her i norge må man faktisk bevises skyldig. ikke motsatt =)
Jævlig surt for de som driver f.eks en styrkeløftklubb
at loven er forskjellig i idrett og ellers på doping.
Kan ta eksempel fra min klubb:
Vi driver komersielt gym og alle medlemmene våre er medlemmer av Norges idrettsforbund, dette fordi vi ønske at alle skal kunne testes hos oss.
Siden prinsippet
uskyldig til det motsatte er bevist selvsagt gjelder OG vi har forskjell på loven når det gjelder dopingbruk i idrett og det øvrige samfunnet, oppstår et massivt problem for oss: Vi har ikke lov til å nekte noen å melde seg inn hos oss, uansett om det finnes tvil. I følge loven er det ikke lov. Dersom de er villige til å skrive kontrakt på at de er dopinfrie (selv om de ikke er det, eller ikke har vært det), kan vi ikke nekte dem innpass. Men selvsagt vil vi gjøre det allikevel. Vi Kan jo ikke la noen tvilsomme melde seg inn, ringe Anti-doping norge for å få de testet slik at vi kan kaste de ut i ettertid. Da vil vi få en dom, en dom hvor det står styrkeløfter tatt i doping!
De siste årene er det jo lignende saker som har medført dommer innad i styrkeløftforbundet. Vanlige inaktive medlemmer i styrkeløfterklubber tas på et eller annet mindre potent dopingmiddel, og vi kan lese i VG at en Norsk styrkeløfter er tatt i doping.
Vedkommende som blir nektet medlemskap, på grunn av mistanke, kan jo gå til sak mot oss. Eller akseptere at han er uønsket på grunn av signaleffekten (dersom vedkommende tildigere har brukt o.l.).
Eks: Kanskje ville vedkommende sjanse på at han ikke ble testet, for å sette en rekord og deretter forsvinne.
Dette blir
off-topic, men ønsket å belyse en av årsakene til at man gjerne ønsker likhet i loven mellom idretten og det øvrige samfunnet.
Mer on-topic:
Jeg mener fremdeles at vi bør være forsiktige med å trekke konklusjoner i denne saken. Kanskje vinner Lars Helge og kanskje vinner Friskhuset.
Vi må bare innse at vi ikke har alle fakta i saken.