Peter Stordalen Szikszay - allsidig treningsentusiast

En spesiell merittliste

Peter har alltid drevet med idrett. Han har siden han var liten og fram til i dag drevet med både fotball, skigåing, bryting, sykling, løping, golf og tennis. Peter drev med bryting i mange år og han har mange seire i denne sporten.

- Jeg har flere NM-titler og spesielt setter jeg stor pris på de to 1.plassene jeg fikk som senior. Dessuten har jeg en rekke 1.-, 2.- og 3. plasser fra utenlandske stevner. Jeg satset også fulltid på denne idretten den siste tiden jeg holdt på. En skulderskade fikk meg til å tenke meg om og etter hvert kuttet jeg ut brytinga og satset på andre former for trening. Jeg hadde røket 3 leddbånd ved kragebeinet og ville rett og slett slippe å få alvorlige skader i skulderen igjen. Dessuten ville jeg ikke risikere å belaste kroppen feil under brytekamper fordi jeg hele tiden tok litt hensyn til skulderen, forteller Peter.

Peter har stilt i Athletic Fitness en gang og det gjorde han i 2012. Fettprosenten hans er alltid lav og når han startet dietten var den på 6%. Han kom i rippet form til konkurransen med 3% fett på kroppen, debuterte og tok en 3. plass med en sterk lineup, 50 dips og et respektabelt resultat på roingen. Denne satsingen var et resultat av hans egen impulsivitet. Peter smiler litt og sier: Jeg lurer aldri på om jeg greier det, men heller hvor langt jeg kan nå eller hvor bra jeg kan gjennomføre noe

- Jeg har også deltatt i flere sykkelritt og tatt førsteplassen 2 år på rad i Helterittet i min aldersklasse. Jeg har ligget blant topp 30 på denne 105 kilometer lange løypa og brukte 4 timer og 16 minutter da jeg var med i 2013. Dessuten har jeg flere K-ritt hele sommeren(25-65 km) og har også vært med på Vestmarkrittet som er en runde på 46 km. Når det gjelder løping så har jeg også gjort litt forskjellig. Det hardeste har nok vært "Telemarks tøffeste 2013" som er et ultraløp på 82 kilomeeter og 3000 høydemeter og "Marka24" hvor man er et team som faktisk løper både dag og natt. Telemarks tøffeste gjennomførte jeg på 10.5 timer og fikk med den tiden en 12. plass, sier Peter.

Peter helt personlig

- Før jeg kan beskrive meg selv, må jeg jo si at jeg først og fremt er veldig takknemlig for støtten jeg har fått av Stine og for at jeg har kunnet drive med det jeg har gjort opp igjennom årene. For meg er det viktig å være aktiv, trening har alltid vært positivt og dessuten er det veldig sosialt å drive med sport og idrett. Jeg kan virke rolig og avslappet, men for å være helt ærlig så er jeg glad i oppmerksomhet. Det må imidlertid være oppmerksomhet som jeg har kontroll over. Når 60 personer plutselig var en del av overraskelsesfesten til meg på 30 års dagen var det en type oppmerksomhet hvor jeg ikke hadde kontroll. Derimot så kan jeg godt klovne, være uhøytidelig og tiltrekke meg oppmerksomhet hvis jeg selv får bestemme det. Jeg liker å show'e litt og ha det moro og da aller mest på min egen bekostning. Jeg tror at både venner og familie opplever meg som energisk, blid, hjelpsom og uhøytidelig. Han er full av energi og på spørsmål om hvordan han slapper av så forteller han: Det aller beste er å reise opp til hytta i Tuddal. Der får jeg slappe skikkelig av enten jeg bærer ved, går på ski eller måker snø. Ferieturer med Stine er alltid veldig avslappende. Da kan vi sove oss uthvilte i 2-3 dager for deretter å trene litt og ellers gjøre det vi har lyst til, sier Peter.

Konkurranseinstinkt

Peter har vokst opp med idrett og aktivitet som en naturlig del av hverdagen. Foreldrene støttet og syntes det var helt greit at Peter fikk testet ut ulike idretter. Han ble god i mange idretter, men brytingen var den største satsingen inntil han begynte med løp og sykling i stedet. Det har hele tiden falt ham naturlig å drive med noe fra han var ganske liten.

Peter innrømmer at han har et ekstremt konkurranseinstinkt. Men det er ikke bare overfor alle andre det vel så mye rettet mot ham selv. Det slår meg at Peter er kun 162 centimeter høy, veier 69 kilo og deltar på langdistanseløp på fjelltoppene. Da handlere det ikke bare om talent, men heller om vilje til å forflytte kroppen mil etter mil uten stopp. Det er ikke for ingenting at maratonløpere er slanke for de skal tilbakelegge mange kilometer innen de kommer over målstreken. Hva er det da som får Peter til å løpe og sykle og presse seg optimalt med en kropp som kanskje heller kunne fortsette å bryne seg på bryting og Athletic Fitness?

- Jeg hater å tape og det er det som skal til for å vinne. Jeg har konkurranseinstinktet på plass enten det gjelder et kortspill eller NM-tittelen. Det slår inn fordi jeg synes det er moro å overraske meg selv og andre. Jeg tar impulsive valg og ser hvor det fører meg hen. Jeg har ikke talent for alt, men har jeg bestemt meg så skal jeg gjennomføre. Jeg er for eksempel ingen stor skiløper, men har jeg bestemt meg for en løype så har jeg styrke og et sterkt mentalt fokus som bidrar til at jeg alltid kommer i mål, sier Peter.

Peter ler litt av seg selv og forteller videre: - Jeg blir trigga når folk sier at: "Åhh, det er altfor langt, det greier du ikke" for da vil jeg motbevise det. Det er om å gjøre og prøve ut og sjekke om det passer for meg. Jeg gjør noe annet om det viser seg å ikke være helt meg.

- Brytinga var tøff mentalt, selv om en kamp den gang varte 4 minutter. Telemarks tøffeste innebærer at du under løpet kanskje er alene på en fjelltopp og vet at det fortsatt er 4 mil til mål samtidig som energien dabber av og matlysta forsvinner. Det tærer på kroppen og det mentale og det gjelder bare å komme seg i mål, sier Peter og fortsetter: - Men det sekundet jeg er i mål er allting glemt og jeg gleder meg vilt til neste gang! Marka 24 tøft var veldig tøff for psyken- Vi er et team som løper både dag og natt og når jeg begynner å bli sliten så har jeg jo egentlig ikke lyst til å vise det overfor resten av teamet. Det beste jeg gjør da er å tulle tøyse litt med lagkameratene og prøver å støtte laget på den måten, forteller en smilende Peter.

Når Peter skal beskrive hvilken seier som har "smakt" best så må han se tilbake på bryterkarrieren. - Det var en helt utrolig følelse å vinne det første Nm gullet og lag-gullet i NM. Jeg stilte i konkurranse og hadde vel i utgangspunktet ikke mulighet til å slå konkurrenten, men akkurat den dagen følte jeg meg i grunn litt uovervinnelig og jeg vant. Jeg fikk et gjennombrudd både konkurransemessig og mentalt. Jeg skjønte underveis at jeg faktisk hadde muligheten og mistet ikke kontrollen eller fokuset - jeg hadde seieren i sikte, var full av endorfiner og vant, sier en entusiastisk Peter.

Fra Porsgrunn til Oslo med sjefen!

Høsten 2012 utfordret Peter seg selv på en noe spesiell måte. Sjefen hans, Espen Ødegaarden, som er daglig leder ved Stamina HOT i Porsgrunn gikk ut og lovte at han skulle løpe Porsgrunn-Oslo over Hvittingfoss dersom medlemstallet ble økt med 10 nye medlemmer fra den ene til den andre dagen. Dette greide de ansatte glatt og Espen måtte dermed forberede seg til den 167 kilometer lange løpeturen til Oslo over 2 dager. Dette likte Peter og han spurte sjefen om han kunne tenke seg å ha litt selskap på turen. Som spurt så gjort og i september 2012 startet løpet som også ble en innsamling for barneavdelingen ved Sykehuset Telemark. De trente i forkant for å forberede seg og løp 3 mil hver søndag for å være litt forberedt på den 167 kilometerne som ventet dem. Som følgebil hadde de en campingbil som kjørte hele veien i 2. gir. Dette sikret dem proviant og tilskudd for det var Lasse Henriksen fra MH Kosthold som styrte campingbilen. Flere fulgte dem til Hvittingfoss før de fortsatte ruta inn til Oslo alene. De kom i mål på 24 timer og 25 minutter og med 85.000,- i sponsorsekken som kunne tildeles barneavdelingen.

Avstanden mellom et løp på 3 mil og 17 mil er formidabel og på spørsmål om hvordan Peter pleier å forberede seg til konkurranse svarer han: - Jeg passer på å spise bra og få nok næring før et sykkelritt eller løp. Jeg tenker egentlig veldig lite i forberedelsesfasen. Det mentale kommer først når jeg står på startstreken; Jeg setter meg et mål om å havne på topp 30, men drømmer alltid om topp 10. Så gjelder det å finne en rygg å henge på i forhold til å få en best mulig plassering. Når jeg drev ed bryting tenkte jeg en hel masse før konkurransene og det tappet meg for veldig mye energi, så det måtte jeg bare kutte ut og det funker mye bedre for meg, sier Peter.

Det er litt artig for når jeg spør Peter om hva han er mest stolt av for jeg tenker jo på idrettslige prestasjoner. Det var helt selvsagt for meg, men der blir Peter svar skyldig. Han stusser litt og lurer på hva jeg mener. Da gir jeg ham fritt valg og det viser seg at det ikke er idrettsmennesket Peter han er mest stolt eller opptatt av akkurat nå for han svarer: - Jeg er veldig stolt av å være sammen med Stine, samboeren min. Hun er utrolig flott og jeg er glad og stolt for å være sammen med henne. Hun gir en utrolig støtte til meg i det jeg driver med i tillegg. Til sommeren skal vi bli foreldre og jeg gleder meg til å rette energien mot det. Vi har kjøpt hus, venter barn sammen og har planlagt giftermål i 2015 med et sommerbryllup på Fredriksvern verft i Stavern. For meg oppleves dette som slag i slag med seirer og noe som jeg er veldig stolt av, smiler Peter.

Storspiser på 162 centimeter!

Høye, slanke mennesker kan som hovedregel spise mer enn lave mennesker, men det er helt klart at det finnes unntak fra reglen, også på det området.

Peter forteller at han er flink med kosten. Han er ikke helt slavisk, men vet hva som er sunt og bra. Han starter alltid dagen med inntil 200g havre eller frokostblanding med melk, banan og syltetøy. Til lunsj blir det som regel 8-10 skiver hjemmelaget brød rikt på grovmel, frø og nøtter med masse forskjellig pålegg som skinke, salami og leverpostei. Han røper med et smil at han alltid avslutter med en dessertskive med nugatti. Han er på jobb hver dag og når han kommer hjem er det middag med fisk, kjøtt, pasta, ris og ofte salat som står på menyen. Peter spiser store måltider og tar innimellom en halv sjokoladeplate etter middag før treningen. Han er litt typisk norsk i kostholdet for Peter er fryktelig glad i brød, kjøttkaker og koteletter så det er en viktig del av kostholdet til daglig. Kveldsmaten består ofte av havregryn eller knekkebrød med gulost.

Som bryter måtte han til tider legge seg sulten, men det er noe han aldri gjør lenger. En gang bommet han på vekten til et brytestevne i Sverige. Han trodde at han skulle stille 66 kg, og dermed kunne unne seg en stor burger på svenskeferja. Da kom treneren løpende og lurte på hva i all verden han hadde tenkt seg. Peter sa det som det var at han hadde jo vekta inne sånn rimelig greit. Da forteller treneren at han skulle stile i minus 60 kg. De neste døgna fikk han rent av 7 kg og deltok dermed i rett klasse. Burgeren måtte vente til etter innveiing.

Kort sagt er ikke Peter særlig småspist som voksen, men når han var liten måtte han omtrent tvangsfores for at kroppen skulle få nok næring. På dietten til AF i 2012 derimot spiste han en halv kilo poteter hver dag, samt en masse biff, svin, fisk og kylling med grønnsaker. Inntaket var på 3300 kcal og fettet slapp kroppen slik det skulle. Dette er definitivt en kropp som tåler å spise.

- Jeg er veldig glad i gryter og da gjerne med pasta, saus, saftig kylling og kjøttbiter med mye smak og sterkt krydder. Det aller beste jeg får er vel mormors hjemmelagede kjøttkaker med kålstuing. Når jeg er veldig lav i blodsukkeret etter trening kan det være utrolig godt med en Kebab-rulle, men dersom jeg skal ha junkfood så må jeg innrømme at den hjemmelagede Junkfood'n absolutt er best - og da tenker jeg for eksempel på hjemmelaget pizza. Den smaker utrolig mye bedre enn kjøpepizza, sier Peter.

Trening; en naturlig og nødvendig del av livet

Peter arbeider som snekker, noe som i seg selv kan være et fysisk krevende arbeid. Han trener mye både fordi det er morsomt og en helsemessig nødvendig del av livet.
Peter har to sykkeltimer i uka på Stamina. Forloveden Stine har også et par timer og det hender at han også er med på dem. Det blir som regel et par styrkeøkter utenom i uka og en lengre kondisjonsøkt på sykkel som varer i et par timer. Det er blitt en vanesak for Peter å trene. Med brytinga var det en reell satsing til dels på fulltid, nå er det sykling og løp som tar av døgnets fritimer.

- Det blir mye trening til tider, mye er i et rolig langdistansetempo, mens andre økter er mer intensive eller styrketreningsrelaterte. Uansett spiser det av døgnets 24 timer. Jeg driver med av den enkle grunn at jeg føler meg bra etterpå og jeg slapper bedre av når jeg har trent. Jeg får økt livskvalitet, kjenner at kroppen fungerer som den skal og jeg orker alltid å ta i et tak ekstra. Alt blir lettere og jeg mener at den anbefalte minimumsgrensa på 30 minutters daglig aktivitet - den bør alle klare! Jeg trenger dessuten å være trent når jeg jobber som snekker for jeg trenger en sterk rygg og gode løfteteknikker for å unngå slitasjeskader. Alt i alt er treningen bra for både hode og kropp, sier Peter.

Jeg spør ham om han har noen råd å gi til andre og da bare ler han igjen og svarer: - Oppsøk en PT! Jeg er nok ekstremt god i forhold til å vite hva som fungerer for meg og det kan jeg fortelle andre om. Jeg tror det er viktig at hver enkelt finner noe de liker å drive med og at treningen varieres slik at kroppen ikke venner seg til treningen. Det er viktig å forandre øvelser, reps, sett og belastning med jevne mellomrom. Dette gir fremgang og forebygger slitasje og skader. Dessuten har jeg god erfaring med å føre logg i perioder for å øke min egenbevissthet i forhold til trenings- og spisevaner. Loggen hjelper deg å vite hva du gjør og hvordan du kan bli bedre!

Planen for 2014 og fremtiden

Peter har både vilje og talent til å drive med flere idretter, men han er nok ganske sikker i sin sak når det gjelder den idrettslige framtiden.

- Jeg tror det fortsatt er sykkel og løp jeg vil satse på. Veteran i bryting om 5 år kan kanskje dukke opp som et mål hvor jeg deltar i et veteranstevne. Jeg må i hvert fall trene og kommer sikkert til å ta noen impulsive valg. Da jeg skadet skuldra stod jeg med armen i fatle og trente på mølla etter 3 dager. Det ble for vanskelig å holde seg helt i ro. Jeg vet ikke om jeg kommer til å stille i fitness igjen, for jeg prioriterer sykling og løping og dermed blir det litt mindre styrketrening. Sykkel og fitness er to veldig forskjellige idretter. Peter ler og legger til: Men jeg kunne greid det om jeg gikk inn for det - det er "all or nothing" når jeg har bestemt meg for noe. Jeg kjører bånn gass på det som kan trenes, selv med skader. I og med at jeg blir pappa i juni skal jeg ikke legge for mange planer for 2014, men jeg har planlagt å delta på Marka24 og Telemarks Tøffeste 2014 likevel, sier en ydmyk Peter.