Likestillingsdebatten er et vanskelig tema, og jeg er vel særdeles politisk ukorrekt i den hvis jeg forstår korrekt.
Jeg har sett meg lei på den kvinnefavoritiseringen som vi spesiellt ser i skolesammenheng. Jeg tok noen kurs innen linux for noen år siden, og betalte 50.000 for dette. Det viste seg samme firma lot jenter ta disse kursene gratis. Dette ble faktisk godkjent av likestillingsombudet som likestilling.
Vi ser også på høgskoler og universiteter hvor jenter får penger og/eller ekstra poeng for å starte på visse studier.
Så ser vi også at styrer skal selv på bekostning av lederkvalitet presse inn kvinner til 40%.
Det blir nevnt i den artikkelen dette bør gjøres i demokratiets navn, men er dette en demokratisk ordning? Etter min mening virker dette som en renspikka sosialistisk holdning hvor likheten skal bety mer enn kvalitet. Hvem bryr seg om et firma går i minus, bare det er i rettferdighetens og likhetens navn! (jada, har lest atlas shrugged et par ganger for mye :p)
Altså til poenget. Jeg har ikke noe imot jenter/kvinner. Jeg har ikke noe imot at kvinner går de studier de vil, har lederstillinger, sitter i styrer, er president eller statsminister. Men det skal ikke skje på bekostning av mannen, og det skal så absolutt ikke være fortalt fra staten.
Neste gang jeg skal søke etter ansatte vil jeg aldri sett forskjell på en mann eller kvinne. Vis meg hva du kan, så skal jeg vurdere fra det. Så enkelt er det. Hvis en kvinne har blitt kvortert inn i et it-studie og ikke kan like mye som hennes medsøker vil hun aldri få jobben heller.
Til alle kvinner. Stå på! Vis hva dere kan. Vis dere kan tenke selv og er minst like gode som guttene. Men ha litt ære. Tjen deres mål slik som guttene, og ikke den såkalte likestillingen. I praksis er det likestilling i norge (fullstendig) - både menn og kvinner har helt like rettigheter, men det er enda et etterslep som henger igjen i statistikken.
