Fitnessbarbie ute av skapet

Hvorfor holde det skjult?

For fire år siden var ikke sporten like godt kjent og tilgjengelig som nå, og min frykt var å bli forhåndsdømt. Det skjer som regel med de som skiller seg ut fra det normale, og det skjedde også med meg. Jeg ville ikke høre eller oppleve noe negativt om valget mitt, jeg ville ikke bli sett med kritiske øyne. Jeg ville bli sett og dømt som et slags muskuløst kunstverk på en scene av profesjonelle dommere, men ikke som Kristine i mitt vanlige liv.

Noen bilder av utviklingen i ukene frem mot første konkurranse:


Poseringene ble øvd på hjemme i stua..

 
.. og sceneformen kom seg sakte men sikkert

Etter 11 uker på konkurransediett så var tiden inne og jeg hadde gjort mitt beste. Med hjertet nærmest pumpende ut av brystkassen og tanker som «hva i helvete er det jeg egentlig driver med» idet jeg får kroppen smurt inn med mørk, seig scenefarge fra topp til tå.

Ingen diettplan, ingen coach, ingen formsjekk. Hår, sminke og negler fikset jeg selv.

Backstage på første konkurransen - Sandefjord Open 2008

Det eneste jeg ønsket var å gjennomføre en konkurranse med hodet hevet, og å kunne se tilbake på det med en viss stolthet over at jeg faktisk hadde gjort noe sånt. Lille flinke piken som alltid hadde fulgt fornuften skulle nå stå på en scene foran mange mennesker i en liten bikini og vise muskler hun en gang hadde vært flau over. Og det gikk over all forventning, både plasseringsmessig og støtten jeg fikk fra familie og venner.

1.plass Sandefjord Open 2008

Slik så jeg ut første gang på scenen, og til tross for nervøsitet ut av en annen verden så var det et fantastisk øyeblikk.

3.plass Oslo Grand prix 2008

Og slik så det ut på scenen i Oslo GP helgen etter. Som dere kan se lukker jeg øynene, og det kjennetegner vel egentlig hvordan jeg hadde det. Jeg prøvde å smile tappert, men jeg var veldig sliten og svimmel denne gangen - hjertet hadde fått nok.


Å få en pallplassering her med så mange erfarne utøvere var derfor veldig stort for meg. Det handlet om mer enn konkurranse og muskler for min del, så utrolig mye mer. Jeg hadde lykkes, i både selvutvikling og selvrealisering.

I dagene etter konkurransene så begynte dessverre ryktene om doping, og det til tross for at jeg noe naivt trodde at jeg kom til å slippe unna. Jeg mente selv at det var åpenlyst at jeg ikke hadde gjort noe slikt med tanke på utseende, størrelse og helsesituasjon - men det var tydeligvis ikke det for enkelte. Jeg visste heller ikke da at det ofte ble brukt doping i forbindelse med deffen, og hvor utbredt det var i denne sporten. Det var nok den korte fartstiden jeg hadde innen styrketrening som var utslagsgivende, kunne jeg virkelig ha klart dette på så kort tid uten hjelpemidler.I ettertid ser jeg at det må være tidenes kompliment, jeg oppnådde noe som virket umulig uten hjelp.

Jeg følte uansett et stort behov for å renvaske meg selv, og for å skrive mer om bodyfitness. Jeg ville få sporten frem i lyset, videreformidle mine standpunkter og hva jeg sto for. Jeg ville rett og slett vise at det var mulig å få resultater uten doping, til noens begeistring - og andres irritasjon.

Bloggen ble opprettet 13.april 2008, i den tiden på blogspot, og planen var å skrive et par innlegg for så å slette den når alt hadde roet seg.

Slik ble det ikke, og jeg hadde flere mål og drømmer i sikte.

Fortsettelse følger i del 3...