Hei! Jeg lurte litt på forumets tanker rundt det å vise respekt ovenfor en handicappet motstander i en kampsport?
Når jeg gikk i fekting var det faktisk 3 stk med CP(?) i deler av kroppen. Han ene hadde helt fin høyreside av kroppen, bevegde seg fint, så bevegelseshemmingen hindret han ikke despor i fekting og det var ikke noe problem. Han andre var såpass ung at det var aldri noe issue, men han tredje hadde det problemet at hver bevegelse han gjorde så ut som om den gikk i slow motion, ikke akkurat optimalt i fekting.
Det hendte mer enn en gang at jeg måtte gå mot vedkommende i kamp på stevner av ulike størrelser. Jeg pleide å gjøre kort prosess, behandle han som en hvilken som helst annen motstander og ta alle poengene kjappt og effektivt. I 15 poengskamper fikk jeg av og til dårlig samvittighet, fordi hele greia var så pointless. Spesielt når dommeren spurte om vi bare ville skippe de obligatoriske pausene hvert 5. poeng var litt nedverdigene, da det egentlig bare var "start" stikk "start" stikk "start" stikk osv.
Når jeg tenker tilbake hadde det kanskje vært mer fair å prøvd å dratt ut kampene, men på en annen side hvis jeg hadde hatt en impairment ville jeg sett på det som nedverdigene om motstanderne mine gjorde seg dårligere enn det de er (tror jeg)(I dont need god damn charity
)
Nå tenker jeg hypotetisk i en annen mer fysisk kampsport enn fekting da.
Er det meningen at man skal gå fullt ut mot motstanderen for å vinne raskt og reint, eller skal man iscenesette en "gjevn" kamp først?