Ikke nødvendigvis. Men flere av de som har uttalt seg kritisk, er ikke akkurat kjent for en antidopingholdning i tidligere diskusjoner
Definér 'antidopingholdning'; holder det å være imot AAS og avstå fra å bruke det selv, eller må man også si seg enig i ethvert utsagn som svartmaler AAS og AAS-brukere, hvor enn usaklig det måtte være?
Holdningsmessig har vi hovedsaklig tre utpregede grupper her på forumet: 1) styrkeløftere som synes å mene at enhver som ytrer polemikk mot ADNs rådende kanon automatisk er dopet (gjerne også enhver som ikke driver med styrkeløft, ikke løfter i IPF, løfter for et annet land, ikke trener Dietmar-program, etc.), 2) guttevalper som har to kurer innabords og er skråsikre på at AAS o. l. er helt ufarlig så lenge man "vet hva man gjør" (denne medisinske ekspertisen er imidlertid forbeholdt nevnte guttevalper, leger vet ingenting), og 3) vi som stiller oss relativt nøytrale til AAS (utenom idrett), og hverken bruker det eller ser noen grunn til på usaklig vis å gi det skylden for all krig og elendighet i verden.*
I tilfellet Chris Benoit, står vi overfor en type familietragedie som er dokumentert utallige ganger tidligere, hvori morderen i de fleste tilfellene
ikke har brukt AAS, men utviklet god, gammeldags psykose, evt. hatt en form for mentalt sammenbrudd. AAS-relatert vold, i den grad det er dokumentert, er meg bekjent typisk 'affektvold', hvilket muligens kan ha vært tilfelle da godeste Benoit kvalte sin kone, men det forklarer ikke de bakenforliggende motiver for deretter å ta livet av den sovende syv år gamle sønnnen et døgn senere. En forelder som i kaldt blod tar livet av sitt barn, er
alvorlig sinnslidende, og jeg mener da, jfr. Occams barberblad, at det er
rimeligere å anta at Chris Benoit ble gal på samme vis som de fleste andre mennesker det har klikket for gjennom tidene, fremfor å attribuere handlingene hans til høye testosteronnivåer.
*Ja, disse holdningsbeskrivelsene er satt på spissen.
