Har lest om det her, og skrevet å fått inspirasjon til å skrive mer om det
Håper det er nyttig for deg en gang. Legg den gjerne ut på fremsiden!
Jern i kroppenDet å ha for mye jern i kroppen leder til avleiringer i forskjellige organer, oftest leveren som er utsatt mest, men også bukspyttkjertelen, ledd og hjerte rammes. Organene påvirkes av det og kan gi plagsomme symptoner.
Noen av sykdommene som kan utvikles av jernavleiringer er impotens og sukkersyke.
Hemokromatose:Får du for mye (økt opptak) av jern i tynntarmen medfører at du får for store jernlagre i flere av kroppens organer. Dette kalles hemokromatose. Ved jernoverskudd skades kroppens celler og kan gi varig organskade dersom det ikke oppdages og blir behandlet.
Det er 2 typer Hemokromatose, sekundær og primær. Leddsmerter, trøtthet, depresjon og slapphet kan være noen av symptomene på hemokromatose i et tidlig stadium. I senere stadium følger fibrose og cirrhose i lever. Som fører til diabetes og hjertesvikt. Og mange kan gå i lengre tid uten at diagnosen blir oppdaget.
Er det farlig?Hvis man får påvist hemokromatose og igangsatt behandlingen før det har oppstått irreversible skader, vil personer med primær hemokromatose leve like lenge og godt som andre.
Primær hemokromatose omgår de med mutasjoner i HFE genet og benevnes også genetisk eller hereditær (som er arvelig) hemokromatose (det arvelige jernoverskuddet). Det er mest hvite folk som får den primære hemokromatosen. Folk som er heterozygote for hemokromatose genet har en moderat øking i jernopptak med noe forhøyet transferrinmetning. Du kan ikke utvikle patologisk jernoverskudd i lever med vanlig kosthold, men ved bruk av jerntabletter kan dette skje. Cirka 14,3 % av den norske befolkningen er heterozygote. Og oppstår oftest av avkom fra to heterozygote foreldre.
Sekundær hemokromatose forårsakes av flere ulike tilstander.
Individer som er friske med normal jernmetabolisme som har langvarig overforbruk av jerntabletter, dvs. større jerninntak enn nødvendig, kan utvikle sekundær hemokromatose. Det er mest eldre kvinner som får dette, pga. de har tidligere fått vite at de var blodfattige i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Voksne menn har mindre(små) jernbehov som må dekkes. De klarer seg med et vanlig kosthold til å dekke behovene. Jernlagrene til menn vokser til eldre de blir. Og de som i tillegg tar jerntabletter, vil kunne utvikle et jernoverskudd i kroppen.
Ferritin:Det er en utbredt misforståelse at blodprosenten eller hemoglobinverdier gir sannheten om kroppens jernstatus. For å stille diagnosen må legen måle hvor stor del av en spesiell type proteiner er mettet med jern. Dette kalles transferrinmetning. Er den over 50 % i to prøver er det mistanke om hemokromatose. Senere i utviklingen stiger ferritinverdien til verdier over 150-200 for kvinner, og 200-300 for menn. Ferritin kan imidlertid stige ved mange andre tilstander og er ikke alene enstydende med hemokromatose. Jernoverskuddet i kroppen din bindes til små lagerprotein og lagres som ferritin, eller hemosiderin. De største jernlagrene i kroppen finnes i benmargen, leveren og milten. Her ligger jernet inntil det bruk for det igjen.
Noe ferritin (lagerjern bundet til protein) lekker også ut i blodet. Får du målt blodkonsentrasjonen av ferritin i kroppen din, gir det en god pekepinn på hvor store/små jernlagrene dine er. Slik kan du oppdage om du har jernmangel eller ikke.
Jern resirkuleres også i kroppen. Når jern skal mellom de ulike cellene bruker det blodet som transportvei. Det binder seg til de små transportprotein, transferrin.
Når en lege sjekker, og ser at det er forhøyede verdier av jern i kroppen, er det aktuelt å ta en gen test. Hvis testen også slår positivt ut for hemokromatose genet er diagnosen sikker. Av og til er det nødvendig å ta en vevsprøve av leveren for å sikre diagnosen, men det er sjelden at det trengs. Blodtappingsbehandlingen som innebærer er svært enkel. Pasienten tappes for blod, gjerne en halv liter ukentlig til og begynne med, senere sjeldnere. Underveis måles jerninnholdet i blodprøvene til man kommer ned på et akseptabelt nivå. Pasienten opplever gjerne stor bedring på allmenntilstanden etter en blodtapping. Som regel kan det holde med 4-8 behandlinger pr. år, men behandligen er livslang.