Derfor skal du ikke tro på alt du leser

Forskning presentert i mediene

Folk må lære seg til å være kritiske til stoff som presenteres på denne måten, og ikke dømme eller påstå noe etter å bare ha sett en overskrift, Dette gjelder kanskje spesielt i forhold til forskningsstudier som publiseres i artikkelformat der informasjonen ofte brukes som skremselspropaganda fremfor å fremme en god og sunn helse.

Trenger kompetente avsendere

Som avsender så er man nødt til å velge saker som informerer, ikke som forvirrer. Helsejournalistikk er ikke underholdningsjournalistikk. Nettopp derfor må man ha kompetanse til å analysere og «se bak kulissene» innen det man skal presentere for tusenvis, ja kanskje hundretusenvis av lesere.

Men også leseren må bli mer bevisst på å kunne vurdere det som presenteres. Her er derfor fem tips til hvordan du kan avsløre hva som er holdbart og hva som er mindre troverdig da det gjelder fremstilling av helseinformasjon i mediene:
1) HVEM uttaler seg? HVA slags bakgrunn og referanser har denne personen?
I dag er det dessverre altfor lett å kalle seg trenings- eller kostholdsekspert. Ofte brukes egne erfaringer og meninger fremfor vitenskapelig dokumentasjon og referanser. Husk at vi alle er forskjellige, vi har ulike forutsetninger og ulike behov. Selv om noe fungerer for en person betyr ikke det automatisk at det vil fungere like godt hos deg. Et helgekurs med en innføring i «hva er et sunt kosthold» eller «egenerfaring» er ikke det samme som å studere flere år ved en høyskole eller et universitet der man virkelig går i dybden på fagstoffet, både teoretisk og praktisk.

2) Vær skeptisk til såkalte mirakelkurer, trenddietter og råd som lover raske løsninger
Det er ikke bare vektdietter som går under kategorien trenddietter og «quick fix»-løsninger. Når noe som er avvikende fra det tradisjonelle får det ofte store oppslag i pressen. Ikke sluk påstander, teoretiske sammenhenger eller presentasjon av tallstatistikk uten å sjekke opp bakgrunnsdokumentasjon. Det er ingen hemmelighet at det å tjene penger ofte har høyere prioritering enn det å faktisk komme med reelle råd som fungerer og som folk kan leve med.

3) Vær skeptisk til varsler om farer ved bruk av enkeltprodukter - for eksempel: «Melk øker risikoen for magekreft».
Selv om en artikkel omtaler en studie med 10 eller 100 deltakere der man har fått et resultat som er gjeldende for flerparten i studiet, så er det ikke nødvendigvis slik at dette resultatet vil gjelde for folk flest.

4) Vær skeptisk til artikler basert på enkeltstudier
Dette gjelder særlig der utvalgsstørrelsen (antall deltakere) er liten og forskningen kun har pågått i en kort periode. Jo større utvalg og desto lenger tid forskningen har pågått så vil det også være større sjanse for at de funnene som er blitt gjort er statistisk signifikante og dermed reelle.

5) Vær skeptisk til piller og kremer som lover både det ene og det andre
Slutt å kast bort pengene dine på sånt. Kjøper du for eksempel en «slankepille» er det ofte med anbefalinger om hvordan du bør legge opp kostholdet ditt og hvor mye du bør spise av både det ene og det andre. Samtidig bør ha minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. Er ikke dette i seg selv ganske så avslørende? Hvis du gjør alt som står i pakningsvedlegget og du skulle oppleve å gå ned i vekt samtidig som du endrer matinntaket og kosten, er det da egentlig den pilla som er skyld i disse endringene?

Kilder:
Flick U. Introducing Research Methodology, 1.utgave SAGE Publications, 2011.
Merriam B.S. Qualitative Research, A guide to Design and Implementation. 2. utgave, John Wiley & Sons Inc. 2009.
Fossum E., Meyer S. Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Cappelen Forlag 2008.