Det du ikke visste om melk

[Carnivore]

.

[Carnivore]

.

[taraquin]

Du påstar mye, men hvor er kildene? Jeg sier ikke at jeg er uenig i alt, men hvor er forskninga du tar dette fra? Sålangt har du bare påstander, og svært lite harde fakta, det hjelper lite å mene mye når man ikke kan backe det opp. Kan du gi meg og de andre som leser denne tråden flere linker som backer opp dine påstander?

Nå orker jeg ikke kommentere alle påstandene dine, men en ting som får meg til å komme med hypotesa om at du bare leter etter forskning som bekrefter det du tror er at du først kritiserer legeforeninga for å slakte blodtypedietten, mens du senere roser de for å være på rett spor. Kan bare ta noen utdrag ift blodtypedietten:

Et av hovedpoengene til forfatteren blir motbevist av forskninga:
"D'Adamo claims there are many ABO specific lectins in foods.[11] This claim is unsubstantiated by established biochemical research, which has not found differences in how the lectins react with a given human ABO type. In fact, research shows that lectins which are specific for a particular ABO type are not found in foods (except for one or two rare exceptions, e.g. lima bean), and that lectins with ABO specificity are more frequently found in non-food plants or animals.[12][13]" En av hovedhypotesene holder rett og slett ikke mål.

"The Nachbar Study[14] has been cited in support of D'Adamo's theories, because it reports that the edible parts of 29 of 88 foods tested, including common salad ingredients, fresh fruits, roasted nuts, and processed cereals were found to possess significant lectin-like activity (as assessed by hemagglutination and bacterial agglutination assays). However, almost all of the 29 foods agglutinated all ABO blood types, and were not ABO blood type specific. Since D'Adamo's theory has to do with lectins in food that are "specific for a certain ABO blood type", this study does not support his claim that there are many ABO specific lectins in foods." Hmm, hvorfor får man like reaksjoner på alle blodtypene når han hevder det skal være en distinkt forskjell ift hvilken mat man spiser?

"D'Adamo has remarked in the past that it is an oversimplification of his work with blood groups to simply apply the lectin-blood group specifics ad hoc to his work, since that "would not be following the Blood Type Diet, but rather a lectin-avoidance diet". He as been quoted many times as saying that the Blood Type Diet is characterized more by "what you eat rather than what you avoid", and that "the lectin connection was only a part of a much larger picture." However, this is not what is stated in his diet books." Han korrigerer i ettertid hva han selv har skrevet i boka, litt merkelig at folk fremdeles tror på det når forfatteren selv har droppet et av prinsippene når han blir konfrontert med forskninga?

http://en.wikipedia.org/wiki/Blood_type_diet

Kan komme med noe forskning ift osteoporose som du mener melka er delvis skyld i:
Ift osteoporose: http://www.osteopenia3.com/Milk-Osteoporosis.html
"In Caucasians (n = 653), weight was a significant determinant of BMD at every skeletal site. Prior exercise levels and milk intake positively related to bone density and size, while caffeine had a negative impact."
Kanskje vårt store kaffekonsum er til større bekymring enn melkeinntaket? Svært mange som uttaler seg kritisk om osteoporose glemmer det faktum at beinmålinger har mye med genetikk å gjøre, målinger ift antall brudd har mye med klima (vinter med glatt føre osv) å gjøre osv.

Jeg mener fremdeles at det ikke er hold i endel av det du hevder, du unngår samtidig elegant kommentere når du får tilsnakk på ting som er direkte feil i det du har skrevet (eks det med genetikken\tilvenninga). Jeg kan være enig i at det er fint om mat er mest mulig ubehandlet, at melk ikke er bra for alle osv, men synes du generaliserer vell mye og enkelte ting du skriver holder rett og slett ikke mål.

EDIT: Synes det er rart at mannen bak "Glem kaloriene" ikke bryr seg om at kalsium har en slankende effekt, det er ikke antydet, det er faktisk bevisst gjennom en rekke studier. Mye av det du kommer med er derimot kun antydninger. Overvekt er faktisk på vei til å bli det største helseproblemet (et langt større problem enn matallergier) vi har og at man da ved f.eks å bruke enkelte melkeprodukter faktisk kan få hjelp til å gå ned i vekt så synes jeg det er meget viktig å nevne det.

[Carnivore]

.

[taraquin]

De kildene du viser til sier jo pent lite om flere av tingene du kommenterer, eks dette med MS, samt at flere av kildene dine ser svært tynne. Ift autisme kan det godt hende det finnes sammenhenger, man ser jo f.eks sammenhengen ketogene dietter og epilepsi. Du må gjerne komme med påstander, men når de er sensasjonelle vil jeg si kilder der og da for alt du hevder faktisk er påkrevd, men meg om det

Folk flest er dårlige til å bruke de andre kildene vi har til kalsium i annen mat. Mange spiser alt for lite frukt og grønt, fisk osv. Om endel av de som idag drikker melk ikke endrer kostholdsvanene sine dramatisk om de slutter å drikke melk så vil de rett og slett ikke få i seg nok kalsium. Jeg er dog enig i at det er fullt mulig å erstatte melk med andre kalsiumkilder, men det forutsetter å legge om kostholdet ganske dramatisk for endel av oss. Og selv og jeg og du sikekrt hadde greid det med glans så er det nok andre som ikke er fullt så flinke.

Genetikk\tilvenning: Her handler det ikke om at du er uenige med meg, du er isåfall uenig i genetikk, evolusjon osv, det handler ikke om tilvenning, det handler om hvorvidt du har et gen som gjør at du tåler melk i det voksne liv eller ikke. Om du mangler dette genet kan du uansett ikke tåle melk videre samme om du blir prøvd tilvendt melk, så enkelt er det! http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1173095512.95 Dette genet oppstod som en mutasjon ganske nylig og gjorde at de som var så heldige å ha det hadde en stor fordel sammenlignet med de som ikke tålte det i f.eks uår med dårlige avlinger osv. Om tilvenningshypotesen hadde stemt ville man f.eks i Afrika og Asia idag hatt langt større toleranse for melk da mange kunne vendt seg til melk rett etter morsmelka, slik er det imidlertid ikke, samt at man der ofte har perioder med hungersnød og hvis flere hadde tålt melk hadde dette gitt dem en kjempefordel! Det er hvorvidt du har genet som lar deg drikke melk etter spebarnsalder eller ikke som er avgjørende. Om du etter spebarnsalder ikke drikker melk kumelk før du er 30 år så vil du fremdeles tåle melk gitt at du har denne genetiske variasjonen Den samme type mutasjon ifm svartedøden hvor noen få hadde gener som gjorde dem tolerante slår idag ut med at de samme genene beskytter mot HIV-viruset. Mange andre steder i verden hadde man aldri svartedøden og selv om noen få hadde dette genet gav ikke det dem noen evolusjonell fordel, noe som idag i praksis gjør at ca 15% av oss har stor ressistanse mot HIV i Norge, mens under 1% av folk i f.eks Afrika har den samme beskyttelsen.

Ift kalsium og overvekt blir vi nok ikke enige, jeg mener overvekt er det største helseproblemet pga alle følgetilstandene og at alle monner drar selv om kalsium bare er en liten bit av det. Økt overvekt idag vet vi skyldes lavere aktivitetsnivå og ofte større matinntak, kan hende matallergier har noe å si men økt matinntak\inaktivitet er de viktigste årsakene. Praktisk for meg gjør det imidlertid at jeg råder de av mine pasienter som vil ned i vekt og spør om de skal droppe melka til å fortsette med noen melkeprodukter om de ikke opplever problemer med melkedrikking siden de vil skille ut ca dobbelt så mye fett i avføringa pga kalsiumet Men meg om det, helt greit at du er uenig, alle vil vurdere noe ut ifra sitt arbeid, utdanning, erfaring osv og jeg for min del gjør denne vurderinga

[Burrhus]

For meg er professorer som har forsket på et bestemt i emne i over 25 år kilde god nok i haugevis. Karl-Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet er en av dem. Han har også fått forskerpriser for sin pionervirksomhet på dette området, og er en av de beste i verden på sitt felt.

Du makter ikke å se nyansene, gjør du? Det er stor forskjell på å si “han sa det, det vet jeg” og “her er en artikkel/bok som NN har skrevet. I denne boken forfekter han en hypotese om blablabla, tester den på blablamåte og kommer frem til blablabla” hvor du følger opp med referansen “Blablasen, B, (2006) Blabla i blablamelk og blabling tilfølge?, Blablaforskningsblad, s-233-245”. Først i sistnevnte utgave kan personer være kilder, ikke i første.

Det kan godt hende jeg lider av den sykdommen   Men gjør vi ikke alle det til en viss grad? Mine meninger har uansett oppstått som et resultat av kritisk vurdering av absolutt alt jeg leser. Det ligger ingen føringer som former meg til å mene enten det ene eller det andre i utgangspunktet, slik det ofte kan bli når man er del av en utdanningsinstitusjon.
Jeg skriver artikler også fordi jeg er ute etter kritikk. Hvis noen har andre oppfatninger eller meninger knyttet til noe jeg har skrevet - enten det er basert på forskning eller sunn fornuft - så tar jeg de imot mer enn gjerne. Jeg er ute etter å finne fasiten, og da hender det man må endre meninger etterhvert. Jeg kommer til å lære så lenge jeg lever, men hadde jeg ikke trodd at jeg hadde noe å brida med allerede, så hadde jeg latt være å skrive.

Fint at du inrømmer det, selv om det går dårlig over ens med skepsisen din. Kanskje du kan ta deg tid til  forklare hvordan du gjør det når du er skeptisk? Jeg tror du HAR føringer som former deg. F.eks er det åpenbart at du er inspirert av (ny)religiøse og pseudovitenskaplige tankebaner. Du har en innebygget misoppfatning av/fiendtlighet mot helsevesenet og legevitenskapen

Joda, du har absolutt begrepene på plass. Du er tross alt akademiker. Vi har helt sikkert eminente retningslinjer for forskning i teorien. Men hvor godt dette fungerer i praksis er en annen sak. At ulike forskere kan forske på ett og samme emne, for deretter å komme fram til vidt forskjellige konklusjoner, viser jo igrunn at forskningen i seg selv ikke bør opphøyes til mer enn den er, nemlig forskning.

At forskere kommer frem til ulike svar fra samme sett data betyr bare at emnet må forskes mer på. Fremskritt og progresjon er to nøkkelord når det kommer til vitenskap. Disse mangler i pseudovitenskap, hvor man allerede har svaret (dvs. Sorte hull i kroppen, chakraer, kvantehealing, bibelen, koranen etc etc) men søker bekreftende evidens ( i likhet med deg).

At homeøpater bruker "tullballmedisiner" skal jeg ikke benekte. Men jeg vil gjerne få denne påstanden mer utdypt fra din side, evt forskning på det. Homøepaters grunntanke er at kroppen er i stand til å lege seg selv, men ofte må vi hjelpe den litt i gang. Vår moderne medisin er helt annerledes. Den er bare ute etter å dysse ned symptomene, og bryr seg heller mindre om årsakene til sykdommen eller hvordan kroppen kan lege seg selv uten bruk av kunstige medikamenter.

Flott. Du kan kose deg med denne https://healthlibrary.epnet.com/GetContent.aspx?token=9076b2c9-0730-4f1a-b6fa-5a462bb0a011&chunkiid=96453
Intill jeg får tilgang på artikkeldatabasene på skolen igjen. Da kommer jeg til å poste denne:

Shang, Aijing; Karin Huwiler-Müntener, Linda Nartey, Peter Jüni, Stephan Dörig, Jonathan A C Stern & Daniel Pewsner (2005-08-17), "Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homeopathy and allopathy." The Lancet 366: 726-732

Hva angår kunstige medikamenter så bør den første si litt om hva som virker og ikke.

Og btw. Hvis homeopati virkelig kurerer så bra som de skal ha det til, hvorfor er det ingen alternativmedisinere som lar seg bli testet klinisk og får med seg en nobelpris i kjemi og blir superhelt i verdens helseorganiasjon på kjøpet?

Vi er nok rett og slett helt uenige her. Lab-forsøk kan være et nyttig bidrag slik jeg ser det, men det viktigste er å forske på mennesker over tid. Noe som er en utfordring i den moderne forskningen. Derfor blir hisotrien vår enormt viktig å se på. Du må gjerne menge deg med labrottene, men for meg er det naturlig å menge meg med de som prøver og erfarer med mennesker til daglig. Da er leger som kun sitter med kunstige medikamenter til rådighet, ikke inkludert.

Hvorfor sier longitudinelle studier oss mer enn andre typer å forske på? Hva mener DU med å “forske” på mennesker over tid, og hvorfor er du så i mot at dette gjøres i en kontrollert setting (lab)? Hvem er det som prøver å erfarer med mennesker til daglig om IKKE legene og helsevesenet?

Det er vel snarere vitenskapen som ikke holder mål. Da snakker jeg ikke om teknologiske nyvinninger, men forståelsen av mennesket i et holistisk perspektiv. Er det noe som har vist seg å feile, så er det forskning innen mat og helse.

Ja det måtte komme. Et holistisk perspektiv? Hva mener du da? Kropp og sjel?

Vitenskapen holder (desverre for deg) mål, og det til gangs. Du må gjerne utdype denne påstanden din mer, slik at vi kan diskutere vitenskapsfilosofi. Det hadde vært interessant.

Det kan absolutt så feil ut. Menneskeheten har vist seg å være flinke til å styre ut i grøfta. Derfor er det kanskje lurt å se litt enklere på ting iblant. Ganske enkelt følge den naturlige fornuften vi har fra fødselen.
Helt korrekt

Fornuften vår er basert på erfaringer vi har gjort oss. Disse bygges opp gjennon interaksjon med miljøet rundt oss. Å si at noe er med oss fra fødselen blir vel litt vagt. Selv om vi kanskje er programmert til å tenke i spesielle tankebaner, betyr ikke det at disse er korrekte!

Vil forøvrig føye til at dersom du gjennom ditt psykologistudie skal jobbe med mennesker i framtiden, så for all del ikke undervurdér diett som en del av terapien.

Psykologyrket innebærer en del mennesker ja, så takk.

Burrhus

PS: God jul. Du tror vel på julenissen også du?

[Tor Andre]

Syns ikke jeg helt på jordet når jeg sier at dette forskningsgreiene skaper bare mer forvirring enn noe annet. LOL

Er vel et av argumentene mine for at man ikke bør henge seg så mye opp i de, uansett om det er sant eller ikke.

[Udrugn]

Syns ikke jeg helt på jordet når jeg sier at dette forskningsgreiene skaper bare mer forvirring enn noe annet. LOL

Er vel et av argumentene mine for at man ikke bør henge seg så mye opp i de, uansett om det er sant eller ikke.

At du verken har kapasitet eller kunnskap nok til å kunne anvende forskning og vitenskaplig empiri på en fornuftig måte er det vel få som betviler.

[Burrhus]

Jeg fant abstractet

http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673605671772/abstract


Burrhus

[Prodigy92]

The bridge og MB7 kan bli gode venner

[Carnivore]

.

[Carnivore]

.

[taraquin]

Ift MS: Vi vet om noen faktorer som disponerer:
- Europeisk herkomst
- Utsatt for radon gass (høyere forekomst i Norge korresponderer med radongass)
- Røyking
- Epstein barre-viruset, har du aldri hatt det er du omtrent imun, men de fleste av oss har hatt det
- Slektninger med MS
- Det å bo langt nord eller sør på kloden, personer av europeisk herkomst som vokser opp i f.eks Afrika fra til de er 15 år utvikler de sjeldnere MS enn om de vokser opp i nord\langt sør, noe i sydligere strøk beskytter dem mot det. Man har imidlertid ikke greid å spore helt om det er pga sol, D-vitamin, varme, luftfuktighet eller helt andre faktorer.
Har du ingen av disse faktorene så er sjansen for å utvikle MS utrolig liten, omtrent 0.

Jeg kan si grunnene til at jeg stiller meg skeptisk til kosthold og MS. Flere av mine pasienter har prøvd ut både råd ift melk, mel, hvitt sukker, lav karbo osv og så langt har ingen av de merket noen som helst forandring. Kan hende noen blir bedre av det, men jeg har vært borti et tosifret antall MS-pasienter som alle har prøvd å endre diverse med kostholdet uten særlige forandringer verken til det bedre eller verre. En av få ting som faktisk hjelper er f.eks tran\selolje pga demyeliniseringa og eventuelle mangler av stoffer som kan redusere en allerede redusert kropp. Jeg hadde ei dame som hadde SP-MS som hadde vært på Brunes sitt kurs, fulgt alle rådene og merket ingen forskjell, hun ahdde bl.a testet ut å droppe mel, melk, hvitt sukker osv. MS er en såpass individuell sykdom, bl.a har du 5 varianter MS hvorav noen responderer på medisiner som faktisk stopper progresjonen helt hos enkelte og per definisjon gjør dem friske. At flere med MS kan teste ut kostholdsendringer for å se om det hjelper er jeg tilhenger av, men min erfaring og forskninga tilsier at mange ikke har stor nytte av dette, selv om det iskkert hjelper noen. Jeg ahr flere i familien og vennekretsen (samt fulgt flere titalls pasienter) som har MS og føler jeg kjenner sykdommen godt samt at jeg har lest omtrent alt som er å finne av forskning, erfaringer etc. Jeg synes det er usakelig at du nevenr kalsium\slanking i forbindelse med MS, det er ikke en sammenligning jeg har gjort. Det eneste jeg sier ift dette er a det kan være dumt å kutte ut melka om du må\vil ned i vekt siden det er en "slankende" matvare, men det er hva jeg gjør og helt greit at du er uenig. Jeg skulle i mange tilfeller ønsket at kosthold hadde mer å si for de jeg treffer, når jeg ser pasienter med MS som i ung alder bli totalt pleietreningende og har prøvd alt fra bremsemedisin, kosthold, healere, homøopati og fremdeles ikke kan se noen bedring så blir jeg egentlig bare trist. At en mor eller far med små barn skal bli så invalidisert i ung alder og dør totalt lammet på et sykehjem før barna har vokst føles så urettferdig. Skulle ønske mirakelkuren var der ute, men for mange er den desverre ikke det. Men såklart, la de som ikke får noe særlig hjelp av f.eks medisinene prøve alt, og om noe skulle hjelpe litt så er jo det kjempebra.

Hos osteoporøse er måling av kalsium i bena en sentral ting. Kan hende flere hadde klart seg uten melk, men enkelte har et kosthold som gir dem kalsiummangel om de kutter den helt.


Gi meg kilder på tilvenningshypotesen, jeg klarer ikke lese det ut ifra mine kilder. Enten har du genet, ellers så har du det ikke. Noen som ikke tåler laktose kan tåle melk i små mengder, men for at du skal tåle det i tilstrekkelige mengder så må du ha dette genet. Hvis du tenker tilvenning iform av at de som ikke tålte melk stilte dårligere og oftere døde når maten ikke strakk til så er jeg enig, altså naturlig seleksjon (den sterkeste overlever). Jeg har venner\bekjente som ikke tåler laktose, men som allikevel kan bruke enkelte melkeprodukter i mindre grad uten besvær, om det er dette du mener med tilvenning så er jeg med på den. Om du fremdeles mener det du skriver i artikkelen, som ihvertfall jeg tolker som noe helt annet enn genetikk så gjerne kom med en kilde på hvor du tar det sitatet fra Jeg synes uansett det blir feil av deg å ikke nevne genetikken med et ord i artikkelen når den er det mest avgjørende for om du tåler laktose eller ikke. Blir som med fruktosemalapsorpsjon, de fleste tåler i små mengder, men ikke alle tåler det i ubegrensede mengder.

Jeg jobber som fysioterapeut, har tidligere jobbet som PT i likhet med deg. Interessant å diskutere med deg og Vi blir nok ikke enige om alt uansett, ut ifra hva jeg har lest, erfart osv så er kosthold såklart viktig og all mat er ikke for alle, men jeg vektlegger nok endel andre faktorer høyere enn kostholdet ift enkelte sykdommer osv enn hva du gjør. Ift dette med MS som er et felt jeg føler jeg kan litt om så kan du godt sende meg en PM om du vil diskutere mer hvis du er interessert

Godt nyttår

[squatbenchdeadlift]

mjølk er et must.nå kan du stenge tråden egil

[Egil Skallagrimsson]

Min påstand er at melk er bedre for folk enn det er negativt.
Flere skulle drukket mer melk!