For å ikke ødelegge tråden helt;
Styrkeløft har gitt meg utrolig mange venner rundt om i landet. Sikkert noen uvenner og men det kan jeg leve med
Det er godt samhold mellom de aller fleste styrkeløftere, så miljøet er en viktig faktor for meg.
Jeg har også fått muligheten til å ta trenerkurs arrangert av forbundet. Dette har hatt god nytte av i ettertid og har allerede fått være med som lagleder på Junior Nordisk, Benk VM, veteran EM og diverse NM. I og med at ryggen min ble ødelagt svært tidlig og jeg har slitt med en skulder en hel del, har dette hatt mye å si for min deltagelse i styrkeløft de senere årene (siden jeg ikke er aktiv lengre selv som uttøver).
En annen viktig faktor for meg er det faktum at spriket mellom topp og bunn er lite. Finnes ingen stjernenykker hos noen av dagens landslagsløftere. I styrkeløft kan jeg trene med toppen, selv om jeg er ræva, det kunne jeg ikke gjort i så mange andre idretter. At de beste løfterne er så jordnære og imøtekommende synes i alle fall jeg er veldig morro
Dette gir meg masse motivasjon.
Styrkeløft er svært målbart. Og har du økt i bøy/benk/mark har du blitt sterkere i det daglige liv også. Hele kroppen blir trent bra og fremgangen må du selv sørge for. Alt står og faller på deg selv, så styrkeløft er utmerket for å styrke psyken. Øktene kan være både lange og tunge og som regel trener man alene.
Det krever stor mental styrke å bli en god styrkeløfter. Man må være sta og tolmodig. Svært få klarer å oppnå sterke resultater på kort tid. Så jeg har kjempestor respekt for de som har nådd toppen. Dette vet jeg tar enormt med tid.
Ellers er det bare å støtte seg til innlegg fra blant annet Frontbøymannen, Baliba, m.flere