Det kan jo sikkert diskuteres om bodybuilding bør klassifiseres som en psykisk sykdom!. Alle som driver bygging på et høyere nivå lider vel mere eller mindre av megareksi. Så kan man spørre seg; Hva er det som får individer som er døden nær av AAS til å fortsette? Komplekst spørsmål selvfølgelig men jeg tror at mye av det ligger i identiteten ved å være "stor". Man har kanskje ingenting annet i livet, og har forsaket jobber, utdanning, venner og familie i årevis. Når kroppen i så stor grad blir synonymt med ens identitet at det ikke er noe annet som teller begynner problemene. Man har bygget opp en personlighet og en egen verden der man er konge-på gymet og i venneflokken. Alt står og faller på å være størst, sterkest og mest brutal. Da blir det vanskelig å skulle gå ned og bli mindre, svakere og feitere.
Ellers er jeg helt enig i det som sies at nivået nå er blitt så høyt at det er tilnærmet umulig å holde seg i toppen over lengre periode for de aller aller fleste. Det sier også noe om hvilken kynisk organisasjon IFBB er, hvor man i praksis forbruker byggere i det maskineriet som er beregnet for en ting, nemlig å selge kostillskudd.
Er det noe den store "far" Joe Weider ikke bryr seg om så er det de byggerene han til en hver tid har under kontrakt. I forhold til hva byggerene går igjennom er det utrolig lite penger i systemet med unntak av de aller beste 10-15 som til en hver tid er på toppen. Under disse finner man mange tusen knuckleheads som prøver å få endene til å møtes gjennom alt fra muskelarbeid som dørvakt, torpedo og langing av aas, til prostitusjon (eller såkalt one on one wrestling).
Med få unntak er proffbygginga en trist menneskelig affære.
Den der "størst-, sterkest-, best - mentaliteten" er dessverre noe som rammer et stort antall utøvere uansett sport. Det er rimelig nok et nokså stort fall å gå fra å være "KONGE" enten det er på friidrettsbanen, skiløypa, eller i vektrommet, til å bli pingla "Mr. Nobody".....
Alkohol og stoff-problemer hos tidligere toppidrettsutøvere er nok dessverre høyere enn en skulle like...... For kroppsbyggere og styrkeutøvere er det i tillegg sikkert å lett å tenke "just one more shot at the title..."
Og la oss alle innrømme det - det er sikkert ikke kult å krympe - enten en er dopet eller ei........ Merker jo det på meg selv, siden kroppen har vansker med å holde samme nivå som for 10 år siden, at jeg legger inn et par ekstra gir for å holde seg noenlunde ajour med ungguttene...... Uten at jeg ville si at jeg hadde psykiske problemer av den grunn. Vet i såfall om hobbyjoggere som er langt mer "mentale" mht å holde løpetidene sine......
