Idag har jeg vært i begravelse til naboen min, og det bringer fram endel tanker som jeg må få ut på en eller annen måte.
Naboen min kjørte i hjel seg på motorsykkel fredag i førrige uke. Han ble bare 51 år, og etterlatte seg kone og tre barn. Ene datteren er like gammel som meg, og jeg kjenner henne ganske så godt, vi gikk sammen til skolen i to år. Yngste datteren er 15 år, og ble konfirmert i mai..
Han rakk aldri å se barna sine bli gift, og han rakk aldri å bli bestefar. Jeg har alltid syntes at de som er over 50 år er gamle, men nå så ser jeg at det var så mye han ikke rakk i livet. Det hele er bare tragisk.. Jeg kan bare tenke hvordan jeg hadde følt det hvis det var en av mine foreldre. Når vi satt i kirken idag så var det så mange tanker som surret rundt i hodet mitt. Det eneste man er sikker på i livet er at man blir født og at man dør, alt i mellom er en gave. Man har medgang og motgang i livet, det er noe alle kjenner til, men det er så utrolig viktig at vi setter pris på de lykkelige stundene og tar vare på de gode minnene. Man vet aldri hvor kort eller langt livet vil være, derfor er det så viktig at vi tar godt vare på hverandre, og minner våre nærmeste på hvor mye de betyr for oss, hvem vet, i morgen kan det være for sent.
Jeg vet ikke om noen av dere kommer til å bli berørt av dette, men jeg håper i alle fall at noen kanskje får seg en tankevekker. Ikke sett livet på spill unødvendig, men samtidig må dere leve livet fult ut. Det er vanskelig å finne en mellomting, men man lever bare en gang, og man bør nyte det. Jeg ser det slik at det er bedre å angre på ting man har gjort enn på ting man aldri fikk gjort.
Og til dere som er mye ute og kjører langs veiene, kjør forsiktig! Ikke bare tenk på at dere synes det er morro å kjøre fort, men tenk på at dere faktisk kan møte noen, og at denne noen er en ektefelle, en foreldre, en sønn eller datter. Bry dere om dem rundt dere, og fortell deres nærmeste hvor mye dem betyr for dere og hvor stor pris dere setter på dem.
Så, Lars, jeg er utrolig glad i deg kjæresten min, jeg kan ikke få sagt det ofte nok! Og nå skal jeg gå og fortelle familien min hvor uendelig mye de betyr for meg..
Klem, Linda
avstemning
Emne: Linda: back from the dead (Lest 140206 ganger)
