Relevans eller ikke:
Jeg har valgt å ikke tro på gud ettersom jeg finner det lite troverdig. Jeg tror på vitenskapen, ettersom den har en hel del mer sannsynlige kilder en to testament og noen salmer (
). Mitt inntrykk av kristne, både her inne og ellers er at de kanskje er litt naive i deres forklaring på det "u"forklarlige - gud fins, gud er allmektig. Jeg vil ikke bli en sånn person
(Nå ler vel dere og sier at jeg er en sånn person, bare at vitenskapen er min gud- det kan hende, syns ihvertfall vitenskapen er mer troverdig en kristendom)
Universet er stort, veldig stort. Det har blitt funnet mange millioner planeter, stjerner og solsystem, og det er nok bare en brøkdel av det som fins. Hvor stor er ikke kjangsen for at tilfeldighetene rår på et av alle de milliardene av solsystemer?
Kristendommen er en fortidsreligion, som funket bra den tid man ikke hadde en så god vitenskap som vi har nå, og skjønner alle på den tiden som tok det som forklaring på det de ikke kunne forklare, men nå i år 2006, give me a break...
Interresant diskusjon med gode argument fra begge sider.
Til slutt vil jeg si at jeg gjerne skulle vært en kristen, jeg skulle gjerne trodd på gud og jesus, og det som sto i bibelen. Hvor flott hadde ikke det vært? Å vist at noen passa på meg, og var med meg når jeg tilsynelatende var helt alene?
"Desverre" har jeg en sperre inn i meg, som hindrer meg i å stole blindt på en så stor sak.