Skade-seminar, Del4 - Skulderskader og behandling

Behandling

Når det gjelder behandlingen av akutte skader foregår det etter PRICE -prinsippet.

P er for protection, beskyttelse
R står for rest, hvile
I står for ice, ising
C står for compression, kompresjon
E står for elevation, elevasjon

Har man pådratt seg en akutt skade er det viktig av man beskytter området for ytterligere traumer, får på is så fort som mulig for å kjøle ned det skadde området.
Nedkjølingen har to virkninger, den ene er smertelindring, den andre er å redusere blodtilførselen. Samtidig er det viktig med kompresjonsbehandling med elastisk bind. Et elastisk bind som strammes hardt kan redusere blodtilførselen med 95 % i løpet av få sekunder. Deretter kan man elevere det skadde området for å unngå ytterligere hevelser pga ødemer (vannansamlinger). Så trengs det en god del hvile.

Medikamenter

Vanlig behandlingsregime er smertestillende medikamenter og ulike anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) preparater som brukes innledningsvis, gjerne i kombinasjon med fysioterapi. Det er viktig med spesifikk opptrening som er spesialtilpasset den aktuelle skaden.

Smertelindring skjer med preparater som inneholder paracetamol, acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs, non-steroid anti-inflammatoriske drugs. Mange har vel kjennskap til Ibux som kan kjøpes reseptfritt. Den finnes også i gel-form og kan smøres direkte på skadestedet.

Ibux inneholder Ibuprofen og er et NSAID og har både betennelsesdempende, febernedsettende og smertestillende effekt. Zon-gel er også et annet hyppig brukt smertestillende og betennelsesdempende preparat blant idrettsutøvere.
Man kan ved skuldersmerter få en kortisonsprøyte i skulderen og da vil smertene forsvinne for en tid. Meningen er da ikke å fortsette å trene som før fordi man ikke kjenner smerte, men å hvile. Det anbefales minst to ukers hvile etter en kortisoninjeksjon.

Andre smertestillende medisiner er Brexidol, Voltaren og Naproxen og liknende preparater som kan benyttes i kortere perioder i samråd med lege. Disse er spesielt brukt i tidlig fase av en akutt skade.

I sin iver etter å komme raskt tilbake til trening kan mange utøvere ta smertestillende medisiner, eller smøre seg med ibuprofen-gel og så fortsette økten. Dette er ikke den idéelle måten å behandle en begynnende skade på. Slik vil riktignok smertene ikke merkes, men smerter er kroppens måte å si fra at det er en skade på gang og det foregår en betennelsesprosess. Å ignorere kroppens signaler er den raskeste veien til kroniske skader fordi selve betennelsesprosessen vil progrediere. Løsningen er å bruke god tid på å bli skikkelig frisk og så trene seg strukturert opp igjen.

Opptreningsfasen

Opptreningsfasen av behandlingen er kanskje den viktigste delen. Det å komme tilbake til idrett er vel et hovedmål for de fleste, og her finnes det finnes ingen snarveier. Først er det tilstrekkelig hvile og behandling av skaden og deretter er det å trene seg opp igjen som er optimalt.

Etter en skulderluksasjon, altså det å få skulderen ut av ledd, er rehabiliteringstiden på minst tre måneder og man skal ved retur til idrett helst ha tilnærmet lik styrke og bevegelighet som i den andre skulderen.
Man holder skulderen i ro i 3-4 dager før opptreningen så smått kan begynne igjen. De første 6 ukene er det restriksjon på utadrotasjon over 0 grader og abduksjon over 90 grader.

Faren for å få gjentatte skulderluksasjoner er økt og dermed øker også faren for nerve- og karskader på sikt.

Ved rehabiliteringen legger man derfor vekt på bevegelighet, muskulær balanse, nevromuskulær kontroll og styrke. Behandling hos fysioterapeut kan være nødvendig. Etterhvert går man til idrettsspesifikke øvelser.

Her er det ikke meningen å pushe seg selv mest mulig men å trene med lett belastning og mange repetisjoner og ha god kontroll over bevegelsene.

Denne tilstanden er som regel ingen hindring for å være i fullt arbeid eller drive med fritidsaktiviteter. Det er først når pasienter ikke tolerer de subjektive besvær instabiliteten gir at man vurderer en operasjon. Man kan sy fast visse strukturer og stramme opp leddkapselen og de glenohumerale ligamenter dersom det er tilrettelagt for det.

Opptreningen av multidireksjonal instabilitet krever en langvarig og målrettet rehabiliteringsprogram. Pasienten bør tas ut av idretten som har ført til skaden, og få tilstrekkelig hvile i flere uker og til og med måneder. Opptreningen kan baseres på tøying av bakre strukturer, styrketrening av rotator-cuff og skulderblad-stabiliserende muskulatur, samt forbedre den nevromuskulære kontrollen av skulderkomplekset. Etter 20 uker kan man starte kasttrening og annen idrettsspesifikk trening.

Behandlingen av frossen skulder tar lang tid, så mye som ett til to år! Tilstanden vil heles spontant. Det er et godartet forløp og hjelp til smertelindring, holdningsøvelser og avslappingsøvelser for nakkemuskulaturen kan ha viss betydning. Etterhvert vil skulderen 'tines' opp igjen, men det kan som sagt ta opp til to år.

Forebygging

Har man først pådratt seg en mindre skade eller ønsker å være skadefri, er det viktig med forebyggende tiltak hver gang man trener:

- god oppvarming
- trene under smertegrensen.
- ta alternative øvelser som ikke utsetter den skadde strukturen.
- trening med hantler er å foretrekke da det også trener opp mange av
støttemusklene omkring.
- trening av antagonister. Få igjen balansen i ethvert ledd.

Når leddbånd har blitt strekkskadet (ikke den kontrollerte utstrekkingen som gjøres i etterkant av treningen, men en akutt strekk ved uhell), ligger behandlingen i å trene opp støttemuskulaturen rundt.
Styrker man musklene som utgjør rotator cuff, styrker man altså samtidig skulderleddet. Da er det best å trene de bakre musklene som supraspinatus, infraspinatus og bakre deltoideus. I likhet med m. teres minor og m. subscapularis. Alle de er lokalisert rundt og bak skulderleddet og utgjør som tidligere nevnt rotator cuff. (Se del II av skadeseminaret for ytterligere info om rotator cuff.)

Øvelser som er gode på dette er stående skulderrotasjon både inn- og utover slik som vist på figur 1.

Bakre deltoideus trenes på mange ulike måter. Stående sidehev i et cablecross apparat er veldig god til dette formålet.

Det finnes også en egen spesialtilpasset rotator cuff støtteapparat som er et godt hjelpemiddel ved opptrening. Med denne får man støtte til å trene de viktige musklene som vil forsterke og stabilisere det viktige skulderleddet.

Uttøying

For å rekapitulere: man unngår skader ved å være godt oppvarmet i det aktuelle leddet, trene med vekter som man klarer å håndtere og løfte kontrollert uten å rykke. Det er også viktig å belaste sidelikt og jevnt hele veien.

Det har også vist seg at det er en fordel å trene seg ned igjen ved å ta lette bevegelser i etterkant av treningen. Slik går pulsen og blodtrykket ned tilbake til det normale og samtidig fjernes melkesyra og avfallsstoffene og man får bedre blodgjennomstrømning og gjenoppbyggingen og tilbakehentingen begynner raskere.

Etter endt økt er det viktig for leddutslaget og bevegeligheten at man tøyer litt ut. Det er vist veldig mange gode effekter av streching. Det fører til at man minsker spenninger i muskler og dermed også leddene. Man får økt bevegelighet og ettergivelsen i muskulaturen øker. Det øker også blodsirkulasjonen og melkesyreomsettingen i muskler og bindevev og slik minsker dermed skaderisikoen. Økt bevegelsesutslag fører til at man klarer å kontrahere musklene en lengre strekning. Det er veldig avstressende og beroligende, utskillelsen av stresshormoner minker, blodtrykk og pulsen synker også.

Tøying av skulderleddet er faktisk noe komplisert og det finnes relativ mange gjennomføringsmetoder. Det viktigste er imidlertid å huske på at det må foregå rolig. Streching skal ikke innebære smerte og skal foregå i minst 20-30 sekunder. Den vanligste metoden er å holde armene bak, enten på en ribbevegg eller at en partner holder de.

En liten digresjon til slutt: uttøying har svært lite å si for hvorvidt man er stiv og støl dagen etter. Uttøying og streching skal hjelpe med å øke bevegeligheten til et ledd og strekke bindevevet rundt en muskel, ikke mot stølhet slik mange feilaktig tror. Det er klart at man indirekte kan merke litt mindre stivhet fordi ved å tøye ut forbedrer man blodgjennomstrømningen og slaggproduktene og melkesyra fjernes noe lettere, men primært er uttøying et verktøy for å hindre bevegelsesinnskrenkning.