Jeg synes det på en måte er litt rart at så mange helt forkaster muligheten for at det er en eller annen "intelligens" som står bak eller har medvirket i skapelsen, fordi de argumenterer med at det er så lite sannsynlig.
Enig, i den forstand at sannsynlighetsregning er lite anvendelig på metafysiske begreper.
Uavhengig av hvordan vi ble skapt, hva er sannsynligheten for at vi kan sitte her i dag og diskutere og filosofere om det vi gjør akkurat nå her på forumet?
Sannsynligheten vil være helt og holdent avhengig av hvordan vi ble skapt, så spørsmålet er inkonsistent. I matematisk sammenheng kan du ikke bare ta bort premissene/aksiomene sånn uten videre, da forsvinner hele tallbearbeidingens (i dette tilfellet sannsynlighetsregningens) grunnlag.
Hvis et Big Bang ut i fra intet kunne skape oss og hele universet, hvorfor kunne det ikke da ha vært enda et Big Bang før vårt Big Bang som helt tilfeldig skapet noe som så kunne være med å skape oss?
1. Utgangspunktet for Big Bang var ikke (nødvendigvis)
intet, men
noe som ikke lar seg definere fordi det faller utenfor vårt univers´ tid/rom-begreper (tid og rom innen vårt univers startet med Big Bang).
2. En astronomisk teori går nettopp på at det kan ha vært mange Big Bangs opp igjennom (eksplosjon/implosjon), og at universet derfor har oppstått og gått til grunne og gjenoppstått i sykluser på et visst titalls milliarder år.
Tenk om vi mennesker en gang klarer å skape intelligente livsformer i laboratoriene, og hvor de i sine mini-universer sitter og diskuterer om hvordan livet deres oppstod. Så sitter de og ler av tanken på at noe intelligent står bak: "Haha, så latterlig. Alle vet at det var helt mørkt, og så smalt det skikkelig og så plutselig var vi her".
H