5 myter om gluten

1) Glutenintoleranse og cøliaki er det samme

Nei, ikke nødvendigvis. Gluten er en blanding av de to proteinene gliadin og glutenin. Glutenprotein gjør det mulig for gjærbaksten å heve seg fordi gluten danner et nettverk av små vegger som holder gass og vanndamp innesperret i deigen. Gluten fungerer også som bindemiddel i deigen og gjør det lettere å jobbe med. Men å ha glutenintoleranse betyr ikke nødvendigvis at man har cøliaki. Ifølge Norsk Cøliakiforening antas det at det i dag er 7-8 prosent av befolkningen i Norge som ikke tåler gluten og alle disse har derfor en form for glutenintoleranse. Dette kan være cøliaki, mens andre har ikke-cøliakisk glutensensitivitet, noen har Dermatitis herpetiformis, mens andre igjen har hveteallergi. Med andre ord, det finnes flere former for glutenintoleranse og cøliaki er bare én av disse.

2) Får man magetrøbbel av produkter som inneholder hvetemel så har man cøliaki

Nei, det er ikke så enkelt. Det kan virke som at mange selvdiagnotiserer seg selv med cøliaki og at man ikke tåler gluten, fordi man har spist noe som inneholder gluten og har dermed opplevd å få for eksempel magesmerter og fordøyelsesproblemer, uten å faktisk sjekke seg for hva som er den egentlige årsaken til plagene. Men for å få undersøke om man har cøliaki eller ikke så må man til lege og ta en biopsi (vevsprøve) fra tynntarmens slimhinne der man kan se de typiske forandringene for sykdommen. Og som det står nevnt i punkt 1, så kan det også være at plagene skyldes en annen sykdom eller tilstand enn cøliaki. Vær også klar over at gluten ikke bare finnes i hvetemel eller produkter som inneholder hvetemel. Gluten finnes i både hvete, rug, bygg og spelt.

3) Gluten gjør deg feit

Nei, gluten i seg selv vil ikke få deg til å rase opp i vekt. Det kan virke som at mange automatisk kobler det å spise glutenfritt med å være en fin slankekur, men om man går ned i vekt med et glutenfritt kosthold så tenk litt over hva slags mat du egentlig spiser sammenlignet med tidligere. Mange typiske glutenprodukter inneholder typiske «raske karbohydrater», som for eksempel lyst brød, boller, ferdigpizza og så videre. Når man bytter ut slike produkter fordi man ønsker å styre unna gluten så velger man kanskje flere matvarer og produkter som inneholder mer protein og mer av de «langsomme og grove karbohydratene», samt flere av de gode fettsyrene. Og som dermed bidrar til et mer stabilt blodsukker og en bedre metthetsfølelse som varer lenger. Dette kan da føre til at man totalt inntar færre kilokalorier enn det man gjorde før og at man ligger i et energiunderskudd som igjen fører til en vektnedgang. Det er ikke slik at bare man fjerner gluten fra en matvare, så fjerner man flere hundrevis av kilokalorier.

4) Har man glutenintoleranse så kan man ikke spise brød og spagetti

Joda, det finnes glutenfrie alternativer til «typisk glutenmat», som for eksempel glutenfri melblanding, glutenfritt brød og glutenfri pasta. I tillegg kan man fint også lage sine egne glutenfrie varianter av for eksempel brød, pizzabunn, kaker og annet bakverk.

5) Glutenfrie produkter er sunnere enn andre produkter

Både ja og nei. Det finnes selvfølgelig mange «vanlige» matvarer som er naturlig fri for gluten som er et mer næringsrikt og sunnere valg fremfor matvarer som inneholder gluten. Men når det gjelder glutenfrie produkter sammenlignet med lignende produkter som inneholder gluten, så er det ikke noen automatikk i at bare fordi noe er glutenfritt, så er det sunnere. For eksempel er det veldig mange glutenfrie bakeriprodukter som inneholder lite fiber og har et høyt innhold av raske karbohydrater. Og tradisjonelle kornprodukter og matvarer som inneholder gluten er også viktige energikilder for mange som trener mye, i tillegg til at det er en viktig kilde til blant annet B-vitaminer og jern. Så om glutenfrie produkter er sunnere enn andre produkter avhenger dermed hva man sammenligner det med, og selvfølgelig, har man cøliaki eller en form for glutenintoleranse så vil jo glutenfrie produkter være det naturlige og beste valget.

Fakta:

Cøliaki
Dette er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kosten svekkes. Sykdommen er kronisk. Det vil si at personer som har fått diagnosen må unngå å få i seg gluten resten av livet. Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Mens cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, reagerer man på gluten med andre deler av immunsystemet ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet har man mange av de samme symptomene som ved cøliaki - som periodevis/langvarig diaré, oppblåsthet, påfallende tretthet, uforklarlige magesmerter, luftplager etc. Men, det dannes ikke IgA antistoffer mot enzymet anti-transglutaminase-2 (TG2) i tynntarmen, tynntarmens slimhinne blir heller ikke betent og tarmtottene er normale og ikke redusert som ved cøliaki. Tilstanden kalles derfor ikke-cøliakisk glutensensitivitet og ser ut til å være mye vanligere enn cøliaki. Den kan muligens omfatte så mange som 5-7 prosent av befolkningen.

Hveteallergi
Hveteallergi rammer omtrent 1 prosent av befolkningen. Hveteallergi kan være både en matallergi og/eller en kontaktallergi, og det er proteinene i hveten man reagerer på. Det kan være en kryssreaksjon med gresspollen og symptomene er oppkast, diaré, kolikk, utslett eller pustebesvær. En uvanlig variant er IgE-allergi mot et glutenprotein som heter gliadin omega-5. Disse pasientene får ofte anstrengelsesutløste anfall (faller sammen eller astma) etter å ha spist glutenholdig mat.

Dermatitis herpetiformis (DH)
Denne tilstanden kalles ofte «hudens cøliaki», og er en langt sjeldnere sykdom enn cøliaki. Ved DH dannes det antistoff mot en annen type anti-transglutaminase enn ved cøliaki og huden reagerer med et sterkt kløende utslett. Utslettet består av mange små væskeblemmer, og når man klør, sprekker de og blir raskt infiserte av hudbakterier.

Kilder:
Norsk Cøliakiforening: http://www.ncf.no/
Store norske leksikon: https://snl.no/
Drevon AC et al. Mat og Medisin. 5. utgave, Høyskoleforlaget 2009.