Ove Bekkevold

Fakta om Ove Bekkevold:

Ove er samboer med Anita Sandberg og de bor sammen på Lørenskog. Han har en datter på 12 år og er selv 52 spreke år. Til daglig trener han på Condis i Lørenskog, men tar gjerne turen innom Haralds Gym for å trekke opp motivasjonen litt ekstra med byggerkulturen som finnes der. Han arbeider som miljøarbeider på institusjon med innvandrere i en uavklart oppholdstillatelse.

Kan du gi noen betraktninger om din egen kroppsbygger-karriere?

Ove kan fortelle at han, så langt han kjenner til, er den eneste som har vunnet 2 NM-titler med to ulike samboere. Dette er ikke så unikt i seg selv, men samboerne vant også NM i sine klasser samtidig med Ove. Han ler litt når han forteller dette og ser på dette som to ganske morsomme og unike hendelser som skjedde med 13 års mellomrom i henholdsvis 1997 og 2010! Ove forteller at han begynte å løfte jern systematisk i 1979. Han har alltid vært ganske sterk selv om kondisjonstreningen hadde hans hovedfokus fram til han var 18 år. Interessen for styrketrening var til stede og sammen med sin første treningspartner Tom Melum begynte han sin treningskarriere innenfor kroppsbygging på «Ludvigs treningsstudio». Ludvig, eier og driver av gymmen var i følge Ove en sindig og rolig kar. En dag spurte han dem om de ikke hadde lyst til å se et mesterskap i kroppsbygging som da ble arrangert i Drammen Teater i 1979. Dette ville både Ove og Tom være med å se på og da ble grobunnen skapt. Harald Skjøldt, driver av Haralds Gym, ble NM-mester i -70 kg det året. Siden da har Ove stilt i overkant av 30 konkurranser og har vunnet NM i -70 kg, -80 kg og Classic Bodybuilding - 180 cm senest i 2010.

Ove har hele tiden vektlagt å holde kondisjonen i orden og har ikke «jaget» vektklasser gjennom alle disse årene. Han forteller at det å kombinere kroppsbygging med en god kondisjonsform ikke lar seg forene om man blir for stor og han har hele tiden hatt som mål å holde nivået oppe på kondisjonstreningen. Han går mye på ski og sluker flere mil på sykkelen sammen med samboeren. Sentrumsløpet som arrangeres i Oslo har han for ikke lenge siden gjennomført på under 38 minutter(10 km).

Hva er det som motiverer deg til å stille i konkurranse?

Ove ler litt og sier: Det er egentlig en ganske morsom historie det at jeg stilte igjen for 2 år siden. Det ble jo et bra comeback i NM, og bakgrunnen for at jeg stilte var egentlig for å støtte samboeren min Anita som begynte på diett for å stille i Bodyfitness. Hun valgte og ikke stille likevel, mens jeg endte opp med å fullføre løpet og ta NM-tittelen i Classic Bodybuilding 2010. Dette var ikke helt planlagt som mitt eget løp, men resultatet ble jo veldig bra!

Ove opp gjennom årene

Når jeg spør hvem han er så kommer engasjementet hans for trening og all hans interesse for kroppsbygging og fitness fram. Han forteller ikke så mye om hvem han er, men er mer opptatt av det han har likt å bidra med gjennom mange aktive år. Han trakk seg litt tilbake i en periode da datteren ble født i 1999. Før det har han både vært kasserer, visepresident, president og utøver innen kroppsbygging. I 2006 ble han mer aktiv igjen som konferansier for de norske konkurransene og tok også en coaching-rolle for ulike utøvere. Ove sin historie som utøver og engasjert medspiller finnes ikke i dagens mediebilde og i mellomtiden har det dukket opp mange nye og unge mennesker i miljøet som spør og lurer på om Ove noen gang har stilt i konkurranse. Han forundrer seg over at det å stille i en konkurranse gjør enkelte til spesialister, mens 30 års erfaring og kunnskapsbygging knapt nok er kjent blant en del av de som har svært kort fartstid. Han fastslår samtidig enkelt og greit at slik er det med dagens medieverden. Det er lettere å få fram og stadfeste sin egen treningshistorie i dag enn det var for 15-20 år siden.

Du er kanskje den personen i Norge som har sett flest utøvere på nært hold som trofast konferansier - hva synes du om dagens nivå på utøverne i Norge?

Alle er definitivt større, men ikke nødvendigvis bedre. Midjen er smalere og flottere hos dagens utøvere enn tidligere, men jeg synes det er mindre eleganse enn før, legger han ettertenksomt til. Mitt inntrykk er at det er mer firkantet og mindre atletisk innenfor kroppsbygging i dag. Classic Bodybuilding-klassen oppveier dette i større grad, legger han fornøyd til.

Hva er hovedforskjellen på å stille i dag kontra for 20 år siden?

Idet er egentlig ingen spesielle forskjeller. Friposering teller i dag som en selvstendig del av konkurransen, mens friposering tidligere kunne gjennomføres uten musikk på forbedømmingen. Utøverne er noe mer deffet i dag enn på 80-tallet. Det er jo som før en fysikk-konkurranse med de samme kriteria i forhold til muskelutvikling og det å være tilstrekkelig deffa. I dag er det 9 dommere som dømmer for å sikre en rettferdig utvelgelse av utøverne. De to høyeste og to laveste scorene elimineres og bidrar til å gi hver enkeltutøvere en plassering.

Er det en idrett? spør han plutselig høyt, og han svarer umiddelbart nei på sitt eget spørsmål. Jeg lurer selvsagt på hvorfor han mener det og Ove svarer følgende: Foruten Athletic Fitness hvor man faktisk utfører noen idrettslige prestasjoner er ikke kroppsbygging og fitness å betrakte som en idrett. Vi er kunstnere som bruker idrettslige virkemidler. Vi bedømmes som kunstverk - faktisk så er det ikke langt unna å kunne sammenlikne med en hundeutstilling. Som intervjuer blir jeg litt satt ut, men i følge ham er utøveren på utstilling og viser fram kunstverket og blir bedømt av dommerne etter hva de ser og ikke ut fra hva utøveren gjør.

Trender innenfor kroppsbygging har det alltid vært. Null karbohydrater på diett var også vanlig å satse på i 1983. Jeg fulgte ikke den trenden og kjørte mitt eget løp med ris og havre i dietten. Alle endte opp med å påstå at jeg ikke kunne bli deffa, men 100 gram havregryn til frokost gjorde sitt og jeg kom i knallform. Etter det fikk jeg rykte på meg for å alltid komme i god form. Jeg har i grunn ikke endret særlig på dietten, men fulgt mitt eget hode og mavefølelsen som jeg har opparbeidet meg. Ove legger til at han nok i tillegg har beveget seg langt mer enn de fleste og en morgentur på 45 minutter teller ikke som en skikkelig kardioøkt. Enebakk rundt med sine 8 mil begynner å likne på en skikkelig økt legger han leende til. 

Hva er det som fascinerer deg mest ved denne idretten?

Den daglige treningen er det som er viktig for meg. Det med konkurransen blir en bonus når et ordentlig stykke arbeid er gjort over tid. Det er rett og slett gøy å konkurrere fordi jeg kan det etter all treningen jeg har gjennomført. Jeg trener gjerne for meg selv og trenger ikke det voldsomt pulserende livet lenger. Det er selvsagt godt å kjenne på det innimellom for det gir et løft på treninga, men da stikker jeg bare innom og tar en økt på Haralds Gym.

Hvordan ser en vanlig diettdag ut for deg?

Frokost 60 gram havregrøt, 50gram proteinpulver
4 måltider: 250 gram sei og 30 gram ris.
• Et laksemåltid legges inn annenhver dag. Fettinntak er for øvrig relativt lavt.
• Starter diett med 100 gram havre og 60 gram ris + grønnsaker
• Spiser litt på følelse og etter energinivå.
• Nulling et par dager den siste uken før konkurranse og oppkarbing torsdag og fredag. I VM stiller jeg før lunsj på lørdag. 

Treningsregimet til Ove

Ove kan fortelle at han satser på hardhet, symmetri og rett og slett det å framtre som stram i kroppen. Stryketreningen har han valgt å legge opp på følgende måte:
1. Rygg, bakside skuldre og biceps
2. Framside lår
3. Bryst, skuldre og triceps
4. Hamstrings og legger
5. Kardiotrening på egne dager som ofte kan bestå av rulleski, alpin- og langrennskjøring samt racersykkel på rulle hjemmet dersom været ute er litt ruskete.

På grunn av en skiveprolaps har han litt problemer med løping og med knebøy, men han forteller at han det løses greit med andre treningsmetoder. Mave og korsrygg får mye trening av ski- og rulleskigåing, men han forteller at han kan legge inn eventuelt markløft, rygghev og mavetrening i styrkeøktene.

Ove har mindre mengdetrening og generelt lavere intensitet nå enn før. Dette henger sammen med alderen, men har også sammenheng med noe slitasje og skader som har kommet gjennom alle disse årene. Han gir ikke alltid «all in» på hver treningsøkt slik han gjorde før, men han forteller at resultatene kommer likevel. På sin siste beinøkt på framside lår tok Ove for eksempel og kjørte kun 6 sett og det var det! Mange års erfaring med trening gjør at han også roer også ned mot slutten av dietten. Han sier at han altfor ofte ser at fysikken «punkterer» hos utøverne fordi de trener for hardt inn mot konkurransen, mens han selv foretrekker å trappe ned på både mengde og intensitet.

Hva er det som får deg i godt humør og at du blir ekstra fornøyd med livet?

Det at jeg får lov til å dyrke trening skaper trivsel og god helse. Det gjør meg helt klart fornøyd. Kjærestetid med Anita er også svært viktig. Alt jeg gjør med både Anita og datteren min gir godt humør og det er er viktig at de også trives.

Oves treningsminne?

Ove kan ikke huske noen spesiell treningshistorie, men det som har gitt et varig inntrykk er første gangen han møtte Gunnar Røsbø. Ingen har, i følge Ove, liksom vært store etter det. Det var imponerende å se en bygger på 110 kilo i singlet i 1981, med armer offseason som målte 58 centimeter! Gunnar bidro til å ta brodden av senere opplevelser fordi han hadde så mye masse og gjorde det så bra under et par VM og i Europamesterskap.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

Ove små-ler litt igjen og svarer: Jeg gjør svært lite egentlig. Vi er aldri eller sjeldent ute på byen. Når jobb, trening og datterens aktiviteter er unnagjort er det godt å slappe av hjemme med mat og en film. Ingen av oss er avhengige av det voldsomt sosiale livet og setter heller pris på å ha litt kjærestetid sammen.

Du får tilbud om et gourmet-måltid - hva ville du ha foretrukket å spise?

Jeg er lite opptatt av mat og hvordan det smaker. Det er nok slik at jeg er mer opptatt av at det er nok mat og foretrekker derfor en Trailerbiff framfor en gourmet-tallerken på restaurant hvor jeg bar føler meg lurt! Big Horn med valgfri størrelse på biffen eller en god hjemmelaget pizza er å foretrekke for meg. Dessuten kan matopplevelsen være bedre hos et vennepar eller familie enn på restaurant. Ulempen er at en kan ende opp med å spise for mye og bli liggende et stabilt sideleie hos vennene eller familien din. Flere av oss som stiller i konkurranse kan jo være litt skakk-kjørte i kostholdet etter diett. Dette er det generelt lite fokus på i miljøet og bør langt større grad settes på agendaen. Mange får nedturer og overspiser og veier mer enn før de startet på diett. Dersom langt flere skal stille mer enn en gang, må også oppfølging foregå i etterkant av konkurranser. Dette er spesielt viktig når utøverne er debutanter og mer spesielt viktig for jenter. Ove gir dermed et tips til å skrive en artikkel som jeg utfordrer ham til å være med på!

Vi takker for intervjuet og ønsker Ove lykke til i VM!

Flere bilder av treningsøkten