For meg er professorer som har forsket på et bestemt i emne i over 25 år kilde god nok i haugevis. Karl-Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet er en av dem. Han har også fått forskerpriser for sin pionervirksomhet på dette området, og er en av de beste i verden på sitt felt.
Du makter ikke å se nyansene, gjør du? Det er stor forskjell på å si “han sa det, det vet jeg” og “her er en artikkel/bok som NN har skrevet. I denne boken forfekter han en hypotese om blablabla, tester den på blablamåte og kommer frem til blablabla” hvor du følger opp med referansen “Blablasen, B, (2006) Blabla i blablamelk og blabling tilfølge?, Blablaforskningsblad, s-233-245”. Først i sistnevnte utgave kan personer være kilder, ikke i første.
Det kan godt hende jeg lider av den sykdommen
Men gjør vi ikke alle det til en viss grad? Mine meninger har uansett oppstått som et resultat av kritisk vurdering av absolutt alt jeg leser. Det ligger ingen føringer som former meg til å mene enten det ene eller det andre i utgangspunktet, slik det ofte kan bli når man er del av en utdanningsinstitusjon.
Jeg skriver artikler også fordi jeg er ute etter kritikk. Hvis noen har andre oppfatninger eller meninger knyttet til noe jeg har skrevet - enten det er basert på forskning eller sunn fornuft - så tar jeg de imot mer enn gjerne. Jeg er ute etter å finne fasiten, og da hender det man må endre meninger etterhvert. Jeg kommer til å lære så lenge jeg lever, men hadde jeg ikke trodd at jeg hadde noe å brida med allerede, så hadde jeg latt være å skrive.
Fint at du inrømmer det, selv om det går dårlig over ens med skepsisen din. Kanskje du kan ta deg tid til forklare hvordan du gjør det når du er skeptisk? Jeg tror du HAR føringer som former deg. F.eks er det åpenbart at du er inspirert av (ny)religiøse og pseudovitenskaplige tankebaner. Du har en innebygget misoppfatning av/fiendtlighet mot helsevesenet og legevitenskapen
Joda, du har absolutt begrepene på plass. Du er tross alt akademiker. Vi har helt sikkert eminente retningslinjer for forskning i teorien. Men hvor godt dette fungerer i praksis er en annen sak. At ulike forskere kan forske på ett og samme emne, for deretter å komme fram til vidt forskjellige konklusjoner, viser jo igrunn at forskningen i seg selv ikke bør opphøyes til mer enn den er, nemlig forskning.
At forskere kommer frem til ulike svar fra samme sett data betyr bare at emnet må forskes mer på. Fremskritt og progresjon er to nøkkelord når det kommer til vitenskap. Disse mangler i pseudovitenskap, hvor man allerede har svaret (dvs. Sorte hull i kroppen, chakraer, kvantehealing, bibelen, koranen etc etc) men søker bekreftende evidens ( i likhet med deg).
At homeøpater bruker "tullballmedisiner" skal jeg ikke benekte. Men jeg vil gjerne få denne påstanden mer utdypt fra din side, evt forskning på det. Homøepaters grunntanke er at kroppen er i stand til å lege seg selv, men ofte må vi hjelpe den litt i gang. Vår moderne medisin er helt annerledes. Den er bare ute etter å dysse ned symptomene, og bryr seg heller mindre om årsakene til sykdommen eller hvordan kroppen kan lege seg selv uten bruk av kunstige medikamenter.
Flott. Du kan kose deg med denne
https://healthlibrary.epnet.com/GetContent.aspx?token=9076b2c9-0730-4f1a-b6fa-5a462bb0a011&chunkiid=96453Intill jeg får tilgang på artikkeldatabasene på skolen igjen. Da kommer jeg til å poste denne:
Shang, Aijing; Karin Huwiler-Müntener, Linda Nartey, Peter Jüni, Stephan Dörig, Jonathan A C Stern & Daniel Pewsner (2005-08-17), "Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homeopathy and allopathy." The Lancet 366: 726-732
Hva angår kunstige medikamenter så bør den første si litt om hva som virker og ikke.
Og btw. Hvis homeopati virkelig kurerer så bra som de skal ha det til, hvorfor er det ingen alternativmedisinere som lar seg bli testet klinisk og får med seg en nobelpris i kjemi og blir superhelt i verdens helseorganiasjon på kjøpet?
Vi er nok rett og slett helt uenige her. Lab-forsøk kan være et nyttig bidrag slik jeg ser det, men det viktigste er å forske på mennesker over tid. Noe som er en utfordring i den moderne forskningen. Derfor blir hisotrien vår enormt viktig å se på. Du må gjerne menge deg med labrottene, men for meg er det naturlig å menge meg med de som prøver og erfarer med mennesker til daglig. Da er leger som kun sitter med kunstige medikamenter til rådighet, ikke inkludert.
Hvorfor sier longitudinelle studier oss mer enn andre typer å forske på? Hva mener DU med å “forske” på mennesker over tid, og hvorfor er du så i mot at dette gjøres i en kontrollert setting (lab)? Hvem er det som prøver å erfarer med mennesker til daglig om IKKE legene og helsevesenet?
Det er vel snarere vitenskapen som ikke holder mål. Da snakker jeg ikke om teknologiske nyvinninger, men forståelsen av mennesket i et holistisk perspektiv. Er det noe som har vist seg å feile, så er det forskning innen mat og helse.
Ja det måtte komme. Et holistisk perspektiv? Hva mener du da? Kropp og sjel?
Vitenskapen holder (desverre for deg) mål, og det til gangs. Du må gjerne utdype denne påstanden din mer, slik at vi kan diskutere vitenskapsfilosofi. Det hadde vært interessant.
Det kan absolutt så feil ut. Menneskeheten har vist seg å være flinke til å styre ut i grøfta. Derfor er det kanskje lurt å se litt enklere på ting iblant. Ganske enkelt følge den naturlige fornuften vi har fra fødselen.
Helt korrekt
Fornuften vår er basert på erfaringer vi har gjort oss. Disse bygges opp gjennon interaksjon med miljøet rundt oss. Å si at noe er med oss fra fødselen blir vel litt vagt. Selv om vi kanskje er programmert til å tenke i spesielle tankebaner, betyr ikke det at disse er korrekte!
Vil forøvrig føye til at dersom du gjennom ditt psykologistudie skal jobbe med mennesker i framtiden, så for all del ikke undervurdér diett som en del av terapien.
Psykologyrket innebærer en del mennesker ja, så takk.
Burrhus
PS: God jul. Du tror vel på julenissen også du?