Hvordan kan dere religiøse tro så sterkt på ting dere ikke kan bevise/se/ eller få noe bekreftelse på?
Og, hva hvis en gjeng med mennesker vokste opp på en øde øy og levde hele livet der til de døde, helt uvitende om religion. Ville de kommet til himmelen?
Ser dere ikke at hva dere tror og mener om religion kun er ting dere har blitt fortalt? Dere er formet av omgivelsene deres(spes familie)
Vi opplever Gud som vinden.. kan ikke sees men kan føle den og se effekten av den.
Gud har gjort sååå mye kult i mitt liv og MANGE millioner andres liv.. Derfor tror vi!
Gud gir ALLE en sjanse og står mange plasser at han er rettferdig, såklart får de på øya en sjanse når de dør.. mange tror liksom at når man dør er alt over.. Jeg tror ikke det. Det er en overgang. Alt kan ikke ta slutt. Men om du har fått sjansen og sagt; NEI! Da har du bestemt deg selv og Gud er rettferdig.
De fleste jeg kjenner som er kristne kommer fra ikke-kristne familier.
De tenkte selv, ble fortalt, ja, og trodde.
Pga kristendommen i Norge er såå ødelagt.. "kjedelig, uvitende, trangsynt, dømmene" er ord som går igjen i ikke-kristne sammenhenger om kristne.
Men nei, det er ABSOLUTT ikke kjedelig! Felleskapet er fantastisk! OG lovsangen (søk på hillsong united på youtube.. bra lovsangsband som vi spiller mye i frikirka) og møtene er råe! Vi er ikke trangsynt for det er VI som tørr å tro på noe! Dømmene kan vi ikke være fordi Jesus lærer dette gang på gang... Han hang med horer kun for å vise de skriftlærde at de også var mennesker og fortjente en ny sjanse.
ok svar?
