Og MB7 glemmer som vanlig å nevne det faktum at de fleste sykdommer i vårt samfunn kan tilskrives det høye inntaket av mettede fettsyrer. Aterosklerose, kreft i bryst, tykktarm og prostata og ikke minst overvekt, innflamasjonssykdommer i tarm og hud er også sannsynligvis forbundet med både et høyt inntak av fett totalt og et høyt inntak av mettet fett.
Inntaket av matvarer med mettet fett fører til økt dannelse av kolestrolholdige lipoproteiner ( riktig det MB7) , samtidig som at nedbrytningen av low density lipoproteiner ( LDL, de farlige) blir redusert.
Jeg er derimot enig i at folks kosthold består av for mye sukker, men IKKE karbohydrater av den langsomme sorten. Jeg tror heller at cluet er å bytte ut sukker ( i hovedsak sukrose ( rørsukker) med mer flerumetta fettsyrer fra fisk. Ikke sitte å gnaule hvitt metta fett fra dyr.
At de fleste tilfeller av sykdom i vårt samfunn kan tilskrives et høyt inntak av mettet fett er så galt som det kan forbli. For det første spiser vi nesten ikke mettet fett i dagens norske kosthold. Folk har vært vettskremte for dette i snart en mannsalder nå, takket være feilslått propaganda. Etter at de magre produktene og "lett"-utgavene av feit mat fikk stadig større plass i butikkene, har resultatet ikke latt vente på seg: vi har blitt sykere.
Så:
1. Vi spiser ikke mye mettet fett
2. Mindre mettet fett i kosten har gjort oss sykere
Mytene knyttet til mettet fett er ganske enkelt motsatt av virkeligheten. Her er vitenskapen godt igang med å innhente seg selv (nok en gang), men takket være mektige lobbyister i matvareindustrien holdes gamle myter vedlike.
Det er selvsagt flere årsaker til moderne livsstilssykdommer. Sukker kan vi alle enes om er en stor syndebukk, skjønt det er ikke så veldig lenge siden norske ernæringsmyndigheter ikke så det store problemet med raffinert hvitt sukker heller (med unntak av tannhelsa).
Sammen med sukker kommer fint mel som en god nummer to. Igjen snakker vi raffinering, og kun tomme kalorier står igjen.
Mens naturlige og animalske fettkilder har blitt skjøvet av banen, har raffinerte planteoljer gjort sitt inntog. Generelt sett skaper dette en ubalanse mellom omega 3 og 6 (i favør omega 6), noe som bidrar til innflamasjonssykdommene som du snakker om. Tilsvarende skjer ikke dersom man spiser animalsk fett fra beitende husdyr eller vilt, ettersom balansen her er optimal.
Moderne livsstilssykdommer skyldes altså for mye raffinert og bearbeidet mat, for mye karbohydrater og et ubalansert fettinntak. Mange spiser dessuten for lite av gode proteiner. (igjen er den animalske profilen mest gunstig)
Karbohydrater av den langsomme typen - altså uraffinert/ikke bearbeidet - har aldri vært noe stort problem nei. Men hvis dette tar plassen fra viktige fettsyrer, blir det galt.
Du foreslår å ty til flerumetta fettsyrer fra fisk. Sjømat inneholder fett og proteiner av god kvalitet, men sammensetningen er ikke fullverdig. F. eks. mangler marint fett våre to essensielle fettsyrer; nemlig linolsyre og alfalinolensyre. Det forekommer verdifulle undergrupper av disse, f eks. EPA og DHA (i omega 3-gruppen), men fremdeles er ikke fiskefett alene godt nok.
Et annet alvorlig problem med fiskefett er oksidering. Disse flerumettede fettsyrene harskner svært fort, og den beste (eneste) måten å dra nytte av dette fettet på er kun ved å spise helt fersk fisk. (med unntak av moderne fremstilling av omega 3-tilskudd) Hvordan klarte da de gamle innlandskrabbene seg?...
Planteoljer kan heller ikke skilte med noen fullverdig eller balansert fettsyresammensetning innen en og samme plante. Kun animalsk mat kan skilte med alle essensielle fett- og aminosyrer.
Det er dessuten upresist å omtale animalsk fett som mettet fett, og vegetabilsk fett som umettet. Begge kilder inneholder blandinger. F. eks. inneholder animalsk fett ca 50% umettede fettsyrer, mens både kokos og palmeolje inneholder langt mer enn dette.
Selv om mettet fett ikke defineres som essensielt, har det likevel viktige funksjoner i kroppen og virker sammen med de essensielle.
Hvis mettet fett hadde vært roten til alt ondt er det også temmelig pussig at kroppens egen matpakke - nemlig kroppsfett - består av nettop dette. Vi er ganske enkelt perfekt tilpasset å omsette flesk.
Man trenger sannelig ikke grave dypt i ernæringsdebatten for å se at enkelte ting taler helt mot seg selv og er ren vranglære.
