Har mimret og fortalt om treningen min opptil flere ganger og sannsynligvis fortalt det på forskjellige måter hver gang, men nå fikk jeg impuls om å gjøre det atter en gang.
10 år med trening
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg løftet min første vekt, og ikke datoen på bilene ble tatt, men jeg husker godt tilbake fra hvordan det var å begynne. Uviten, nysgjerrig og gira på å få muskler som de tøffe gutta på tv begynte jeg ivrig i slutte nav barneskolen og begynnelsen av ungdomsskolen med en 4kg hantel jeg kjøpte på g-sport i Asker. Tok både 100 og 200 repetisjoner i ?bicepscurl med begge armer? med denne hantelen, noe jeg faktisk ikke er sikker på at jeg vil være i stand til å klare den dag i dag.
Etter måneder og år med pullups i trappa hjemme, pushups på gulvet og intens bicepscurling fikk jeg til slutt penger til å kjøpe meg litt mer utstyr. Konfirmasjonen var gjennomført og det var ingen tvil om hva pengegavene skulle gå til.
Innkjøp av både Chuck Norris sin fantastiske Gym 2000, benkpress, situpsbenk og curlstang ble kjøpt inn. Gym 2000 har jeg forøvrig til salgs om noen er interessert!? Hehe! :-)
Med null coaching, veiledning eller hva det måtte være gikk det som det måtte gå, ihvertfal sånn ca. Når jeg tenker meg om så er det egentlig ganske rart at det faktisk aldri gikk skikkelig galt.
Benkpressen ble flittig brukt med gjerne 5x20 repetisjoner på en gitt vekt gjerne hver eneste dag, Gudene må eventuelt svare på hvorfor, men jeg så for meg at det var bra trening, om ikke annet så var det fantastisk morro!
Hadde en fin benspark funksjon på kanten av benkpress stativet som ikke ble fullt så mye brukt, men jeg husker godt en del ganger hvor jeg og et par kompiser hadde konkuranse om å klare flest repetisjoner her, for så etterpå gå ut og prøve å hoppe, haha!
Skjønte ikke helt den gangen hva det var som skjedde, men problemer med å gå i flere dager etterpå hadde vi ihvertfal, og morro var det uansett!
Med tiden så var ikke dette såkalte hjemmegymet ikke bra nok lenger og jeg avanserte naturlig nok over til SATS i Asker. Aldersgrensen var 16 og de var strenge på det så jeg fikk ikke lov til å begynne før, selvom jeg prøvde på det. Dagen jeg fyllte 16år var det rett ned på SATS og starte medlemskap.
Heldigvis gav litt oppfølging meg et litt mer fornuftig treningsprogram enn det jeg selv hadde ?komponert?. Jeg hadde vel strengt tatt ikke komponert noen verdens ting, jeg bare løftet stengene så mange ganger jeg orket for så gjenta så mange ganger jeg gadd uten annet i tankene enn noen store muskelkarer fra TV og sånn. Må selvfølgelig nevnes at Rocky Balboa (Sylvester Stallone) var den største motivasjonen med godt følge av både Hulk Hogan og godeste Arnold.
Alltid vært litt for glad i å prøve ut ting selv, eller leke med vektene som jeg liker å kalle det, så ekstremt strukturert med å følge foreslåtte programmer var jeg ikke. Men jeg jobbet meg kontinuerlig oppover med noen tips og triks i bakhodet som jeg lærte underveis. Heldigvis har jeg alltid vært opptatt av teknikk, noe jeg regner med at er hovedgrunnen til at jeg aldri har pådratt meg noen alvorlig skader.
Fra å kjøre 20 repetisjoner på 40kg uten å klare 50kg en gang i 15-16års alderen økte jeg etterhvert til å klare både en og fire repetisjoner på 80kg. Og før jeg viste ordet av det hadde fyllt 18 år og klarte 100kg, med en kroppsvekt på ca 65kg. Tre-fire mndr senere klarte jeg jaggu meg å jukke opp 115kg også på samme kroppsvekt, men etterhvert innså at den siste tidens fremgang kun skyldtes en fremragende god rumpeløftteknikk. Fikk heldigvis litt fornuftig oppi huet og måtte nøye meg med å ligge på rundt 100kg en god periode med rumpa i benken til teknikken satt sånn någenlunde slik den skulle. Så til alle dere tullinger der ute som ikke mener rumpeløft har noe for seg, finn dere en annen hobby, strikking eller no.
Enda flere år gikk og jeg var fortsatt ikke lei, det ble faktisk morsommere og morsommere. Faktisk ble jeg så hekta at jeg ærlig talt ikke tenkte fornuftig for fem flate øre en periode. Fremgangen i benkpress stoppet fullstendig opp på ca 120kg og der stod jeg dønn stille i over 2 år. TO ÅR uten fremgang når man er i sinbeste treningsalder er skandaløst. Jeg økte vel og merke i andre øvelser, men alikavel.
Med tiden tok jeg meg etterhvert litt utdannelse innenfor trening samtidig som jeg leste meg litt opp på ting som var publisert på internett og fortsatte jakten på tips og triks ellers blant folk som hadde erfaring. Heldigvis fikk jeg litt mer forståelse for hvordan kroppen og trening fungerer og klarte etterhvert å presse grensene videre. Jeg syntes vel og merke det var morsomt å løfte vekter, men selv jeg syntes det er begrenset hvor morsomt det er å løfte samme vekten tusen ganger, selvom jeg til tross for det bokstavelig talt gjorde det i starten.
Tiden har gått fort, veldig fort, egentlig så klarer jeg ikke helt å se meg tilbake og tenke at det faktisk har gått 10 år, men jeg har vel egentlig ikke noe annet valg enn å slå meg til ro med at sånn er det nå bare. Med all verdens personlige trener og veiledning i starten er det klart ting ville kunne vært betydelig bedre både styrke og utseendemessig, men jeg ville samtidig ikke da kunnet fortalt idiotisk historier fra dårlig treningsøkter. Tror ingen klarer å la være i å spekulere i om hvordan ting kunne ha vært, men å bruke for mye energi på det vil nok i alle tilfeller kun være destruktivt.
Nå sitter jeg her da, feit og gammel og ser tilbake på treningen og livet og de erfaringer det har gitt meg på både godt og vondt. Ville jeg gjort det igjen? VISST FAEN!... men kanskje gjort et forsøk på å skaffe litt profesjonell veiledning på et tidligere tidspunkt... :-)
