 Visning av honnørposter for Vaskeball
|
|
Sider: 1 2 3
|
|
31
|
Generelt / Diskutèr artikler / SV: Oversikt over ulik kreatin
|
13. desember 2004, 09:30
|
Kreatin er jo en spennende gren i tilskuddsjungelen, og dette var en opplysende skrift om de ulike variantene det kommer i.
Vedrørende diskusjonen om mengden karbohydrat som bør inntas i forbindelse med trening er det som så ofte motstridende teorier og dette er jo alltid bra. Første steg i jakten på det optimale er jo at vi ser saken fra forskjellige sider. Mine egene synspunkter følger:
Jeg er helt enig med benpressmannen i at man bør ta en shake både før og etter trening. Dette siden den metabolske responsen på den andre shaken er uavhengig av den første og siden en shake før trening har vist seg å være mer effektivt enn en etter. (Vi benytter oss da av Ole Brumm prinsippet. Ja takk, begge deler)
Med Sci Sports Exerc. 2003 Mar;35(3):449-55.
The individual effects of carbohydrate and amino acids are likely dependent on the amount of each that is ingested. Further, prior intake of amino acids and carbohydrate does not diminish the metabolic response to a second comparable dose ingested 1h later.
Am J Physiol Endocrinol Metab. 2001 Aug;281(2):E197-206.
These results indicate that the response of net muscle protein synthesis to consumption of an EAC (essential amino acid-carbohydrate) solution immediately before resistance exercise is greater than that when the solution is consumed after exercise, primarily because of an increase in muscle protein synthesis as a result of increased delivery of amino acids to the leg.
Men diskusjonen her i tråden er vel mer rettet mot hvor store mengder av karbohydrater som er nødvendig. Selv forsøker jeg å legge på ca 100g godis rett etter trening. Siden godis som regel består av 80% karbs blir det da ca 80g karbs (60g glukose, 20g fruktose). Dette er kanskje litt i minste laget for min kropp, men jeg sørger for å dytte på mer mat innen kort.
Sports Med. 2004;34(5):317-27.
Consumption of protein/amino acids and carbohydrate immediately before and after training sessions may augment protein synthesis, muscle glycogen resynthesis and reduce protein degradation. The optimal rate of carbohydrate ingested immediately after a training session should be 1.2 g/kg/hour at 30-minute intervals for 4 hours and the carbohydrate should be of high glycaemic index.
Dermed skulle vel vitenskapen ha sagt sitt. Men det er jo viktig å merke seg at det ikke er skadelig på noen måte å innta mer enn dette, annet enn at man får i seg mer kalorier. Og dersom dagens totale kaloriantall er større enn forbruket vil overskuddet gå til fettinnlagring. Selv er jeg også for å innta litt fruktose etter trening, dette siden fruktose benytter et annet transportsystem enn glukose (GLUT-5). Dermed får man fylt opp leveren med glykogen igjen også, samtidig som man optimerer glykogeninnlagringen i musklene. Dessuten er det en ypperlig unnskyldning til å fortsette med godterispisingen etter styrketreninga.
Med andre ord:
   |
| Honnør gitt av : Baahh, 13. desember 2004, 11:05
|
|
|
32
|
Generelt / Diskutèr artikler / SV: Oversikt over ulik kreatin
|
13. desember 2004, 09:30
|
Kreatin er jo en spennende gren i tilskuddsjungelen, og dette var en opplysende skrift om de ulike variantene det kommer i.
Vedrørende diskusjonen om mengden karbohydrat som bør inntas i forbindelse med trening er det som så ofte motstridende teorier og dette er jo alltid bra. Første steg i jakten på det optimale er jo at vi ser saken fra forskjellige sider. Mine egene synspunkter følger:
Jeg er helt enig med benpressmannen i at man bør ta en shake både før og etter trening. Dette siden den metabolske responsen på den andre shaken er uavhengig av den første og siden en shake før trening har vist seg å være mer effektivt enn en etter. (Vi benytter oss da av Ole Brumm prinsippet. Ja takk, begge deler)
Med Sci Sports Exerc. 2003 Mar;35(3):449-55.
The individual effects of carbohydrate and amino acids are likely dependent on the amount of each that is ingested. Further, prior intake of amino acids and carbohydrate does not diminish the metabolic response to a second comparable dose ingested 1h later.
Am J Physiol Endocrinol Metab. 2001 Aug;281(2):E197-206.
These results indicate that the response of net muscle protein synthesis to consumption of an EAC (essential amino acid-carbohydrate) solution immediately before resistance exercise is greater than that when the solution is consumed after exercise, primarily because of an increase in muscle protein synthesis as a result of increased delivery of amino acids to the leg.
Men diskusjonen her i tråden er vel mer rettet mot hvor store mengder av karbohydrater som er nødvendig. Selv forsøker jeg å legge på ca 100g godis rett etter trening. Siden godis som regel består av 80% karbs blir det da ca 80g karbs (60g glukose, 20g fruktose). Dette er kanskje litt i minste laget for min kropp, men jeg sørger for å dytte på mer mat innen kort.
Sports Med. 2004;34(5):317-27.
Consumption of protein/amino acids and carbohydrate immediately before and after training sessions may augment protein synthesis, muscle glycogen resynthesis and reduce protein degradation. The optimal rate of carbohydrate ingested immediately after a training session should be 1.2 g/kg/hour at 30-minute intervals for 4 hours and the carbohydrate should be of high glycaemic index.
Dermed skulle vel vitenskapen ha sagt sitt. Men det er jo viktig å merke seg at det ikke er skadelig på noen måte å innta mer enn dette, annet enn at man får i seg mer kalorier. Og dersom dagens totale kaloriantall er større enn forbruket vil overskuddet gå til fettinnlagring. Selv er jeg også for å innta litt fruktose etter trening, dette siden fruktose benytter et annet transportsystem enn glukose (GLUT-5). Dermed får man fylt opp leveren med glykogen igjen også, samtidig som man optimerer glykogeninnlagringen i musklene. Dessuten er det en ypperlig unnskyldning til å fortsette med godterispisingen etter styrketreninga.
Med andre ord:
|
| Honnør gitt av : UpAndComming, 13. desember 2004, 09:34
|
|
|
33
|
Kosthold / Kosttilskudd / SV: Hvorfor bruker folk Isolat ?
|
28. november 2004, 19:24
|
Inntar du myseisloat vil aminosyreutskildringen toppe etter anslagsvis 40 minutter, mens aminosyreutskildringen fra konsentratet topper etter rundt timen.
Insulinpeaken etter malto/druesukker topper 15-20 minutter etter inntak, så derfor vil et isolat være å foretrekke siden du aminosyretoppen kommer nærmere insulinpeaken. Men insulin nivåene er jo fortsatt høye en time etter et stork inntak av malto/druesukker, så om dette utgjør noe annet enn akademisk interesse for den vanlige mann er heller uvisst.
Og skal man være en skikkelig feinsmecker er det hydrolysert kasein som topper raskest, med hydrolysert myse tett i hælene. Aminosyreutskildringen fra disse topper etter rundt 20 minutter har jeg for meg. |
| Honnør gitt av : Lasse Christoffersen, 28. november 2004, 19:34
|
|
|
36
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
Så det aller viktigste, GI og II! 
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom  |
| Honnør gitt av : Kent Nillson, 03. september 2004, 22:13
|
|
|
37
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : Down and coming, 24. august 2004, 20:28
|
|
|
38
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : b0rt, 24. august 2004, 19:59
|
|
|
39
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : Bav, 24. august 2004, 18:50
|
|
|
40
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : UpAndComming, 23. august 2004, 23:08
|
|
|
41
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : TheFonz, 23. august 2004, 23:07
|
|
|
42
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / SV: proteiner
|
20. august 2004, 10:05
|
Fedons pasta??? har han kommet med selvimotsigelser NÅ igjen.. " du skal ikke spise brød, men du kan spise MITT brød. Du skal ikke spise ris og pasta, men kan spise MIN pasta"... kemt , er det bare jeg som synes fyren er en brødgjøk? 
Lindbergs teorier er preget av en viss grad av tunnelsyn ved å ene og alene basere seg på den glykemiske responsen fra kroppen, men de har absolutt noe for seg og er et steg i riktig retning dersom man behandler de med en dose kritisk sans og innlemmer de i et mer helhetlig perspektiv.
Selvmotsigelser vil jeg ikke kalle det, siden hans produkter er modifisert slikt at de passer inn i hans teorier. Peonget med Lindbergbrødet og Lindbergpastaen er jo at de er proteinberiket, karbohydrat redusert, fiberberiket og ofte er karbohydratkildene av en slik sort at den glykemiske indeksen blir lavere. Produktene hans er meget bra, men selvsagt overpriset siden de er "merkevare". Ethvert vanlig fullkornsbrød eller fullkornspasta gjør samme nytten.
Konklusjon: Brødgjøk, neppe. Forretningsmann, ja.
NÃ¥r det gjelder emnet:
Gode proteinkilder: Kyllingfilé, all fisk (eksempelvis hermetikkbokser med tunfisk, makrellfile i tomat, fryst sei/torsk), reker, magert kjøtt, skinke, mager ost, egg.
Havregryn er gode proteiner! Men som tidligere nevnt her, også masse karbohydrater. Det samme gjelder bønner og linser. Men har du plass til karbohydratene i dietten er det ingen grunn til å utelukke disse matvarene. Havregryn til frokost er en sikker vinner  |
| Honnør gitt av : Baahh, 20. august 2004, 18:23
|
|
|
43
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : Lasse Christoffersen, 18. august 2004, 12:35
|
|
|
