Så skal det sies at Aretha så bedre ut før, ikke noe superdame, men likefullt. I tillegg opererte hun i en tid før MTV, plastikkurgi, motepress osv. I de dager ble man i mye større grad dømt for talent og musikalitet, framfor mer overflatiske egentskaper.
Det skjedde et enormt skille på åttitallet. Når MTV og musikkvideoen begynte å prege musikkverden i mye større grad. Milli Vanilli skandalen er vel det beste eksempelet, der to pene gutter ble henta inn for å mime til musikken.
Boyband, puppemodeller med platekontrakt og senere diverse realitybaserte program der man kan bli stjerne handler sjelden om den med mest talent, selv om det ofte skjer ved et uhell. Robbie Williams feks, som viste seg å være en stor entertainer selv om resten av gutta sank som en sten når solotiden var inne. My i likhet med konstruerte grupper som Spice Girls, som klarte seg bra med hypemaskina i ryggen, men falt helt sammen på egen hånd.
En annen ting som er annerledes i dag er levetid og tallet på gode låter. En singel er ofte nok til å breake en artist i dag, og så flyter de på den så lenge som råd, før de dør hen. Før bygde man en artist over tiår, med fokus på album. Fansen voks opp med banda, fordi de utvikla seg over tid. Som Beatles, Maiden, Bruce Springsteen osv. De fleste artister i dag vokser ikke med fanbasen sin, de leverer den samme dritten gang på gang. En hit for å lokke kidsa, og ferdig med det. Tviler på Lindsay og Britney vil ha fans som er tretti om ti år, men det kan hende de klarer å rekrutere nye tweens og teens. Men noen Madonna blir ingen av dem.
Selv savner jeg de gamle rockbanda som leverte store konseptalbum. Pink Floyd, Genesis, YES, Vangelis, Iron Maiden, Black Sabbath, Led Zeppelin, The Doors, Megadeath, MEtallica, Van Halen..osv. De lagde den musikken de selv likte, og vist folk likte det også så var det en god ting.
Akk ja, nå høres jeg ut som jeg er 120
