasere flere hundre meter i solsteiken heller. Der røk femmeren på Expedia-ratingen for hotellet sin del. Hehe. Taxisjåføren var også snurt og viste det tydelig fordi han fikk en så kort tur. Prøvde å reparere det litt ved å gi han 10 pund ved endt tur, selv om turen ikke egentlig kostet mer enn 3 pund, og han påstod at 8 pund var minste takst. Hehe.
Ved t-banen hadde ingen billetter, og Stallion måtte trå til med reisekassen igjen. Vi kom oss til Liverpool Street, og der måtte Holm og Gille inn for å kjøpe seg billetter til Stansted express train.
Vi kom oss til flyplassen, fikk oss et hurtigmåltid bestående av burgere, og kom oss omsider til gaten, flyet var forsinket, og Gille mente at det finnes ikke noe så innefektivt som å fly. Han viftet seg selv med et papirark, og Hingsten foreslo at han burde kjøpt en elektrisk vifte han kunne ha med seg. Noe han påstod han hadde, men at det var en fin ide.
Vel inne på flyet, satt hingsten seg innerst, og kommandør Gilberg ytterst. Det førte til at ikke en levende sjel turte å prøve seg på setet mellom oss.
Etter at flyet måtte kjøre med skråstilt vingeflaps gjennom hele turen pga tre tunge styrkeløftere på ene siden, kom vi endelig til Torp. Her måtte vi vise passet igjen, noe Gillberg syntes var helt unødvendig. På dette tidspunktet måtte Stallion bare rushe for å finne Torp-ekspressen og fikk kun sagt hadet til Gillberg, da Holm var mye lengre bak i køen.
En bra tur, som til tross for noe forvirret planlegging innimellom tross alt var en opplevelse som var greit å få med seg.
Gille påstod han aldri ville på tur igjen, men la oss nå ikke se om vi kan lure ham med på en tur igjen, om OL f.eks. skulle være i Australia eller lignende nære strøk. Hehe.
- Ze Hingst haz spoken
FANTASTISK
