Noen stilarter tar lang tid å mestre (som f.eks. Aikido), mens andre er kjappere å lære. Hvor "brukbart" det er, handler vel mer om den personen som trener det. Det er definitivt nok av brukbare teknikker i f.eks. Aikido, men det er jo opp til utøveren selv om han vil fokusere på det selvforsvarsmessige eller om han fokuserer på å ha det morsomt, komme i form osv.
Det er lett å "disse" stilarter man ikke vet så mye om, men en god del stilarter er IKKE nødvendigvis akkurat det de ser ut som. Aikido fokuserer på samarbeid i utøvelse av teknikkene sine, og derfor kan det se ut som en "dans". Hvis de derimot IKKE hadde samarbeidet, når de kjørte teknikkene sine, ville resultatet fort å ha blitt brukne håndledd, skuldre ute av ledd, knekte albuer osv.
De aller fleste teknikkene i Aikido (ut ifra det jeg vet om det ihvertfall...), går mot ledd, og ingen er interessert i å trene på en måte som kan gi utøverne skader på hver eneste trening, derfor ser det såpass "mykt" ut som det gjør, derfor ruller motstanderen MED en teknikk, istedet for å stritte i mot. Poenget er å trene potensielt farlige teknikker (knekkinger, bendinger osv.), på en trygg måte, slik at alle kan trene uten å være redd for å knekke armer og bein på hver eneste trening.
Samtidig er Aikido et "snilt" system, der målet ikke nødvendigvis er å ta livet av motstanderen, men å kontrollere han gjennom en lås el.l. Andre stilarter har kanskje andre mål, og da trener man deretter.