Ja da var årets NM over.
Jeg har slitt med kvalikkravet i mange år og havnet på 575 kg totalt på hver stevne jeg har stillt på.
I fjor bedret dette seg betraktelig og med en pers på 642,5 kg var vel saken biff da kravet er 585 kg.
Jeg har trent i 22 uker nå målrettet mot NM, med stort sett utstyrsøkter hver mandag i bøy (bind hver mandag og drakt annenhver).
Har gått ut fra oppkjøringsprogram som jeg har hatt stor suksess med før.
Jeg har heller ikke slitt med noen form for sykdom på nesten 15 mnd. Ikke en gang forkjølelse har jeg hatt.
Så sånn sett så har vel oppkjøringen vært opptimal.
Trente mengdeprogram før oppkjøringen og jeg har aldri vært bedre rustet til å ta fatt på et oppkjøringsprogram eller. Rawstyrken har vært fantastisk bra til meg å være så dette måtte bare bli en suksess.
Begynnte ganske tidlig å kjenne et fraværende trykk på oppkjøringsprogrammet. Spesielt begynnte jeg å slite i bøy. På mengdeprogrammet tok jeg en lett singel på 180 kg med fin teknikk og belte. Hadde nok klart 2 til der hvis det har stått om så. Derfor la jeg lista etter en max på 182,5 kg på oppkjøingsprogrammet. Og ettersom jeg skulle kjøre alle de tyngste settene med surringer burde ikke dette by på noen problemer av noe slag. Jeg har tatt en grei rep på 200 kg med bind like før oppkjøringen startet.
Benken kjørte jeg akkurat det samme programmet som jeg brukte mot RM på Røros. Der perset jeg med 7,5 kg. Alle vektene var en lek for meg da. Nå trente jeg etter de sammme belastningene som i høst, men nå var det tungt, skikkelig tungt.
I påsketiden så fikk jeg meg en jævel i ryggen når jeg hadde en hosteføyke. Den jævelen har vært der å plaget meg slik at jeg ikke har fått trent skikkelig etter påske.
Markløften min har vært helt kanonbra siden i fjorhøst og har hatt en oppadgående kurve, men ryggplagene mine har hemmet meg såpass at jeg ikke har fått trent mark på opptil 9 dager. Jeg har vært litt nærvøs for at formtoppen skulle komme før NM.
Jeg har også vært til behandling jevnlig i det siste for ryggplagene og har blitt bedre, men blir skikkelig stiv i ryggen hvis jeg sitter for lenge i ro.
Men har man meldt seg på en konkurranse så må man stille synes jeg, ihverfall prøve. Så jeg prøvde på lørdag.
NMdagen! Stod opp ganske tidlig slik at jeg skulle klare å få på meg sokkene i tide. Var skikkelig stiv i ryggen, men fikk tøyd såpass mye at jeg syntes jeg ble bedre utover dagen.
Veide inn på 91,9 kg, noe som jeg var litt nærvøs for å ikke klare. Var redd jeg var under 90 kg. Jeg har slitt med matlysten siden påske fordi ryggen ha vært til tider helt jævlig. Men vekta var grei den.
På oppvarmingen syntes jeg det gikk ganske greit og jeg bestemte meg for å satse på løfting da ryggen virket ganske fin og smidig. Tok mange reps på 60 kg, flere sett. Så noen reps på 110 kg og 120 kg. Tok en rep på 140 kg. Den var grei. Ingen smerter. På med drakt og bind, så 195 kg. Greit løft.
På plattingen hadde jeg bedt om 210 kg som i seg selv var en grusom vekt når jeg løftet av. Har de feillastet tenkte jeg? Fikk nedsignal og bøyde. Nede i bunn så kjente jeg det murret i ryggen og for med så hørtes det ut som murringen skulle jome ut i hele salen, men det var ingen andre som hørte den (heldigvis). Selv om avløftet var tungt så var selve reisingen latterlig lett. Har hadde jeg hatt mye mere å gått på kjente jeg og jeg fikk 3 - 0 godkjent. Høynet til 230 kg, men valgte å stå over 2. forsøk om håp om at ryggen skulle bli bedre. For murringen var skaden som rev seg opp igjen.
Ryggen ble skikkelig stiv og ekkel nå. Ble så jeg droppet siste forsøket også, noe jeg ikke angrer på i ettertid.
Benken gikk egentlig greit mtp. oppkjøringen der jeg har bommet omtrent på hvert eneste draktløft.
145 kg var et maxløft. Jeg slo Bente og tangerte Inger.
(tenk å være like sterk som en verdensmester) 
Markløften senket vi inngangsvekten fra 240 kg til 220 kg for å skåne ryggen. Jeg ville ha et godkjent stevne når jeg først har rotet meg helt dit.
220 kg var latterlig lett. Ingen motstand overhodet. Ryggen ble heller ikke noe værre så jeg satset på 260 kg som jeg mente skulle være et greit 2. løft. Jeg gikk så til de grader tom for energi rett før 2. løftet, men med frisk mot så satte jeg alle kluter til og dro. Vekte gikk greit opp til knærne, men bråstoppet der. Hva i h... tenkte jeg. Jeg slet og jeg slet, men den ville ikke komme høyere. Hadde den kommet seg 2 cm lenger opp hadde den kommet helt opp, men nei. Bom. 3. forsøk var bare et halvhjertet forsøk og jeg ga meg der. Totalt tom for energi og med et resultat jeg ikke liker. Vond rygg.
På banketten hadde ryggen blirr så stiv og vond at jeg knapt greide å sitte ordentlig. Fikk meg en voltaren som hjalp meg litt over natten og utover neste dag når jeg skulle hjelpe Hans.
I skrivende stund er ryggen bedre, men langt fra bra. Jeg har gått i tenkeboksen nå for å finne ut hva jeg vil. Det frister ikke med flere stevner for min del når jeg aldri klarer å få noen form for klaff. Alltid kommer det et eller annet i veien som forhindrer et fint stevne for min del. Jeg har trent så målrettet mot NM nå og jeg har forsaket og ofret så mye for å bli best mulig til dette stevnet. Nå skal jeg bare ta det med ro og trene kondisjon i sommer for å bli kvitt mange vondter og komme meg på rett kjøl igjen. Så jeg får se til høsten om lysten er der eller om jeg skal bli en rollerblader på fulltid. Der har jeg sjanse på jakte rekorder hvis jeg går inn for fullt. >
Jeg er ikke skuffa, men mest lei meg nå. Føles som man går på jobb uten å få betaling for alt arbeidet man har lagt ned.
Ellers synes jeg de andre i klubben gjorde en helt fantastisk innsats i hælga.
Den største prestasjonen var det Jon Arne som stod for. For en
arbeidskapasitet sier jeg.
Ingen hjelpere i hele Norge er i nærheten av det han klarer å prestere. INGEN!!
Takker Ulefoss AK for et fantastisk stevne og arrangement.
