De 11 største løgnene om vårt vanlige kosthold

Kosthold10.12.2014Kris Gunnars0

Det finnes en mengde feilinformasjon omkring vårt vanlige kosthold.

Jeg har listet opp de verste i denne artikkelen, men dessverre er dette bare toppen av isfjellet. Her er de 11 største løgnene, mytene og misforståelsene om vårt kosthold

1. Egg er usunt

Det er en ting ernæringsfagfolk har hatt stor suksess med...og det er å demonisere svært sunne matvarer. Det verste eksemplet er egg som inneholder en stor mengde av kolesterol og er derfor betraktet som en risiko for hjertesykdom. Men det har den seneste tiden blitt bevist at kolesterol i kostholdet ikke får kolesterolet i blodet til å stige. Faktisk så bidrar egg til å heve det "gode" kolesterolet og er ikke assosiert med økt fare for hjertesykdom(1, 2). Det vi faktisk sitter igjen med er en av den mest næringsrike matvaren i verden. Egg er rike på alle mulige næringsstoffer sammen med unike antioksidanter som beskytter øynene våre (3). For å toppe det hele, på tross av at det er en fettrik matvare, så er det bevist at det å spise egg til frokost forårsaker betydelig vekttap kontra det å spise en bagel(4, 5).

Oppsummering: Egg forårsaker ikke hjertesykdom og er blant de mest næringsrike matvarene i verden. Egg til frokost kan hjelpe deg å gå ned i vekt.

2. Mettet fett er ikke bra for deg

For noen få tiår siden ble det bestemt at epidemien av hjertesykdommer var forårsaket av et for høyt inntak av fett, spesielt gjaldt dette mettet fett. Det var basert på feilaktige studier og politiske beslutninger og som nå er bevist at var helt feil. En stor artikkelgjennomgang publisert I 2010 så på 21 prospektive epidemiologiske studier med totalt 347.747 personer. Resultatet var at det ikke var noen som helst assosiasjon mellom mettet fett og hjertelidelser(6). Ideen om at mettet fett økte risikoen for hjertelidelse var en uprøvd teori som på en eller annen måte ble en kunnskap(7). Ved å spise mettet fett øker det gode kolesterolet HDL i blodbanen og LDL med høy tetthet endre til store LDL som er godartet(8, 9).Kjøtt, kokosnøttolje, ost, smør..det er absolutt ingen grunn til å frykte disse matvarene.

Oppsummering: Nyere studier har bevist at mettet fett ikke forårsaker hjertesykdom. Naturlig mat som er rikt på mettet fett er bra for deg.

3. Alle burde spise kornvarer

Ideen om at mennesker burde basere sin diett på kornvarer har aldri vært logisk for meg. Den agrikulturelle revolusjonen oppstå relativt nylig sett i perspektivet av den menneskelige evolusjonens historie og våre gener har ikke endret seg spesielt mye. Kron er ganske lavt på næringsstoffer sammenliknet med annen mat som for eksempel grønnsaker. Korn inneholder også fytinsyrer som binder essensielle mineraler i tarmene og hindrer den i å bli absorbert(10). Den mest vanlige kornsorten i det vestlige kostholdet er helt klart hvete, og hvete kan forårsake en rekke helseproblemer, både små og store. Moderne hvete inneholder store mengder av et protein kalt gluten, men det er bevis for at en signifikant andel av befolkning kan være sensitive til gluten.(11, 12, 13).

Ved inntak av gluten kan tarmfunksjonen forstyrres, forårsake smerter, gi oppblåsthet, uregelmessig avføring og tretthet.(14, 15). Gluteninntak har også vært assosiert med schizfreni og bevegelsesforstyrrelser som begge er alvorlige hjernesykdommer(16, 17).

Oppsummering: Korn er relativt lave på næringsstoffer I forhold til andre gode matvarer som grønnsaker. Glutenholdige korn kan lede til ulike helseproblemer.

 

4. Et høyt proteininntak er ikke bra for skjelettet eller nyrene

Det har vært påstått at et kosthold med høyt proteininnhold forårsaker både osteoporose og nyresykdom. Det er sant at kalsiumutskillelsen fra skjelettet øker når du spiser proteiner. Det skjer på kort sikt, mens langtids studier faktisk viser en motsatt effekt. På lang sikt har proteiner en sterk kobling til en sunn beinmasse og en lavere risiko for brudd(18, 19). I tillegg viser ikke studier noen som helst forbindelse mellom et høyt inntak proteiner og nyresykdom hos ellers friske mennesker.(20, 21). Risikoen for nyresvikt knyttes til diabetes og høyt blodtrykk. Ved å spise proteiner styrkes forebyggingen av å utvikle disse to tilstandene(22, 23). Om ikke annet så bør derfor en høyprotein-diett kunne beskytte mot osteoporose og nyresvikt.

Oppsummering: Et kosthold rikt på proteiner assosieres med en sterk og sunn beinmasse og en lavere risiko for beinbrudd. Proteiner senker også blodtrykk og forbedrer symptomer av diabetes, noe som bør bidra til å redusere risikoen for nyresvikt.

5. Fettfattige matvarer er bra for deg

Vet du hva vanlig mat smaker som når alt fettet er tatt bort? Vel. Det smaker som papp. Ingen har lyst til å spise det. Matprodusentene vet dette og tilsetter derfor andre ting for å kompensere for mangelen på fett i matvaren. Vanligvis er erstatningen søtningsstoffer..sukker, fruktosesirup eller kunstige søtstoffer som aspartam. Vi kommer tilbake til sukkeret, men jeg ønsker å poengtere at selv om kunstige søtningsstoffer ikke har kalorier, så viser ikke forskningen at det er bedre for deg enn sukker. Faktisk så er det slik at mange observasjonsstudier viser en klar og merkbar sammenheng mellom ulike sykdommer som overvekt, metabolsk syndrom, diabetes, hjertesykdom, for tidlig fødsler og depresjon (24, 25, 26). I de fettfattige produktene er sunt og naturlig fett blitt erstattet med substanser som er ekstremt skadelige.

Oppsummering: Fettfattig mat er ofte svært bearbeidete produkter tilsatt sukker, sirup eller kunstige søtningsstoffer. De er ekstremt usunne.

6. Du burde spise mange små måltider i løpet av dagen

Ideen om at du må spise mange små måltider i løpet av dagen for å ha en optimal metabolisme er en standhaftig myte som ikke henger helt sammen. Det er riktig at det å spise øker din metabolisme noe mens du fordøyer måltidet, men det er den totale mengden med mat som bestemmer hvor mye energi som forbrukes, ikke antall måltider. Dette er testet ut og bekreftet flere ganger. Kontrollerte studier hvor en gruppe spiser mange små måltider og den andre gruppen spiser like mye, men færre måltider viser at det er så å si ingen forskjell mellom de to (27, 28).

En studie av overvektige men viste faktisk at det å spise 6 måltider per dag førte til en lavere opplevelse av tilfredsstillelse enn 3 større måltider per dag(29). Ikke bare er hyppige måltider upraktisk for de fleste mennesker, det kan til og med være skadelig. Det er ikke naturlig for mennesket å være i et konstant spisemodus. Helt naturlig var vi til tider vant med å faste og vi spiste ikke på langt nær så ofte som vi gjør i dag.

Når vi ikke spiser på en stund vil en cellulær prosess kalt autofagi hvor cellene rengjøres for avfallsprodukter(30). Fasting eller å unngå å spise er derfor innimellom bra for deg. Flere observasjonsstudier viser en drastisk økt risiko for tarmkreft(den 4. største årsak til død som følge av kreft), tallet er så høyt som 90% økt fare for dem som spiser 4 måltider sammenliknet med 2 måltider (31, 32, 33).

Oppsummering: Det fines ingen bevis for at å spise mange små måltider framfor noen få store måltider I løpet av en dag. Det å la være å spise fra tid til annen er bra for deg. Økt måltidshyppighet er forbundet med tarmkreft.

7. Karbohydrater bør være din største kilde til kalorier

Hovedsynet er at alle burde spise en fettfattigkost, med karbohydrater på omkring 50-60% av kaloriinntaket. Denne type kosthold inneholder en stor mengde korn og sukker og en liten mengde fettrik mat som kjøtt og egg. Dette kostholdet kan fungere for enkelte, spesielt for de som er naturlig slanke. Men for de som er overvektige, har metabolsk syndrom eller diabetes vil en slik mengde karbohydrater være direkte farlig.

Dette har vært studert under lupen. En fettfattig- og høykarbdiett har blitt sammenliknet med en karbohydratfattig og fettrik diett i mange randomiserte kontrollerte tester. Resultatene favoriserer konsekvent lavkarbo og høyere fettbaserte dietter (34, 35, 36).

Oppsummering: Fettfattig og karbohydratrik kost er et feiltrinn og det er bevist flere ganger at den er underlegen en lavkarbo og fettrik diett.

 

8. Omega-6 frø og vegetabilske oljer er bra for deg

Flerumettet fett er betraktet som sunt fordi noen studier viser at de senker risikoen for hjertelidelser. Men det fines flere typer flerumettet fett og de er ikke alle helt det samme. Det viktigste her er at vi har både Omega-3 fettsyrer og Omega-6 fettsyrer. Omega-3 er antiflammatoriske og reduserer risikoen for mange sykdommer relatert til betennelser(37). Mennesker trenger å innta Omega-6 og Omega-3 i en spesiell fordeling.Dersom fordelingen av Omega-6 er for høy kan det skape problemer(38). De største kildene til Omega-6 i det moderne kostholdet er behandlede frø og vegetabilske oljer som soya, mais og solsikkeolje. Gjennom evolusjonen har mennesker aldri hatt tilgang slike mengder av Omega-6 oljer. Det er unaturlig for menneskekroppen. Forskning som spesielt har rettet fokuset mot Omega-6 fettsyrer istedet for fleerumettede generelt viser at de øker risikoen for hjertesykdom (39, 40). Spis Omega-3 og vurdér å supplere fiskeleverolje, men unngå industribearbeidede frøene og vegetabilske oljer.

Oppsummering: Mennesker trenger å få Omega-6 og Omega-3 i et gitt forhold. Å spise for mye Omega-6 fra frøoljer øker risikoen for sykdommer.

9. Lav-karbohydratdietter er farlige

Personlig tror jeg at lavkarbodietter potensielt kan kurere mange av de helseproblemene som fines i vestlige nasjoner. Den fettfattige dietten som har pendlet rundt hele verden er omtrent ubrukelig i kampen mot mange sykdommer. Det virker rett og slett ikke. Mens lavkarbodietter(deminsert av ernæringsfysiologer og media) har gjentatte ganger vist til langt bedre resultater. Alle randomisert kontrollerte tester viser at lavkarbodietter;

1. Reduserer kroppsfett mer en restriktiv fettfattig diet, selv om lavkarbo-spiserne kan spise så mye de vil(41, 42).
2. Gir betraktelig lavere blodtrykk (43, 44).
3. Reduserer blodsukkeret og forbedrer symptomene på diabetes langt bedre enn fettfattige dietter (45, 46, 47, 48).
4. Øker HDL (det gode) kolesterolet mye mer(49, 50).
5. Senker triglycerider i større grad enn fettfatig kost(51, 52, 53).
6. Forandrer strukturen på LDL (det dårlige) kolesterolet fra små, tette til store mer fordelaktige LDL (54, 55).
7. Lavkarbodietter er også lettere å holde seg til, sannsynligvis fordi det ikke krever at du lager restriksjoner på kaloriinntaket og opplever sult hele tiden. Flere mennesker fullfører på lavkarbodietter i studier som gjennomføres.(56, 57).

Interessen for folks helse bør være den viktigste prioriteringen, hevder allikevel at disse diettene er farlig og fortsetter å predike om fettfattige dietter som skader flere enn de hjelper folk.

Oppsummering: Lavkarbodietter er det sunneste, letteste og mest effektive måten å redusere vekt og reversere metabolske sykdommer på. Det er forskningsmessig fakta.

10. Sukker er usunt fordi det inneholder "tomme" kalorier

Det er en helt vanlig sannhet at sukker ikke er bra for deg fordi det inneholder tomme kalorier. Det er sant, sukker har mange kalorier uten noen av de nødvendige næringsstoffene. Men det er bare toppen av isfjellet. På grunn av sitt høye fruktoseinnhold, påvirker sukker metabolismen slik at det ligger an til en rask kroppsfettøkning og metabolske sykdommer. Fruktose metaboliserer i leveren og dannes til fett som skilles ut i blodet som vldl partikler. Dette leder til økte truglycerider og kolesterol(58, 59).
Det forårsaker også resistens til hormonene insulin og leptin, noe som er første steg til overvekt, metabolsk syndrom og diabetes(60, 61). Dette sies bare for å nevne noen av konsekvensene. Sukker forårsaker et biokjemisk behov for å spise mer og bli overvektig. Sukker er sannsynligvis den verste enkeltingrediensen i vestlig kosthold

Oppsummering: De skadelige effektene av sukker går langt forbi tomme kalorier. Sukker spolerer metabolismen og gir vektøkning og mange alvorlige sykdommer.

11. Fettrik mat vil gjøre deg overvektig

Det er nesten intuitivt at det å spise fett vil gjøre deg tykk. Den massen som samler seg under huden vår og får oss til å se bløte og oppblåste ut er fett. Så...det å spise mer fett vil jo bare gi den mer av akkurat det. Men det er ikke så enkelt. Selv om fett har flere kalorier en karbohydrater og proteiner så bidrar ikke fettrike dietter til at folk legger på seg. Som med alt annet så avhenger det av konteksten. En diett som er høy i både fett og karbohydrater vil gjøre deg tykk, men det er ikke på grunn av fettet. Faktisk så er det slik at dietter som er fettrike(og lave på karbohydrater) forårsaker mye større tap av fett enn dietter som er lavt på fett(62, 63, 64).

12. Noe mer?

Dette er som sagt bare toppen av isfjellet!

Artikkelen er levert av Kris Gunnars.


Kris Gunnars 

Kris er en amerikansk medisinstudent, personlig trener og spesielt interessert i sammenhengen mellom kosthold og helse. Kris er kritisk til mye av det myndighetene mener er etablert kunnskap og ønsker gjennom sine artikler og belyse en del av dette.

4 matmyter du ikke skal tro på

Kosthold21.01.2016247

Det er mye vranglære å går. Her prøver vi å rydde opp!
Det er mye tullprat innen ernæring.

8 latterlige kostholdsmyter avslørt

Kosthold03.05.2019451

Det harsker mye tvil og usikkerhet rundt kosthold og ernæring.

Myter og fakta om slanking

Kosthold27.05.2013210

Endrer du kostholdet ut ifra myter?

4 matmyter du ikke skal tro på

Kosthold21.01.2016247

8 latterlige kostholdsmyter avslørt

Kosthold03.05.2019451

Sunn mat: Knasende gode knekkebrød

Kosthold21.10.2019167

Dette knekkebrødet bør du spise.

Slik lager du sunnere taco

Kosthold18.10.2019452

Så mange kilokalorier kan du spare i sunn taco.
Hva med snickersgrøt eller ovnsbakt dessertgrøt?
Peanøttsmør er populært både til grøt, brødskiva og middag. Lag din egen!
Hva slags oljer bør du velge? Vi avslører de beste kildene.