Mye bra fra Cain her
(også med tanke på oppdragelse av troll) men siden enkelte åpenbart må ha det inn med både pose, sekk og teskje, hopper jeg også på informasjonstoget.
Eksplosiv styrke er som all styrke selvfølgelig avhengig av tverrsnittet på muskelbuken. I tillegg vil tidsaspektet, som er svært viktig for en eksplosiv kontraksjon, også gjøre at fibertypen får avgjørende verdi for resultatet. De tre hovedtypene av muskelfibre (I, IIA og IIX) er i stand til å utvikle tilnærmet samme maxkraft ved lave leddvinkelhastigheter, men ved eksplosivt arbeide (vinkelhast. fra 200 til 600 grader/sek) blir forskjellene tydeligere dess raskere kraftutvikling som kreves.
Grovt sett er IIA fibre dobbelt så raske som type I-fibre, mens type IIX er 3-4 ganger så rask som type I (fibertypene er delt inn etter hvilke tunge myosinkjeder de har, forskjellige isoformer av lette myosinkjeder festet på disse kan gi noe endrede kontraktile egenskaper for fibre som havner i samme hovedgruppe, maratonløpere har f eks langsommere IIA-fibre enn sprintere grunnet dette). Nok avsporing...
Hvilken retning muskelfibrene har internt i muskelbuken (graden av fjærformethet) har også betydning. Jo mer parallelt med ønsket kraftretning de ligger, dess raskere kraft blir de i stand til å skape. Og vice versa gir økt fjærform (skråstilling) lavere eksplosiv evne, men til gjengjeld større maxkraft (det sistnevnte er vanlig for muskler som sjelden bruker hele bevegelsesområdet, f eks hamstrings).
Siden bevegelsen kommer av momentet for den kraften muskelen skaper, gis også avgjørende betydning til vektarmen mellom muskel-/senedrag og aktuell leddakse. Her vil små forskjeller ha mye å si, og dette bidrar til å forklare hvorfor folk med liten muskelmasse i visse tilfeller viser seg å løfte like mye, eller mer, enn folk med stor muskelmasse og ugunstige vektarmer i leddene.
Forholdet mellom heldige vektarmer og eksplosivitet ser vi spesielt hos gode sprintere og høyde-/lengdehoppere som ofte har langt hælutspring og dermed spesielt stor avstand fra akillessena til rotasjonsaksen i ankelen.
I tillegg vil økt maksimal styrke ved ellers like forhold i fibertypesammensetning, vektarmer og fiberretning, ha betydning siden den maksimale kraften da vil inntre samtidig som den ville ha gjort dersom den maksimal styrken var lavere, og en større kraft pr samme tidsenhet er synonymt med raskere kraftutvikling.
Så til hvilke av disse faktorene en selv kan påvirke for å få bedre eksplosivitet:Fibertyper er i utgangspunktet genetisk bestemt, men er til en viss grad trenbart slik at man ved å trene riktig kan gjøre en del med det utgangspunktet man har fåttGraden av fjærform er ikke påvist trenbar (selv om det verserer enkelte teorier) Vektarmer er mye genetikk, men større muskelbuk gir i teorien noe større vektarmer, slik at det her finnes en mulighet til å trene seg til bedre forholdMaksimal styrke er selvfølgelig trenbartI korthet: bedret maxkraft i kombinasjon med eksplosiv trening gir (noe så overraskende som) mer eksplosivitet.
Kilde: E-mans kloke hode, preget av tidligere lesning av vitenskapelig litteratur samt egne laboratorieforsøk.