dere undervurderer meg hele tida. og tenker utifra åssen dere sjøl tenker. dere er tydeligvis ike kristne sjøl. hadde dere vært det, og skjønt hvordan vi ser på det å leve som en kristen, og hva det er, så hadde du aldri sagt noe sånt som du gjør nå. livet som kristen handler om å leve i et nært forhold til gud, å bli kjent med han personlig. han som skapte deg. bli venner med han, akkurat som de andre vennene dine, bare enda bedre. han vli bli kjent med hvert enkelt menneske han har skapt personlig. han har kjøpt oss fri fra syndens forbanelse gjennom å ofre sin sønn på korset så vi kunne gå fri. derfor kan vi bli tilgitt vår synd. jesus har allerede tatt på seg skylda. det eneste vi trenger å gjøre er å ta imot den "hjelpa" han har gitt oss. tenk så fantastisk, så enkelt. men likevel så hardt for mange. det harde for mange er nemlig å innrømme at de ike greier seg sjøl, at det fins noen som står over dem, som de må bøye seg for. livet våres er en gave. vi skal bli stilt til ansvar for hva vi har brukt det til en dag. det er ike bare å gjøre hva faen du vil og si atdet er mit liv, så ingen bør bry seg. det er en som bryr seg. ha som ga deg livet. han blir veldig lei seg hvis vi velger å ta avstand fra det. hvis vi velger det betyr det at vi velger å leve på andre siden, der hvor djevelen er. der er det ikke noe koselig. det er enten eller. fins ikke noe gråsone i midten.
Jeg har ingen problemer i heletatt med å skjønne hvorfor enkelte religiøse sprenger seg selv og andre i fillebiter, heller ikke problem med å skjønne at du mener det du mener. Dersom en først tror fullt og helt på at det finnes en Gud så vil jo alt dette virke logisk (innenfor de forskjellige trosretninger og sekter), jeg har støre problemer med hvordan folk i utgangspunktet kan tro på noe så urealistisk. Det du nevner som jeg har understrekt er bare en av mangfoldige ting som virker som virker helt uforståelig for meg, en allmektig Gud som må kjøpe oss fri fra syndene våre? Allikevel må menneske fortsatt velge å tro for å havne unna halvete. Ett helvete Gud for alltid har visst hvem som havner i for evig tid.
Husker ikke hvem det var, men det var en som nevnte hvor trist livet måtte være for oss som ikke hadde noe mening med livet, mens han regnet meningen med livet var en test fra Gud for å se hvem som var verdig til å komme i himmelen, et resultat han allerede vet svaret på så hvorfor skal vi måtte gå gjennom denne testen?
Hanzyman snakker om himmelen, er dette en metafor, eller har dette uttryket blitt brukt fordi religionen ble til da en enda ikke ante hva som lå bak skyene engang?
