Einar, du løfter jo low bar og godt foroverlent i bøy. Har også løftet sånn i mange år og føler jeg tjener en del kg på det. Men har skuldertrøbbel nå og low bar gjør ikke saken bedre. I tillegg har jeg fått vondt i hånda min (tror ikke det er fra bøy, men det gjør vondt under bøy). Vurderer å gå over til high bar. Kommer vel an på løftestil, men hvor mye taper man generelt på high vs low bar? Hvor mye taper du?
Low bar med tunge vekter er ikke for alle, nei. Det er ubehagelige greier som kan gi mange skader. Jeg har kjent på de fleste tror jeg, men har mine triks for å overkomme dem. Når du løfter lowbar, har du albuene rett tilbake eller rett under stangen? Har du tommel-løst grep eller har du vanlig grep (slik som ved godkjent benkpress)?
Hvis jeg, uten trening på highbar, nå plutselig skal begynne med dette igjen så kanskje jeg taper ca. 20 kg. Jeg har imidlertid hatt økter for et par år siden der jeg i en highbarøkt har følt at jeg hadde kunne gjort 300 kg i highbar. Og hvis den følelsen stemte så hadde jeg nok ikke dag kunnet gjøre mere med lowbar.
Min historie med knebøy er litt spesiell. Hvordan jeg trente knebøy fra 1994/1995 til 1998 er jeg ikke helt sikker på, men etter mine kneskader og bevisstgjøring av teknikk som da måtte skje da jeg begynte på KK-67 i mai 1998 ; da perfeksjonerte jeg "knær over hæl", mitt viktigste prinsipp i knebøy, og ble sagt å være en tro kopi av Ed Coan stilmessig. Jeg hadde nok stangen da på samme plass som jeg har nå, altså en lowbar-variant.
I 2003 eller 2004 så la jeg om til highbar fordi "vettø, vettø... se Asbjørn Randen...", Olaf Dahl rapporterte om denne "pene" teknikkens popularitet og høyeste anbefalinger fra Dietmar også mtp. utnyttelse av utstyret. Teknikken ble nesten som en åpenbaring for meg. Det å ha stangen høyt føltes svært naturlig ut for meg. Eneste negative var at jeg krummet øvre del av ryggen, men det brydde meg ikke stort at skjedde. Jeg brukte krummingen som endel av teknikken. Framgangen ble veldig bra på denne tiden. Det var en blanding mellom skifte av teknikk og bruk av mengdetreningsprogrammet til Dietmar. Mengdetreningsprogrammet som ligger ute på styrkeloft.no er det beste treningsprogrammet jeg har trent, dvs. det som har gitt beste resultater for meg, for knebøy. Jeg trente det flere ganger på rad og økte hver gang. I oktober 2005 gjorde jeg 3x250 kg i bøy med highbar. Dette var med vekter og stang som jeg første gang gjorde 300 kg i bøy. Det skulle senere vise seg at stang var litt lettere enn 20 kg (og myk) og alle vekter var litt lettere enn det som sto på, så det var i praksis ikke like tungt som det vi trodde ; men framgangen var uansett veldig bra.
Denne 3x250 i bøy ble nesten min bane. Alt jeg gjorde videre ble sammenlignet med dette settet og den styrken jeg fikk da jeg plutselig stormet framover i bøy. Jeg klarte ikke stort mer enn dette 4 år senere. Og det var da jeg, etter endel mas fra Sturla Davidsen, ga lowbar en sjanse igjen og oppdaget at jeg her hadde et nytt potensiale. En av de største grunnene til at jeg ga varianten en helhjertet sjanse var at jeg visste at highbar gjorde at jeg krummet øvre del av ryggen. Og det var som regel denne krummingen som på de tyngste vektene gjorde at jeg bommet (selv om den også ble brukt med hell når jeg ikke bommet så og si). Teorien min var derfor å legge stangen under der jeg begynte å krumme ryggen, da ville vel ikke ryggen krummes? Så maset til Sturla og min egen teori ga umiddelbar effekt. Jeg følte jeg kunne lasse på vekter uten at jeg krummet ryggen slik som var mitt svakeste punkt tidligere. Nå kunne jeg bruke musklene som aldri følte de fikk nok juling ellers. Jeg kunne presse og presse og det var først hvis lårene ikke var sterk nok at jeg bommet, ikke pga. noe annet. Jeg hadde 272,5 kg i pers med highbar da jeg 3 uker etter å ha gjort 300 kg med lowbar med "jukse- stang og -vekter" gjorde 280 kg på stevne i februar 2010. Hadde jeg ikke gjort 300 kg tre uker tidligere så kunne jeg muligens ha gjort 285-290 kg på dette stevnet. I oktober 2010 tok jeg 300 kg og i oktober 2011 tok jeg 310 kg. Jeg mener at jeg var god for 312,5 kg, syk, i oktober 2012 og TROR jeg var i 320 kg form for 3-4 uker siden.
Forskjellen på highbar og lowbar er for meg, bortsett fra ryggkrummingen som jeg unngår på lowbar, at jeg er eksplosiv i highbar og seig som et helvette i lowbar. I highbar er det mye lettere å komme dypt og bruke dabben til å sprette opp. Løftet er gratis fra bunn og halvveis. Deretter begynner jobben. Hvis det stopper helt opp så knekker jeg øvre del av ryggen og knekker sammen. I lowbar må jeg virkelig ha mye vekt på for ikke å måtte kjempe for å komme dypt nok. Det er mye mindre del av løftet som blir gratis her. De første centimetrene får jeg som regel ganske gratis, men jeg er ganske langt nede når det tøffeste partiet kommer. Klarer jeg å komme halvveis, imidlertid, til der kjempingen begynner på highbar, ja da er det nesten ingen vekt som stopper meg ; om jeg ikke er så sliten når jeg kommer til dette punktet at all kraft siver ut av kroppen. Det fungerer ikke helt slik nå, men i 2010 og 2011 så pleide jeg å føle at hvis det ble så tungt at stangen stoppet helt opp ved sticking point, ja, da visste jeg at jeg hadde akkurat 20 kg igjen i tanken. Jeg følte meg udødelig og kunne presse gjennom sticking point når som helst uten problemer. Jeg ventet nesten på at stangen stoppet og visste at jeg med letthet ville kunne presse den videre. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, kanskje fordi jeg ikke har så mye reps og supersett lengre, men denne egenskapen med å kunne presse, presse og presse, som om man lå og tok lårpress, fikk jeg vist litt ved 300-kg løftet i oktober 2010, men mest av alt da jeg gjorde 290 kg, mitt tyngste løft i karrieren og objektivt sett et av de råeste løftene jeg har sett noengang av hvem som helst, hehe, på RM i februar 2011. Kommer aldri til å klare et lignende løft igjen tror jeg.