Bring it.
¨
All right, I'll get right to it!
ER EN OPPSTANDELSE MULIG
Hvis man går ut ifra at det ikke finnes noen Gud eller noen annen form for overnaturlig virkelighet er svaret klart nei. Ut ifra naturens regelmessige funksjoner, som vi kan iaktta, skjer ingen undere, det sier selv kristen tro seg enig i. Dette er grunnen til at en ateist pleier å forkaste alt som har med bibelen og gjøre, før de i det hele tatt ser på dette bevismateriale som finnes. Jeg vil si at å påstå at det ikke finnes en Gud er like ”blind tro” som noe annet, siden man aldri kan vite helt sikkert at Gud IKKE er der. For å kunne si at ett under (som oppstandelsen) ikke kan skje, må man først være helt sikker på at alle vitnesbyrdene som bevitner om det er falske, men det krever at du er 100% sikker på at mirakler ikke kan skje, noe som blir ett sirkel resonnement. Det blir det samme som å si at undere ikke kan skje fordi undere ikke kan skje, noe som blir helt absurd. Dette vil jeg kalle ”evidence” for at en oppstandelse i alle fall er mulig.
ER EN OPPSTANDELSE SANSYNLIG?
Det er like vanskelig å komme med bevis for oppstandelsen utenfor NT som det er å komme med bevis for at Napoleon tapte ved Waterloo eller at Julius Ceasar førte sine gallerkriger uten å se i på det historiske materiale som finnes. Jeg kan seff. peke på andre ting, men gjennom NT er desidert den beste veien å gå! Hvis du ikke er fornøyd med øyevitne beretningene i NT, vil jeg gjerne vite hvorfor?
Grunnen til at forskere stadig kommer med at det som står i bibelen ikke kan ses på som troverdige vitnesbyrd kommer også av at de aviser det på forhånd ”fordi mirakler ikke kan skje”. Vi trenger ikke å akseptere alt som påstås, men vi må lytte til det for å kunne ta ett standpunkt. Når det er snakk om Det Nye Testamentet er det snakk om ett historisk verk, som vi må ta på alvor på lik linje med Caesar, Tacitus og andre historiske verker. La meg igjen prøve Evangeliene på de samme testene som alle andre gamle dokumenter blir prøvet på.
EVANGELIENES HOLDBARHET
Når man skal finne ut om en skrift er historisk holdbar må den bli stående gjennom noen kriterier populært kalt ”indre og ytre kriterier”. Indre kriterier dreier seg om undersøkelsen av selve dokumentet, mens ytre kriterier undersøker forholdene utenfor. Disse kriteriene er i bunn og grunn noen spørsmål historikerne spør dokumentet for å finne ut hvor pålitelige de er. Disse kriteriene er brukt på alle gamle skrifter for å måle graden av pålitelighet. Jeg ramser opp noen av kriteriene her:
Indre Kriterier
Indre Kriterium nr. 1:
”Hvis dokumentet ikke gjør krav på å være beretninger fra et øyevitne eller basert på et øyevitne og heller ikke er gjenfortalt fra et annet øyevitnes perspektiv, er verdien trolig mindre enn om den gjorde krav på det – men det å gjøre krav på å være øyevitne er selvsagt ikke tilstrekkelig bevis for at det er sant. Det er selvsagt ikke sikkert at en som hevder å ha vært et øyevitne var det.”
En titt på Evangeliene: Johannes forteller rett ut at han er ett øyevitne til det han skriver om. Matteus og Markus er begge skrevet i ett øyevitnes synspunkt (men sier ikke direkte at de er det). Lukas er ikke noe øyevitne, men han forteller at han benytter seg av øyevitner som kilder. Hvem som skrev evangeliene blir bekreftet av kilder fra tidlig i det 2. århundre (se ytre kriterium nr. 2)
Indre Kriterium nr. 2
”Førstehånds kilder har gjerne mange detaljer som ikke har noen særlig betydning for hovedsaken i beretningen. Oppdiktede fortellinger er ofte mye mer generelle.”
En titt på Evangeliene: Leser du gjennom evangeliene finner du haugevis av små irrelevante detaljer som er typiske for øyevitne fortellinger. Les f.eks. Joh. 20:1-8. Der kryr det av små uvesentlige detaljer som ikke har noe som helst med budskapet i beretningen å gjøre, nemlig at Jesus sto opp fra det døde. Forfatteren bringer opp slike uvesentlige detaljer etter hvert som de dukker opp i minnet til den som var med på opplevelsen. Evangeliene er fulle av slike detaljer.
Indre Kriterium nr. 3
”Hvis er dokument inneholder opplysninger som kan sette forfatteren eller ”heltene” i i beretningen i et dårlig lys, eller så tvil om sannheten i den, vil dette være et godt tegn på at forfatteren først og fremst har hatt sannheten for øye da han skrev.”
En titt på Evangeliene: Det er også mange ”selvødeleggende” detaljer i evangeliene, for eksempel blir disiplene flere ganger fremstilt i ett dårlig lys. Selv når Jesus blir beskrevet er det tatt med elementer som ganske sannsynlig ville vert utelatt hvis historien kun var konstruert for å overbevise datidens mennesker at Jesus var Messias. Ett eksempel på dette er utsagnet Jesus har på korset ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”. En annen ting som er verd å legge merke til er at det var en kvinne som først oppdaget den tomme graven. I den jødiske kulturen ble kvinner sett på som upålitelige ryktespredere og fikk ikke engang vitne i en rettssak. Dermed er det at det var kvinner som først traff Jesus, noe som en som er ute etter å lage ett overbevisende falskt vitnesbyrd ville ha utelatt. Paulus f. eks. dropper å skrive om kvinnene i sine brev (han ønsket å overbevise, mens disiplene først og fremst var ute etter sannheten).
Indre Kriterium nr. 4
”Fiskehistorier har en sterk tendens til overdrivelser, og størrelsen på fisken øker proporsjonalt med tiden som går. Hvis dokumentet inneholder trekk som ikke stemmer med virkeligheten, kan det tyde på at dokumentet er skrevet en del senere enn hendelsen det forteller om, og jo senere det er skrevet, desto mindre pålitelige er dokumentet”
Evangeliene forteller om overnaturlige hendelser, men fortellerteknikken har ingen av trekkene som finnes i gammel mytologi. C. S. Lewis skriver dette om saken: ”Som litteraturhistoriker er jeg fullstendig overbevist om at hva evangeliene enn måtte være, så er de ikke legender. Jeg har lest svært mange legender, og jeg kan slå fast at evangeliene ikke er av samme sjanger”
Ytre Kriterier
Ytre Kriterium nr. 1
”Hvis det kan påvises et motiv hos forfatteren for å fabrikkere en historie, blir dokumentets historiske verdi mindre, Hvis forfatteren på den andre side ikke hadde noe å vinne, kanskje heller noe å tape på å skrive ned beretningen, kan vi ha større tiltro til dokumentet”
Hvorfor skulle disiplene gidde å dikte opp historien om Jesus? De tjente ikke noe på det på noen måte, men måtte tvert om møte beinhard forfølgelse fordi de fulgte Jesus. Ingen mennesker setter i gang en så stor konspirasjon uten å enten ha noe å vinne på det eller å unngå å tape noe på det. De hadde ingen grunn til å lyve og det passer heller ikke med deres personlighet.
Ytre Kriterium nr. 2
”Hvis et dokuments beretning i en viss gras kan bekreftes av kilder utenfor det samme dokumentet, øker dette troverdigheten til det. Men de samme kriteriene må selvsagt benyttes for å slå fast troverdigheten til disse kildene: Jo mer innholdet i et dokument kan bekreftes av kilder utenfra, desto større tillit kan vi ha til at dokumentet forteller sannheten.”
Det finnes mange kilder fra det 2. århundre som bakker opp om evangeliene. Den gang hadde de ett langt større utgangspunkt for å kunne vite om disse tingene en vi har i dag 2000 år etter. Beskrivelser av Jesus og disiplene som passer godt sammen med evangeliene finnes for eksempel i Tacitus (55-120), Suetonius (midt i det 1. århundre), Pliny (tidlig det 2. århundre), Josephus (37-97) og andre gamle jødiske skrifter (Talmud).
Ytre Kriterium nr. 3
”Hvis arkeologiske funn kan understøtte innholdet i dokumentet, vil vi ha større grunn til at det beskriver sannheten. Men hvis på den annen side slike arkeologiske funn strider mot innholdet, vil troverdigheten minske drastisk.”
Det har enda ikke blitt gjort noe arkeologisk funn som motbeviser bibelens beretninger, men heller motsatt. Mange har prøvd, men de har alltid blitt fint nødt til å trekke påstandene tilbake. Igjen og igjen overrasker bibelen på dette område.
Ytre Kriterium nr. 4
”Hvis det fantes personer som kunne ha fremstilt dokumentet som ren diktning eller forfalskning, og som hadde motiver for å gjøre det, men likevel ikke gjorde det – så langt historien kan fortelle oss – vil dette øke tilliten til dokumentet.”
Den første kristne menigheten vokste opp i svært fiendtlige omgivelser. De kristne opplevde forfølgelse både fra jøder og romere. Så både jøder og romere kunne godt ha hatt motiver til å sette en stopper for kristendommen. Bare med å vise fram Jesu døde kropp ville alt falt sammen. Allikevel eksploderte menigheten og er fremdeles ikke utryddet men er tvert om verdens største religion. Antallet som var øyevitner til en oppstått Kristus var enormt. Paulus sier i ett av sine brev at det bare er å gå å snakke med ett av øyevitnene hvis de ikke skulle tro, noe som også ville ha vert problematisk hvis det var snakk om løgn. Det er meget vanskelig å dikte eller forfalske noe på en så kort tidsepoke mellom hendelse og nedskrivning, spesielt med så mange motstandere som faktisk var der selv.
Det er veldig lite trolig at evangeliene kan ha blitt forfalsket underveis, eller at legendestoff skal kunne ha blandet seg inn. De fleste antikke manuskripter vi har finnes det bare en håndfull sammenlignbare manuskripter, med en tidsavstand på mer enn 900-1400 år til originalen.. Situasjonen er radikalt annerledes når det gjelder NT. Det finnes f.eks. Over 5000 sammenlignbare manuskripter. Det aller eldste fragmentet (John Ryland) er fra Johannesevangeliet og har en tidsavstand på bare 30 år! Hoveddelen av NT har en tidsavstand på mindre enn 150 år (Chester Beatty), mens det fullstendige manuskriptet i sin helhet har en tidsavstand på mindre enn 300 år (Codex Sinaiticus). Det betyr at vi kan vite at det som står i våre avskrifter, med meget høy grad av sikkerhet er det som forfatterne en gang skrev i originalen
Vi har derfor ingen grunn til å tvile på NT selv på områdene som taler om overnaturlig hendelser. Hvis noen benekter dette stoffets pålitelighet ligger bevisbyrden på dem. Han/hun må fortelle hvorfor, men jeg tror det er ganske vanskelig å gjøre det. Bevismaterialet for at oppstandelsen faktisk var en hendelse i historien er mer solid en alt annet som er skrevet om Jesus – og dette materialet igjen er mye mer solid en alt annet historisk stoff vi tar for gitt og ikke stiller spørsmålstegn ved. La meg få legge fram hele saken for deg:
BEVISMATERIALET
1. Det som skjedde ved oppstandelsen er bevitnet av fem uavhengige kilder – Matteus, Markus, Lukas, Johannes foruten Paulus – som refererer til en rekke andre kilder, for eksempel Peter og Jakob slik det går fram av 1. Kor 15. Mangfoldet av kilder styrker hver enkelt av dem. Det stemmer at Matteus og Lukas lånte stoff fra Markus, men de skriver om oppstandelsen på en annen måte en Markus, dessuten er fortellerstilen helt forskjellig. Hvert vitnesbyrd mer stoff alene, en de deler med andre. Det er ganske merkelig at alle kildene, i det hele tatt og uavhengig av hverandre kunne vitne om en slik oppstandelse hvis den ikke skjedde.
2. Jesu legeme ble aldri funnet. Graven det ble lagt i var alminnelig kjent og både disiplene, som ble forfulgt for sin tro og Jesu motstandere, som ønsket å få fram at oppstandelsen var oppspinn hadde sterke motiver for å finne ut om legeme lå i graven. Men de var alle enige om at graven var tom, hvordan forklarer vi det?
3. Det er ingenting som benekter at den kristne menigheten i Jerusalem eksploderte i vekst noen få uker at Jesus var korsfestet (dette går også fram i utenom bibelske kilder). Grunnen til denne veksten var at de trodde på at Jesus var Messias, og de brukte oppstandelsen og miraklene han gjorde for å bevise nettopp dette. Disiplene forteller ikke om en ukjent person fra en fjern fortid, men om en av deres egne, som de alle hadde sett og hørt (se Apg 2:16). Hvordan kan man forklare denne veksten?
4. Beretningene mangler dessuten de kjennetegnene som er typisk for legender, men har tvert imot heller mange av trekkene som kjennetegner rapporter fra øyevitner. Det er foreksempel mange detaljer, og mange av dem er uvesentlige i forhold til hovedsaken: den tomme graven. For eksempel blir det oppgitt navnet på ett medlem av det høye råd – Josef av Arimatea som hadde gitt en grav til Jesus. Hvis noen prøver å dikte opp en historie tar de ikke med slike detaljer. Da vil man unngå navnet på fremtredende personer som kan forhøres i saken. Det er dermed lite sansynlig at det er snakk om legender her. (se også indre kriterium nr 2.)
5. Vi kan heller ikke forstå omvendelsen til Paulus uten grunnen han selv gir: Han møter den oppstandene Kristus (Apg, 9 og 1 Kor 15). I utgangspunktet var han motstander av kristendommen og ville utrydde den, men plutselig ble han omvendt. På samme måte var det med Jakob, Jesu halvbror (Han trodde ikke før Jesus kom å viste seg for ham). At han ikke trodde på Jesus står i Mark 3 og Joh 7. Hvordan skal vi forklare omvendelsen til Paulus (og Jakob) hvis det ikke hadde skjedd en oppstandelse?
6. I 1 Kor 15 gir Paulus oss en liste over dem som var vitner til oppstandelsen. 1 Korinterbrev ble skrevet ca. år 50 (15-20 år etter oppstandelsen). Han prøver i dette brevet å overbevise Korinterne om at Jesus sto opp fra det døde. Dette gjør han ved å ramse opp hvem Jesus viste seg for etter oppstandelsen. I vers 6 står det at Jesus en gang viste seg for mer enn 500 brødre på en gang, og av dem lever de fleste. Når han nevner ett så stort antall mennesker og samtidig sier at de fleste av dem er i live sier han indirekte: ”Hvis dere ikke tror det jeg sier så gå og spør øyevitnene selv”. Ved en hver domstol ville så mange øyevitner bli regnet som sterke beviser!
7. Hvis du sammenligner disiplene før og etter oppstandelsen vil du se en radikal forvandling som ikke kan forklares på noen annen måte enn at en oppstandelse skjedde. Den ene dagen var de livredde og gjemte seg, den andre dagen står de ansikt til ansikt med sine fiender og forkynner. Hvordan forklare dette?
8. Det finnes ingen motiver som skulle kunne få disiplene til å dikte opp en fortelling som den vi nettopp har sett på. Disiplene hadde ingenting å vinne, men alt å tape ved å gjøre det. Det finnes heller ingen grunner til å tro at disse menneskene hadde en karakter som kunne finne på å skape en slik løgnhistorie, i så fall var det verdenshistoriens største konspirasjon. Det er også lite trolig at de hadde kommet unna med å dikte opp en slik historie, selv om de hadde ønsket å gjøre det.
9. En liten detalj verd å legge merke til er at selv om graven var tom ble linkledet fortsatt der. Hva slags gravrøver ville fjerne linkledet fra Jesu døde kropp og legge det pent på plass, for så, i direkte kontakt med blod og sår, slepe den gjennom Jerusalems gater? Dette ville vert spesielt vanskelig siden linkledet antagelig var stiver av tretti kilo myrra og aloe (Joh 19:39).
10. Selv ikke Jesu fiender benektet at Jesus gjorde mirakler eller at mirakuløse ting skjedde rundt ham. I Jødiske Talmud står det at Jesus drev med trolldom og at han ble korsfestet av den grunn. Jeg har dette skriftstedet liggene på min egen data hjemme (men er ikke hjemme nå, så du kan få det senere).
Mvh Travor
