Fitness i Forsvaret

Hvorfor bestemte du deg for å gå inn i forsvaret?

Det har i grunnen vært planen hele livet da pappa har lang bakgrunn fra Forsvaret og alltid snakket godt om hvilken fantastisk mulighet og utdanning det er. Det har alltid ligget i bakhodet som noe jeg "må" ha vært innom i løpet av livet (kall det et punkt på min "bucket list", om det ikke blir en karriere av det har jeg i alle fall prøvd!

Nå er jeg bare en av 7000 og er inne i en av tre organisasjoner som norges forsvar har; hær, sjø og luft der jeg er i hæren og MPkompaniet under Brigade Nord, som igjen er en av flere avdelinger - jeg kan kun uttale meg på vegne av mine egne erfaringer fra den enkelte avdelingen.

På forsvaret.no finner man som regel det en er ute etter om en ønsker mer informasjon!

Hva var det du gruet deg mest til eller fryktet før du startet i hæren?

Siden jeg hadde en livsstil der jeg nylig hadde konkurrert og klarte å opprettholde "mitt livs form" var jeg selvsagt litt mugg for å plutselig måtte skifte fokus og ta til takke med den maten jeg fikk servert og de få treningsøktene jeg kunne distribuere selv. Heldigvis gikk jeg noen runder med meg selv før jeg rykket inn slik at jeg ikke skulle få et slags "virkelighetssjokk" og fant ut at vet du hva - det spiller ingen rolle! Å være i god form er moro det, men livet dreier seg tross alt om mye mer, og i Forsvaret er fokuset langt over utseende og heller rettet mot å prestere, og bli en god soldat - og det kunne jeg faktisk leve med.

Fikk du kommentarer for den fantastiske fysikken da du startet?

Therese ler. Det virket som om de fleste visste hvem jeg var (selv befalet!) før jeg i det hele tatt fikk presentert meg selv, men sånt er jo bare moro. Det ble jo satt litt høyere forventninger til meg på de fysiske testene, og heldigvis innfridde jeg dem uten store problemer. De største reaksjonene fikk jeg dog i messa - "...skal du spise alt det der?!"

Hvem passer slik utdanning for?

Jeg vil egentlig si alle, men nå er det sånn at vi er alle like på forskjellige måter - det sitter i hodet. Vil en ikke så får en ikke til, og sånn er det ikke bare i forsvaret, men for eksempel i kroppsbygging/fitness også! En må ha vilje og evne til å se litt forbi målstreken, kunne ta initiativ, tåle å ha det litt vått, kaldt og vondt til tider og finne seg i at sånn er det bare. En må ha respekt for seg selv, andre og autoriteter.

Jeg mener at jeg har funnet mange paralleller til å drive med kroppsbygging/fitness og være i forsvaret - det handler om samme dedikasjon, vilje, driv og evne til å fullføre selv om en havner i en motbakke eller tre.

Hvordan ser en dag ut i forsvaret for deg?

Den er varierende og hittil etter seks måneder har vi hatt ca 50/50 med teori og praksis - det er først nå moroa begynner! De første seks ukene var jeg rekrutt og da bygget hverdagen seg rundt leksjoner (både teoretiske og praktiske) med fokus på å trene enkeltmannsferdigheter, indretjeneste (romvask), slutta orden og fysisk fostring slik at en forbedrer testene sine fra innrykksdagen.

Etter rekrutten ble jeg videresendt til Bardufoss der jeg er i MP sin samvirketropp. Tjenesten jeg har nå er bygget opp på samme måte som i rekrutten, men på et helt annet nivå. Det er mer struktur og tettere "oppfølging" da vi ikke lenger er 180, men 20stk - og det er heller ikke sjelden vi slutter litt tidligere slik at jeg rekker en treningsøkt før middag.

- Min utdanning skiller seg fra MP stasjonssoldatene som de fleste assosierer med militærpoliti;

MP-stasjonssoldat: Hovedvekten i utdanningen er på stasjonstjeneste og politifaglig utdanning. Fagutdanningen tar rundt seks måneder og foregår på Sessvollmoen. Resten av tjenesten skjer ved en av Forsvarets åtte militærpolitistasjoner.  Samvirkesoldat: Hovedvekten i utdanningen er på skyting og feltoperativ øvelse. Fagutdanningen foregår på Sessvollmoen og hos Brigade Nord (indre Troms). Tropp 2 er en av militærpolitiets spesialtropp. Soldatene trenes i massetjeneste, nærkamp, strid i bebygd område, eskortekjøring, personbeskyttelse, og angrepsoperasjoner for å nevne noen.

Hvordan trener du der?

Det er både en fantastisk natur (jeg har tatt meg både en og to løpeturer faktisk!) og flere muligheter til treningsrom med vekter og alt utstyret jeg trenger. Det nærmeste ligger 100m fra kaserna og der er det både rack, benker, frivekter, stativ til chins/dips og noen kondisjonsapparater. Jeg trener enten hele kroppen eller to-split avhengig av hvordan ukene mine er. Ellers legger jeg inn en kondisjonsøkt som jeg vil. Vi har også noe fyfo i tjenesten som er alt fra 4x4 intervall til styrketrening med kroppsvekt.

Jeg fokuserer på baseøvelser som jeg alltid har gjort og legger inn litt øvelser med kroppsvekt og isolasjonsøvelser som har til fordel for tjenesten.

Hva spiser du?

En typisk dag for meg ser slik ut:

Frokost: knekkebrød med egg, skinke og litt grønnsaker (tomat, agurk, paprika).
Lunsj: salatbar med diverse proteinkilder som røkt/ovnsbakt laks, skinke (de har til og med kalkunskinke!), reker og noen ganger greit med kjøtt fra middagen før, hvis den var grei + knekkebrød og frukt. Dette er helt klart det beste måltidet på hele dagen!

Middag: dette er vel måltidet jeg kan velge minst i da det blir servert "vanlig husmannskost", men likevel må du ikke fylle tallerkenen din med saus, ris og de styggeste pølsene. Vi får servert fisk to ganger i uka som for eksempel fiskekaker, fiskeboller eller fiskepudding og visa versa med kjøtt. Jeg er vel den eneste som jubler over kokt torsk til middag! Grønnsaker er alltid et alternativ og det er faktisk ikke rent sjelden vi får vanlig kokt brokkoli/blomkål, men det går mest i rotgrønnsaker. I helgene får vi som regel servert litt "bedre" mat som pizza *kremt*, lasagne, kyllinglår og stek (tommel opp).
Kveldsmat: Kesam, cottage cheese eller proteinpulver med havregrøt eller frukt. Jeg har også riskaker og tunfisk. Noen ganger har jeg også spist meg så mett til middag at det går helt til frokost neste dag før jeg spiser igjen.

Hvordan går det å utvikle fysikken mens du er i forsvaret? Er det mange hindringer?

Det går faktisk ikke så verst! Styrken går litt opp og ned i takt med tjenesten og matinntaket. Jeg teller ikke kalorier men har jo lagt på meg dette halvåret og økt vektene jevnt og trutt, så jeg føler jeg har grodd litt. Hindringene er vel at fokuset er på at du skal utvikle deg som soldat og ikke kroppsbygger. Men det går mye i "saturday night syndrome". Rett og slett en lammelse på små nerver og senebetennelser. Her er nøklene opptrening og tøying, men det går mest i Voltaren og smertestillende gel. Jeg er så "heldig" som pådro meg både lammelse og betennelse etter mye ensidig belastning, men det er på bedringens vei og alt under kontroll! Til syvende og sist handler det om egne valg. En får nok fritid til å trene og mulighetene til å spise til det bedre.

Har du lært noe nytt om fysikken din mens du har gått der?

Jeg har lært mye om min egen viljestyrke og at en treningsøkt aldri har gitt meg på langt nær lik mestringsfølelse som enkelte hendelser dette halvåret. At man er i stand til å yte selv om en ikke har spist eller sovet det siste døgnet. Som sagt; alt sitter i hodet. Vil man, så kan man! Jeg har også lært at man helt fint kan leve på normal husmannskost (av det sunnere slaget vel å merke) og likevel få utbytte av treningen!

Hva blir du når du er ferdig med alt?

Jeg stiger ikke mer i gradene nå så lenge jeg ikke verver meg eller tar befalskolen, så jeg har vært innom rekrutt, menig og er nå visekorporal (same som korporal, men Brig N følger det nye systemet som har tatt opp visekorporal som grad igjen for å få flere trinn i gradene).

Hva var den største utfordringen da du startet?

Jeg husker første natten på kaserna etter alle inntrykkene etter innrykket. Alle de nye menneskene, rutiner og regler, alt utstyret vi fikk på depo og ikke minst "å herregud, dette var FØRSTE dagen av et helt ÅR!" Men det gikk ikke lenger enn to dager så var alt fordøyd. Når jeg sitter her i dag, på god vei halvveis i tjenesteåret, så har det gått så utrolig fort. Ta vare på alle dagene, selv de verste!

Når får vi se deg på scenen igjen og kan det være vi får se deg i miltær-bikini?

Det gjenstår å se! Det eneste jeg kan si helt sikkert er at det alltid vil være en fitnesspire i meg som ikke gir seg før jeg er fornøyd, og det blir en vel aldri i denne sporten? Samtidig har forsvaret gitt meg så utrolig mye, så jeg har vanskeligheter for å slippe den ballen med det første.

Time will show!

Vi takker Therese for et meget spennende intervju og ønsker henne LYKKE TIL videre med utdanningen og med fitnessen!