2011 Dakota Barbell Power-lifting ChampionshipsEtter igjen og ha totalt forsømt loggen siden Oktober 2010 er det atter på tide og skrive ett innlegg da jeg nettop har vært på plattingen igjen.
Etter stevnepersene jeg satt i Oktober(200 - 150 - 265) har jeg trent ett 7 ukers mengde program, som jeg måtte starte på nytt da jeg ble syk samt at det ble litt fram og tilbake med en del ting, har jeg trent en halv oppkjøring og så deretter en hel oppkjøring. Det ble slik da jeg måtte tilpasse oppkjøringen til dette stevnet og pga at jeg bestemte meg litt sent for og konkurere denne sommeren.
Formen kjentes iallefall bra ut, og jeg var full av trykk og motivasjon da jeg satte kursen fra Grand Forks til Fargo hvor stevnet tok plass. Jeg veide inn på 109.5 kg og var altså perfekt oppspist for 242 lbs klassen(110 kg). Det var en mann som var godt tatovert og som veide i overkant av 130 kg med lav fett% som veide meg inn, mens jeg sto der i bokseren foran ham var det klart at det var tid for homo vitser. Han sa: "I`l be giving you a spot in the squat tomorrow, and I have a special way of spotting", så ga han meg tommelen og og sa "I`l be putting this under your ass and if you dont get it up, I`l shove it up", og deretter illusterte han jokke bevegelser med tommelen, for så og le rått. Homosexuelt ladede vitser er meget populært i USA og da spesielt i miljøer som kan betegnes som litt maskuline, det er vel en kulturell sak.
Uansett, har slitt litt med kne under oppkjøringen og fikk tendenser til smerter som tidligere har forekommet før skade, jeg måtte derfor ta 2 hvile uker fra knebøy under oppkjøringen og målet ble så nedjustert fra 210 til 205.
Har nå ett par stevner under Toro beltet og var en del mindre stressa enn vanlig. Så en elyptical på oppvarmings rommet og tok en 5 minutters oppvarmings økt for og få igang pumpa. Kom en svær mann med hanekam og dødningehode tatoveringer bort til meg og informerte meg om at dette var powerlifting og ikke aerobic, og at hvis det var aerobic jeg hadde tenkt og drive med så måtte jeg finne meg ett annet lokale og holde på. Deretter lo han høyt, og så gikk han.
Etter og ha fått igang pumpa gikk jeg igang med og bøye, tok siste oppvarmings sett med en dobbel på 170 kg og det kjentes ganske tungt, heldigvis hadde jeg nå nok rutine til og være forberedt på at oppvarmingen kom til og bli tung så jeg fikk ikke styrke noia og mistanker om at jeg ikke skulle være i form.
Så var det altså tid for og løfte, jeg hadde satt åpnings vekten til 187.5 og dette løftet gikk meget greit. Mener jeg traff dybden bra og jeg fikk 3 hvite lys. Jeg satt løft nummer to til mitt mål på 205 kg. Da jeg tok avløft kjente jeg at det kjentes ganske tungt ut, jeg gikk ned, traff dybden og var på vei opp igjen. Dette var vekta jeg bommet på da jeg forsøkte i i Oktober. Like før jeg var halveis oppe kjente jeg at det ble galltungt, jeg skalv og måtte virkelig presse det jeg var god for. Fikk noia for at det ikke skulle gå men den gikk opp og løftet var godkjent, herlig!
Så tungt som dette løftet var så besluttet jeg og ikke tar ett tredje bøy forsøk da jeg ikke hadde mye tro på at jeg skulle klare og få opp mere vekt. Fant til min store skuffelse ut at min kamera mann hadde rota til filmingen på 205 bøyen og jeg fikk ikke dokumentert løftet, hvilket selvsagt er meget synd da det nesten kjennes litt ut som om løftet ikke har tatt plass en gang. Hadde også være veldig kjekt og sett filmen for og kunne analysere hvor mye krefter jeg hadde til overs, evt hvordan jeg kan bli bedre teknisk.
Uansett, slikt skjer. Jeg var ferdig med bøy og det var tid for benk. Jeg varmet opp og var klar for ett åpningsløft på 145, dette gikk særs lett og jeg høynet til 155 kg, hvilket er pers med 5 kg. Dette ble ett sliterløft som jeg hele tidden viste at kom til og gå mens jeg løftet. Bomma på denne vekta i Oktober 2010 etter og ha gjennomført 90% av løftet før tricepsene gikk tom før krutt og jeg kollapset. Det skjedde ikke denne gangen og jeg fikk godkjent løft og ny pers.
Jeg høynet mitt tredje forsøk til 157.5. Psyka meg opp bra og fra anlegget dundret det "Destroy Everything", samme sang som ble spilt under 265 marken min i Oktober som jeg brukte 6 sekunder på og gjennomføre. jeg bommer ikke nå tenker jeg, ikke faen. Jeg senket stanga perfekt og venta på press signalet. Det kom og jeg begynte og presse, gikk ganske sakte og jeg følte jeg hadde kontrol på den. Locka den ut og venta på rack signal, for deretter og racke vekta. Til min store skuffelse fant jeg ut at løftet ikke ble godkjent pga at jeg hadde løfta rumpa fra benken. Dette var meget dumt og helt min egen feil, det var så minimalt at man kan knapt se det på filmen men dog var det nok til at løftet ikke ble godkjent. Hadde jeg bare holdt hodet litl kaldere hadde jeg nok klart og holde rumpa nede samtidig som vekta hadde gått opp. Veldig kjipt og tape kg slik.
Nå var det tid for mark. MIN øvelse. Har lenge hatt ett mål om og dra 600 lbs(272.5 kg) og å klare dette var deffinitivt ett av hovedmålene mine på dette stevnet. Jeg varmet knapt opp da jeg allerede var varm, par reps på 100, 1 rep på 140, 1 rep på 180, og en rep på 210 og jeg var klar. Første løft på 245 gikk lett. Så var det på tide og legge på til 270, dette var vekten dietmar programmet var satt til så jeg føllte meg rimelig sikker på at dette ville gå, og det gikk tungt men greit. Deretter la jeg på til mitt drømme mål på 272.5. Psyka meg godt opp og supa inn en god del lukte salt for og bli skikkelig skjerpa. Kjente det med en gang stanga rørte på seg at dette kom til og bli tungt men at dette var MIN vekt. Jeg har aldri bomma på mark under ett stevne og hadde ingen planer om og gjøre det denne gangen heller. Basert på hvordan løftet gikk er jeg sikker på at jeg hadde minst 2.5 om ikke 5 kg til inne, jeg kan dra mark veldig sakte, og det kan se veldig tungt ut, men om jeg ikke skjelver mens jeg drar mark så er det ikke ett maksløft.
De godkjente løftene ble stående på 205 - 155 - 272.5 og 632.5 totalt. Bitter på den benken, hadde det ikke vært for det som skjedde der så ville jeg har gjennomført ett stevne hvor jeg for første får 3 hvite lys på alle mine løft, men men, slikt skjer.
Er stort sett fornøyd med persene, og spesielt med marken, den går av seg selv og øker alltid uansett, litt mere frustrert over bøyen og benken da det later til at jeg må trene en EVIGHET for og ha framgang her. Det tar meg ett halvt år og øke 5 kg i bøy, og jeg klarer knapt og øke 5 kg i benk på ett halvår, selv om persen var 5 kg så vil jeg påstå at den reele styrke økningen var ca 2.5 kg.
Jeg offrer veldig mye for dette, jeg går aldri glipp av treninger og jeg spiser meget bra. Jeg har en del og gjøre og har av og til lite tid men mener likevel at jeg burde ha raskere framgang enn hva jeg har. Jeg må nok gå litt inn i meg selv og finne ut hvordan jeg kan trene bedre, smartere og mer effektivt slik at resultatene kommer litt fortere. Min metode den siste tiden har vært og motta mer eller mindre tilfeldige Dietmar programmer for så og trene dem mens jeg veksler mellom mengde og oppkjørings programmer, og det er mulig jeg må endre litt på dette, muligens skaffe mer personlige programmer hvor mengden og øvelsene er bedre tilpasset meg.
For og komme med en annen ganske interresant historie så vil jeg skrive litt om at jeg hadde en trenings partner under denne oppkjøringen som også skulle være med på dette stevnet. Han har trent vekter lenge men kun bygging, og han konverterte til og trene styrkeløft ca 2-3 måneder før dette stevnet. Det interresante er at han dopet seg metodisk med en god del medikamenter som jeg neppe kan nevne navnet på, men la oss si at det dreide seg om steroider som slik jeg har forstått det kan betegnes som "populære" blant folk som doper seg.
Det var meget interresant og trene med denne mannen pga at jeg kunne oppleve hvilken eventyrlig framngang han hadde, og dette på tross av at han trente som en total idiot, hver eneste dag var maks dag, han peise på med tung dager og bøyde, benka og dro mark til han så mannen med ljåen, blodårene i øynene sprakk nesten etter hver økt. Hadde jeg selv kjørt på slik hadde jeg havna på sykehus pga over trening.
Mannen spiste som en hest og kjørte på med medisin. Han kunne dra 230 i mark en uke, som ett ultra sliter maksløft, for deretter og gjøre det samme med 240 uka etterpå, for så en uke senere og dra 250. Under disse siste 3 månedene gikk han fra og være ganske sterk, til gallsterk og med kroppsvekt på 100 kg klarte han ca 270 i bøy, ca 195 i benk og ca 260 i mark. Nå hadde mannen trent bygging i mange år og hadde nok greit trenings grunnlag men det er liten tvil om at mye av den enorme framgangen han hadde kunne tilskrives bruk av doping middler. Noe han selv også gledelig innrømmet. Jeg pleide og kalle ham en freak mens vi trente pga den enorme framgangen hans kontra min framgang, da pleide han og svare "Freak?? Jeg?? Faen jeg er jo dopa jo!!". Det faktum at han var så åpen med sin bruk av medisin ga meg litt sinnsro da han ikke på noen som helst måte prøvde og sammenligne sine løft med mine.
Ganske interresant hvordan det fungerer i APF/AAPF hvor APF er ikke tested, og AAPF er tested og dopede og ikke dopede utøvere konkurerer på samme stevne. På dette stevnet var jeg eneste mann(med unntak av en dame) som konkurerte i AAPF og under medalje utdelingen fikk jeg meg en liten bonus i den form av at jeg tok første plass i 110 kilos klassen i full power i AAPF og mens jeg mottok første premien annonserte speakeren at jeg var en dopingtestet utøver. Kjentes litt ut som at det fikk publikum til og skjønne nettop hvorfor jeg hadde såpass lite futt i kroppen sammenlignet med mange av de andre utøverne på stevnet, som var fulle av tatoveringer, hanekammer og medisin.
Alt i alt er jeg meget fornøys med stevnet, hadde jeg bare kunnet finne en måte og trene litt bedre og smartere på slik at jeg kan få litt mere framgang enn jeg har hatt den siste tiden hadde jeg blitt glad.
Mål for neste stevne er nå 210 - 160 - 282.5 som blir 650. En gullerot med dette er at den nasjonale AAPF rekorden for mark i 110 kilos klassen er 280 og dette burde være noe jeg har sjans til og slå slik at mitt navn kan ende i en rekord bok. Nå sier denne rekorden ikke så veldig mye annet enn at det rett og slett er ytterst få amerikanere som gidder og konkurere i aapf da apf blir litt heftigere med tanke på at man ikke blir tested men dog så er det jo alltids artig og slå rekorder.
Film(mangler bøy pers):
http://www.youtube.com/watch?v=z0SckVaJP_E#noexternalembed&feature=channel_page