Tirsdag 22.mai 2012
Markløft - klassisk
(1 RM = 280kg, 2 RM = 260kg, 3 RM = 250kg)
3 x 60kg
3 x 100kg
3 x 140kg
2 x 180kg
2 x 220kg
2 x 250kg @ 8.5 RPE
2 x 262.5kg @ 9.5 RPE 2.5kg forbedring av treningspers fra 03.04.2012!
2 x 250kg @ 9 RPE
Benkpress - med kjetting
(3 RM = 155kg)
5 x 20kg
3 x 60kg
2 x 90kg
2 x 120kg
2 x 140kg @ 8.5 RPE
2 x 157.5kg @ 10 RPE
2 x 147.5kg @ 9 RPE
Knebøy - lunge
5 x 20kg
5 x 60kg @ 9 RPE
5 x 60kg @ 8.5 RPE
FINITO
En ordinær dag på jobben. Det som var veldig positivt var at beina føltes som beina til et nyfødt barn. Jeg brukte nemlig Rumble Rolleren i går og den hjalp som bare pokker. Har normalt sett ikke klart å bøye meg ned til stangen i mark uten smerter i lårene når jeg har trent bøy dagen før. I dag var det helt kanon.
Styrkemessig bare okei. Teknikkmessig så klarte jeg meg ganske bra i dag. Veldig fornøyd med første dobbel på 250 men ikke fornøyd med dobbelen på 262.5. Styrkemessig var dette kun en nier, men teknikkmessig ble det en tier. Jeg skriver 9,5 og håper at jeg kan klare å rette opp disse tekniske svakhetene. Det føles meget bra ut nå når jeg står bredt. Jeg må bare venne meg til å strekke ut knærne helt før jeg begynner å skal rette ut på en måte.
I benken traff jeg stativfestet på andre rep på toppsettet. Det var jævlig irriterende men uansett tyngre enn det skulle være.
Utfall ble veldig bra i dag. Ikke topp, men bedre enn i forrige periode hvor jeg klarte å komme meg opp på 70 kg.
På jobben i dag skjedde det noe svært merkelig. Jeg er jo veldig utadvendt og snakker med alle og enhver om alle slags temaer. Det er en person jeg pleier å prate veldig mye med som spurte meg hvordan det var hos PST i går og jeg fortalte velvillig. Vi kom inn på at jeg ikke helt forsto nødvendigheten med å følge opp meg som aldri har lagt skjul på noe og da kom vi også over det faktum at jeg har skrevet at hvis noen virkelig kødder med følelsene mine så kan jeg risikere å drepe vedkommende. Dette er veldig generelt sagt og jeg mener at alle mennesker er i stand til å drepe. Grensen for når dette skjer varierer bare fra person til person. Hos noen er grensen lav, det skal "lite" til, mens for andre er den veldig høy. I dette tilfellet var personen jeg pratet med kategorisk på at den ikke ville drepe uansett og da satte jeg opp et tenkt scenario for å sjekke om hvor grensen til personen lå. Jeg sa: "hvis du har en datter som du ser ligger på rygg og blir voldtatt av en mann, da tar du ikke bare å fiker til han på kinnet og sier at dette må han ikke gjøre? Du tar vel første tilgjengelige stålgjenstand og dundrer løs på personen? (noe som mest sannsynlig vil innebære døden)". Personen svarte at en slik situasjon ville ikke oppstå uansett. Jeg forklarte at dette selvsagt kunne skje selv om det var en grotesk situasjon. Vi ble her avbrutt og personen gikk og satte seg på en romaskin for å varme opp. Etterpå gikk jeg derfor bort til personen og prøvde å spørre om den ønsket å drepe han som voldtok datteren. Da ble jeg møtt med et alvorlig blikk og fortalt at eksempelet jeg kom med var skikkelig dårlig. Jeg måtte være paranoid hvis jeg gikk rundt og tenkte at slikt kunne skje. At jeg i hele tatt kunne tenke denne tanken. Det ble dratt videre mot at hvis jeg tenkte slik så kunne alle menn bli sett på som voldtektsmenn og at menn kanskje overhodet aldri skulle blitt født pga. dette. Jeg ble nesten helt satt ut og forsto ikke noe av hvor dette sinnet og denne retorikken kom ifra. Det var aldri tegn på noe galt da vi sto og pratet og vi har diskutert alt mulig rart tidligere og hvis vi har vært uenige har vi vært enige om å være uenige. En fantastisk diskusjonspartner. Og nå diskuterte vi knapt, bare hadde en fin og hyggelig samtale og så ble det hele plutselig gravalvorlig. Mens jeg sto og hørte på sinnet så måtte jeg fortelle som sant var at jeg ikke forsto hvordan personen kunne bli så provosert da jeg ikke hadde hatt til hensikt å provosere i det hele tatt. Det er noe av det merkeligste jeg har opplevd. Personen fortalte meg at den hadde vært medlem av UFFA og gått med Palestina-skjerf og opplevd å blitt jagd bort av nynazister. Jeg forstår fortsatt ikke hva det hadde med saken å gjøre, men det var vel noe med at personen drømte om en verden hvor alle var snille og gode. Så når jeg stilte et hypotetisk spørsmål som inneholdt noe så vondt som en voldtekt der personen kanskje kjente på følelser som involverte hat så ble det for mye? Jeg vet ikke. Personen begynte i alle fall å gråte og det ble helt vanvittig, surrealistisk og rart. Den så jeg ikke komme i det hele tatt, men jeg sto støtt og fortalte at jeg også ble lei meg når ting ble tatt på denne måten da jeg ikke hadde noen hensikt av å hverken provosere eller presse personen på noen som helst måte. Etter å ha fått roet ned situasjonen så gikk jeg og varmet opp maten min. Det ble en rart stemning og min sinnstemning ble tydelig preget de første minuttene. Deretter kom jeg på det artige faktum at jeg kun én gang i livet har stemt i et valg. Dette var da jeg var 18 år og kunne stemme for første gang. Da stemte jeg på KRF. Jeg gikk bort til denne personen og sa jeg ville fortelle noe morsomt og da fortalte jeg at jeg i møtet med PST fortalte at jeg hadde stemt KRF den eneste gangen jeg har stemt og da fikk jeg heldigvis fram smilet på personen og jeg tror og håper det går bra med den nå.
Sånn er livet.
Takk.
Video:
http://www.youtube.com/watch?v=nFP_Ob0Ms6U#noexternalembed
