Den muskulaturen som bør styrkes/mobiliseres styrkes ikke, når? I styrkeløftene?
Melkesyre skulle man tro var et godt tegn på at muskulaturen i det hele tatt er i bruk, og dermed positivt i sammenheng med vekstfaktorer-> styrke.
Men det er vel noe i det du sier, motivasjonen må være på plass.. og "styrkeløftknebøy" og sumo-markløft er vel ikke akkurat det mest positive for hele funksjonaliteten.
Hva innebærer forresten "satsingen" din om dagen, får du trent bøy og mark ofte?
Den styrkes ikke så lenge det biomekaniske belastningsmønsteret ikke lengre fungerer slik det engang gjorde og absolutt fremdeles burde. Den muskulaturen man gjerne skulle innervert og aktivert, lar seg rett og slett ikke aktivere optimalt.
Styrkeforholdet mitt rygg-mage, er nå 1:2. Noe som selvsagt ikke er veldig overraskende for meg.
Vil si at Sumo og funksjonalitet korrelerer ganske bra! Pen sumo markløft tyder på en kropp i balanse med god styrke.
Sparer ryggen nokså mye, men på maksimale vekter får jeg ikke helt den korrekte dynamikken gjennom løftet allikevel. Men dette er ikke noe man kan gjøre noe med når man ikke får overføring av nervesignalene til underliggende muskulatur, her stopper mind to muscle koblingene opp og aktivering av høyterskel enheter virker å være sterk redusert. Hvorvidt det samme gjelder lavterskelenhetene vet jeg egentlig ikke, da jeg ikke har trent lav terskel aktivitet med lengre varighet.
Vil du si melkesyreopphopning på særdeles submaksimale vekter for svært moderat antall reps er et sunnhetstegn på muskulatur som aktiveres optimalt? 180 kg i bøy gjør jeg hvilken som helst dag i uken, men å trene tekniske eksemplariske reps på over 60 % av dette har vist seg å være svært utfordrende. I tillegg er det slik at noe over 3 uker med progresjon gir stadige tilbakefall. Her må rygg gjennom runder med aktiv hvile. Erfaringsmessig klarer jeg å komme opp til pre-prolaps styrke anno mars 2004, deretter følger plager. Og som nevnt er motivasjonen deretter en faktor.
Glukose og oksygen transporteres heller dårlig gjennom skiver hvor kjernen har sprukket og har lekket ut å blitt hard, og jeg vil nå ikke si det er spesielt positivt å oppleve en opphopning av melkesyre umiddelbart etter påbegynt aktivitet. Dette er noe som normalt skal skje etter lengre tid under mer kontinuerlig muskelarbeid. At det skjer nær sagt akutt og medfører en umiddelbar stans av aktivitet kan vel neppe oversettes til noe fordelaktig. I alle fall kan jeg ikke si det har gitt noen positiv effekt.
Motivasjon henger forøvrig også sterkt sammen med en gevinst i form av f.eks styrkefremgang. Jeg er på trening stort sett 5 dager i uken og slår nær sagt alle styrkeløftere i alt som har med mobilitet å gjøre og har også en relativt vidt spekter av coreøvelser som jeg mestrer uten videre problem. Det å overføre dette til sportslig prestasjon i f.eks styrkeløft hvor helheten definitivt teller mest og innervering av komplett muskulatur er av sentral betydning, har jeg derimot ikke klart å oppnå. Dette kan ikke si å skyldes motivasjon.
"Satsning" i benk.... :
Du kan gå inn på grafene på NSF siden så ser du hva satsningen min i benk de senere årene har vært.
Eneste øvelsen jeg faktisk alltid har sugd i, nå gjør jeg 232,5 kg @99 kg. Dette krever en enorm satsning fra min side, som du ser tok det meg omlag 3 år å nå 100 kg i benkpress. Nå presser jeg 180 kg. Kan dessverre ikke kalle det "satsning", i benk satser jeg
Er bare ikke bedre. I bøy og mark var forutsettningene gode.
Jeg kan trene bøy 10-15 ganger i uken jeg, null problem. Teknikken kan være eksemplarisk, men dette fordrer at jeg ikke legger på vekter. Noe som selvsagt tilsier at motivasjonen ikke er stor nok til å faktisk gjennomføre dette. Nå trener jeg mark ca. 0 ganger i uken, 1-2 ganger i måneden. Og jeg bøyer opp til 50-70 kg 4-5 dager i uken. Totalt 5-8 sett.
Jeg kan ikke fremlegge komplett dokumentasjon på at den tekniske svikten på treningsvekter i bøy/mark utelukkende skyldes mangelfull evne til å aktivere rett muskulatur, med rett frekvens og med rett timing skyldes prolapsene. Men jeg kan ikke se at noen kan motbevise disse påstandene og nok av dokumentasjon finnes som beviser at både biomekanikk, nevral innervering og belastningsmønstre endres etter en skade. Hvilke nivå man kan ende på i etterkant av skade beror på nivået før skade og treningserfaringen. Jeg skadet ryggen i en stygg ulykke som 20 åring, den gang var jeg primært hobby dranker og discopumper!
Motivasjonen får jeg nok en liten dose av etter Junior EM i juni.