 Visning av honnørposter for Iben K.
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Lær deg å påvirke fettforbrenningen
|
24. september 2009, 09:42
|
Er det rart folk blir forvirra når fakta og myter spinner om hverandre og bytter plass på daglig basis i fitnesslitteratur?
Nei, det er ikke rart. Spørsmålet du bør stille deg er om du vil bruke tiden din til å lese trening- og ernæringsfilosofi basert på vitenskaplige hypoteser og egne erfaringer eller om du vil bruke tiden din til å lese trening- og ernæringsfakta basert på vitenskaplig dokumenterte beviser. Om du ønsker sistnevnte må du bare stille krav til vitenskaplige referanser i de artiklene du leser, ellers vet du ikke hva som er tro eller vitenskap. Ser selv mange artikler som tar for seg spennende temaer, men når jeg ser de mangler vitenskaplige referanser gjør jeg heller et søk på pubmed og bruker tiden min til å lese en artikkel om temaet der.
Et lite varsku her er jo at mange av de som skriver filosofiske artikler begynner å forstå at folk setter krav til vitenskaplige referanser, og slenger dermed på studier/bøker på noen av påstandene sine for å "styrke" utseende på artikkelen. Dette setter jo selvfølgelig krav til deg som leser at du må kunne sjekke ut kildene og se om det er hold i påstandene. Og ja, det krever endel arbeid, men det er slik du ungår forvirringen.
"Den som inte kan det, lurar sig själv när han tror att han kan hjälpa andra"
- Søren Kirkegaard
I filosofiens ånd 
|
| Honnør gitt av : The Child, 30. september 2009, 16:50
|
|
|
3
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: IR Sauna
|
04. juli 2009, 00:14
|
For å ta det rent hypotetiske først så øker ikke IR sauna verken kjernetempen eller energiforbruket noe mer enn et varmt bad (41 grader) (1). Så kan ikke akkurat forstå hva som skal være så fantastisk. Den økningen en får tilsvarer et energiforbruk på 40-70 kcal daglig (2), ikke mye å rope hurra for. Det er og sett litt på selve vekttapet og fett-tapet og konklusjonen er som en ser av energiforbruket - enten intet tap eller svært lite (3,4,5). De studiene der en finner et vekttap ser man også at hvileblodsukkert er lavere, kanskje dette kommer av lavere glukogenlagrer? Hvem vet. Men som bedrevitern sier, tror nok det er heller IR-bransjen som må komme med noen gode studier som viser den fantastiske effekten, for forskningen gir ikke særlig støtte enno.
Om du føler det funker for deg så spytt gjerne inn penger, men faren er at du bruker penger på noe som ikke gir effekt og at det heller er andre faktorer du ikke tenker over som skapte forskjeller.
Edit: Om en går litt mer i dybden på resultatene av ref 1, så kan en regne seg frem til økningen i energiforbruk (forbrenning) som IR-sauna gav. Den låg på ca 0.0036 kcal pr kg kroppsvekt pr min. En person på 80 kg vil bruke ca 9 kcal ekstra i løpet av 30 minutt i IR sauna. En skal selvfølgelig være obs på at dette studiet er gjort på eldre hjertepasienter (gjennomsnittlig 58 år), men likevel ser eg ikke for meg at dette tallet skal stige nevneverdig om vi gjør det samme med unge friske (som er hoveddelen av forumet her).
1. http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/91/10/2582?ijkey=55fc21fe083bdc861a9620ea92bbd0a47d0bfd63
2. http://www.psychosomaticmedicine.org/cgi/content/full/67/4/643
3. http://content.onlinejacc.org/cgi/content/full/39/5/754?ijkey=e1912a4a0d414ee3c231229b13e4866203e30c89
4. http://content.onlinejacc.org/cgi/content/full/38/4/1083?ijkey=bfae3908da12e40803a63dc0d0d282c267ac791d
5. http://www.ebmonline.org/cgi/content/full/228/10/1245#R4
|
| Honnør gitt av : Unknown_Soldier, 04. juli 2009, 12:48
|
|
|
4
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Redusert blodtilførsel kan øke treningsresultatene (DEL1)
|
23. mai 2009, 23:15
|
Hvordan kobler man egentlig okkulasjon opp mot å trene med korte pauser? Skjønner jo at du da får en oppsamling av metaboliter, slik som ved okkulasjon, men helt likt kan det vel ikke være. Brukes mye av forskningen på okkulasjonstrening til å si at korte pauser og myoreps/rest pause funker? Er ikke det en litt lang ekstrapolering.
Okklusjon gir lavere blodstrøm til muskulaturen. Siden det meste av blodstrøm til muskulaturen foregår hovedsaklig i hvileperioden mellom muskelkontraksjonene og korte pauser vil dermed gi lavere blodstrøm til muskulaturen. Helt likt er det ikke nei, og det trengs derfor mer forskning for å si om dette er "the way to go".
Jeg har også lest litt om risiko involvert i okkulasjonstrening. Kommer det noe om det i neste artikkel, kanskje?
Neste artikkel kan du lese på fitnesssida hans. Men står ikke mye om sikkerhet der. Du kan derimot lese om det i artikkelen til Wernbom som virker å være den store kilden til ideene i denne artikkelen. Denne koster dog litt penger om du ikke sitter på en tilkopling med tilgang, feks ntnu, nih eller lignende.
Wernbom et al 2008 Ischemic strength training: a low-load alternative to heavy resistance
exercise? Scand J Med Sci Sports. 18: 401–416
http://pt.wkhealth.com/pt/re/sjms/abstract.00013584-200808000-00002.htm;jsessionid=KYlZQflHRxlSwvTpty8FBbK0hgrs0rp32pjkVD1n7W9SGmhRbfVG!-701738752!181195629!8091!-1
Også en ting til, hvor mange flere muskelfibre har man å aktivere når man løfter f eks 80% av 1RM i benk? Jeg trodde alle (av de man har mulighet til å aktivere) muskelfibrene ble aktivert ganske tidlig, og at det er mye fyringsfrekvens som sørger for den større kraftutviklingen ved store belastninger.
Ca 329 456 stk Litt avhengig av muskel du bruker 
humre, neida. Du aktiverer fibrene dine stort sett i stigende rekkefølge etterhvert som intensiten øker. Ved store muskler kan en se ny aktivering av fibrer helt opp til 85 % av maks. En ser samtidig at denne rekruteringen skjer raskere når muskelen er utslitt, og at en ved okklusjon kan få ganske høy rekrutering selv ved lav motstand.
Kan forfatteren av denne artikkelen beskrive hvordan man kan bevise at en treningsform er mer effektiv enn en annen, ved hjelp av EKG?
EMG (er nok dette forfatter mener, ikke EKG) målinger kan bare i gi oss indikasjoner på hvordan det er, men svaret får vi først når vi setter metodene opp mot hverandre. Ser frem til det studiet Ett studie som er gjort på høyintensitetstrening (60 og 80 % av maks), fant ingen økt fordel av å bruke okklusjon. Vi får vente i spenning
Det er derimot viktig å huske på at hard styrketrening har fordeler med tanke på hvordan det påvirker skjellett og sener og en bør dermed ikke kjøre rent på lave belastninger men iallefall periodisere litt eller kjøre med slags form for dropset der en kjører lave belastninger i ett par sett etter den harde treningen.
|
| Honnør gitt av : Lasse Christoffersen, 24. mai 2009, 00:15
|
|
|
5
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Hva er Pepsi max sin GI(glyk. indeks) ?
|
03. april 2009, 10:07
|
Det er vel bare god gammel overtro fra lavkarbomiljøet som tror at kunstig søtningsstoff påvirker insulinet fordi det smaker søtt. Insulin er jo faktisk veldig enkelt å måle og etter inntak av hele 400 mg aspartame ble ikke insulinnivåene påvirket (1). En eldre studie viste også ingen effekt på insulin ved inntak av aspartame (2). Denne studien testet også ut søtsmakteorien.
Problemet med filosofer innen ernæringsfaget er at de lager forklaringsteoriene sine før det finnes vitenskaplig bevis som viser påstandene deres. Så må fagfolket i etterkant jobbe med å avlive mytene de skaper....
1. Hall et al (2003) Physiological mechanisms mediating aspartame-induced satiety. Physiol Behav. 78(4-5):557-62
2. Carlson & Shah (1989) Aspartame and its constituent amino acids: effects on prolactin, cortisol, growth hormone, insulin, and glucose in normal humans. Am J Clin Nutr. 49(3):427-32
http://www.ajcn.org/cgi/reprint/49/3/427 <-- pdf |
| Honnør gitt av : mdb, 03. april 2009, 10:09
|
|
|
7
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Tips for å komme i form
|
11. desember 2008, 20:39
|
Ofte hører jeg argumentet at vitenskapen ikke er verdt så mye fordi den hele tiden motsier seg selv. Likevel ser jeg sjelden at vitenskaplige studier går mot hverandre. Som oftest når en studerer metoden på de enkelte studiene så finner en årsaken til hvorfor de ender opp med forskjellige resultater/konklusjoner. Jeg kan skjønne at folk har en følelse av at en kan forske seg ihjel fordi det daglig publiseres ikke vitenskaplige artikler som en dag sier noe er bra for deg, mens neste deg publiserer en ny artikkel som viser det motsatte. Som oftest henviser de og til "ny forskning viser". Men de som skriver disse artiklene mangler ofte kunnskapen til å tolke det som faktisk står der. Om en ønsker å lære seg litt om forskningsmetode og hvordan en skal tolke vitenskaplige artikler kan det være lurt å starte med feks denne boken:
http://www.gnist.no/vare.php?ean=9780736056205
Det er mange faktorer som påvirker ett forhold, og skal vi forstå hvilke av disse som faktisk hjelper oss må vi gå systematisk til verks. Dette gjør en via forskning. Jeg tviler ikke på at de metodene fru Koi brukte gav henne gode resultater, og at de fleste som følger de samme metodene vil få gode resultater. Men det er ikke dermed sagt at alle faktorene i hennes metode hadde en virkning. Og er det ikke fint da å ha forskningen som kan hjelpe oss å plukke ut de faktorene som hjelper oss mot vårt mål? Slik at vi slipper å bruke unødig tid og krefter på tiltak som ikke gir noen effekt? |
| Honnør gitt av : Beefcake, 12. desember 2008, 06:49
|
|
|
9
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Alkohol - næringsstoff eller gift?
|
15. mai 2008, 11:45
|
Noen som kan gi en ordentlig forklaring på dette? Er artikkelen rett?
Hvis artikkelen er rett, hvordan kan det ha seg at man blir varm i hele kroppen når forbrenningen av etanol skjer kun i leveren? I motsetning til forbrenning av glykogen som skjer i cellene over hele kroppen som forklarer hvorfor man blir varm over hele kroppen.
Rent teoretisk skulle en tenke seg at alkoholbehandlingen i kroppen skulle øke kjernetempraturen i kroppen og dermed varmen. Måten den da kunne økt tempraturen i hele kroppen er jo ved å viderføre varmen via blodet, altså med å øke blodstrøm til ytterpunkter i kroppen. Men varmeøkningen av alkoholforbrenning er så pass liten at det ikke merkes på kjernetemptraturen. I ett studiet gjort nylig målte de kjernetempratur og perifertempratur på grupper som inntok alkohol i kulde og vanlig vann i kulde (1). Ingen av gruppene fikk noen forandring i hverken kjernetempratur eller perifertempratur (huden). Men gruppa som inntok alkhol følte seg varmere. Forskerene mener at alkohol gir oss økt følelse av varme gjennom direkte påvirkning av sentralnervesystemet, ikke via varmeproduksjon og blodstrøm.
1. Yoda T et al (2008) Effects of alcohol on autonomic responses and thermal sensation during cold exposure in humans. Alcohol. 42(3):207-12.
http://www.alcoholjournal.org/article/S0741-8329(08)00029-3/abstract |
| Honnør gitt av : MSG, 15. mai 2008, 11:48
|
|
|
11
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Grønn te - Myter og fakta
|
13. desember 2007, 10:03
|
Te inneholder jo endel polyfenoler som en kaller katekiner (catechins). ECG er en av disse typene. De forskjellige typene er:
- Catechin (C)
- Catechin gallate (CG)
- Gallocatechin (GC)
- Gallocatchingallate (GCG)
- Epicatechin (EC)
- Epicatechin gallate (ECG)
- Epigallocatechin (EGC)
- Epigallocatechin gallate (EGCG)
EGCG den mest vanlige i både grønn og hvit te. I en studie som undersøkte konsentrasjonen av de forskjellige mellom hvit og grønn te fant at ECG og EGC konsentrasjonen var høyere i hvit te, mens EGCG konsentrasjonen var lik (1). Koffein konsentrasjonen var også høyere i hvit te. Det som skal taes i betraktning her er at forskjellige typer grønn og hvit te har forskjellige nivåer av katekiner. I dette studiet var det eksotisk hvit te og premium grønn te som var brukt.
Det er ikke utenkelig at en har regnet med at hvit te skulle inneholde mer EGCG enn grønn te siden hvit te generelt har høyere total nivå av katekiner. Grønn te er jo rikere enn svart te, noen som i stor grad kommer av forskjellen i prossesen teene gjennomgår når de lages. Hvit te som du nevner blir jo ikke så veldig hardt behandlet. I studiet til Santana-Rios et al (2001) er det en god gjennomgang av hvilke prosesser de ulike teene må gjennom om du skulle være interessert
Når alt dette er sagt, så har jo studier vist at hvit te er bedre enn grønn te på enkelte områder, blant annet antibakteriel og antiviral (virus) virkning.
1) Santana-Rios et al (2001) Potent antimutagenic activity of white tea in comparison with
green tea in the Salmonella assay. Mutation Research 495: 61–74. |
| Honnør gitt av : AgentOrange, 13. desember 2007, 23:38
|
|
|
12
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: Alkohol etter Trening
|
06. desember 2007, 11:47
|
Inntak av alkohol er vanlig i den vestlige kultur og har eksistert siden tidenes morgen. Alkohol i store mengder er skadelig for oss, men i mindre mengder har det vist seg å ha helsefremmende effekter (McArdle et al 2001). Likevel forbinder vi idrett og seriøs trening i dag med fravær fra alkohol konsum. I hvor stor grad er egentlig alkohol ødeleggende for trening, er det egentlig ødeleggende i mindre mengder?
Det er ingen tvil om at alkohol er skadelig og ødeleggende for trening og helse ved inntak i større mengder. Tap av muskelmasse, skader på hjerte og karsystemet og lever, og økt fare for kreft er vanlig hos alkoholikere (El-Sayed et al 2005; Urbano-Marquez & Fernandez-Sola 2004). Men det er jo ikke dermed sagt at all inntak av alkohol er negativt.
Prestasjon under påvirkning:
Det er to situasjoner det som oftest er snakk om. Alkoholens effekt på trening og treningsresultat når den blir inntatt rett før eller under trening (under påvirkning) og alkoholens effekt på trening og treningsresultat tatt i god tid i forkant (hangover) eller i ettertid. Den første situasjonen gir klare negative effekter (Obrien & Lyons 2000):
• Motoriske ferdigheter blir nedsatt
• Hjertes pumpekapasitet reduseres og dermed reduseres utholdenhetsprestasjon
• Temperaturreguleringen blir påvirket og kan gi negative konsekvenser
• Øker faren for komplikasjoner under trening (hjerte, astma)
Det er dermed ganske klart at trening/konkurranse under påvirkning av alkohol har negative konsekvenser for kvaliteten på treningen/resultatet.
Prestasjon dagen derpå:
Mange inntar alkohol dagen før trening, med den enkle tanke at i morgen er alkoholen ute av systemet. Det har derimot vist seg at selv en enhet alkohol (ett glass vin, en halvliter) kan ha negative effekt på aerob utholdenhetsprestasjonen (Obrien & Lyons 2000). Den anaerobe prestasjonen derimot ser ikke ut til å bli påvirket (Obrien & Lyons 2000). Årsaker til at den aerobe utholdenheten reduseres kan være:
• Redusert krebs syklus
• Økt laktatdannelse
• Dehydrering
• Redusering av glykogenlagrer
• Psykologiske effekter
Alkohol og proteinmetabolsime:
En av de største virkningene en ser hos alkoholikere er muskeltap, og dette har vakt stor interesse for alkoholens påvirkning av proteinmetabolismen, spesielt i kroppsbyggermiljøet. Det er ikke uvanlig at dette miljøet fraråder all bruk av alkohol under byggeperioden. Men er det slik at selv ett lite glass vin på fredagskvelden har en negativ effekt? Om man drar på fest med vennene sine og inntar litt mer enn ett glass vin, har man da ødelagt treningen resten av uken?
Ett problem når man skal svare på det spørsmålet er at det meste av forskning som er gjort er gjort enten på alkoholikere eller rotter. Alkoholikere får i seg enormt store mengder alkohol i tillegg til at mange andre faktorer, som for eksempel kosthold, påvirker hormonelle responser og proteinmetabolismen. Rotter er metabolsk veldig like oss mennesker, men man kan ikke trekke direkte slutninger fra studier med rotter over på mennesker. Dermed står man faktisk i den situasjon at man ikke kan si sikkert i hvor stor grad litt alkohol påvirker proteinmetabolismen vår negativt og dermed reduserer muskelmasse økningen. Studier på rotter viser nedgang i proteinsyntese ved inntak av alkohol, noe som kan indikere at liknende forhold kan finnes hos mennesker (Preedy et al 2001; Preedy et al 1999). Også studier på alkoholikere viser nedsatt proteinsyntese og reduksjon av muskelmasse, spesielt type II fibrer (Preedy et al 2001; Preedy et al 1999). Men dette er etter lang tids misbruk av store mengder alkohol. Andre faktorer som ofte trekkes frem er at alkohol reduserer produksjonen av anabole hormoner som testosteron (Valimaki et al 1984) og øker produksjonen av katabolske hormoner som kortisol (Ekman et al 1994; Valimaki et al 1984). Men nyere studier viser at testosteron produksjonen øker etter inntak av litt alkohol (0,5 g pr kg kroppsvekt) både hos menn (Sarkola & Eriksson 2003) og hos kvinner (Sarkola et al 2000). Studier viser også at kortisol nivåene ikke blir signifikant påvirket av alkohol i små mengder (Sarkola et al 1999).
Konklusjon:
Ønsker man å få maksimalt ut av treningen bør man ha et minimalt alkoholinntak der man unngår alkohol i treningsperioder. Trener en bare for å holde seg i form og for helsas skyld skader det ikke med litt alkohol. For kroppsbyggeren sin del er det bare å vente på flere studier utført på mennesker som viser oss hvorvidt proteinmetabolismen blir påvirket av ett moderat inntak. Om man ønsker maksimal muskelvekst bør man for sikkerhets skyld avvike mest mulig fra alkohol i bygge periodene, frem til mer klare fakta ligger på bordet.
Referanser:
McArdle WD et al (2001) Exercise Physiology: Energy, nutrition and human performance, 5th ed . Lippincott W&W, Usa.
Urbano-Marquez A & Fernandez-Sola J (2004) Effects of alcohol on skeletal and cardiac muscle. Muscle Nerve. 30:689-707.
Obrien CP & Lyons F (2000) Alcohol and the athlete. Sports Med. 29(5): 295-300.
Preedy VR et al (1999) Protein metabolism in alcoholism: Effects on specific tissue and the whole body. Nutr. 15: 604-608.
El-Sayed MS et al (2005) Interaction between alcohol and exercise: physiological and haematological implications. Sports Med. 35(3): 257-269.
Sarkola T & Eriksson JP (2003) Testosterone increases in men after a low dose of alcohol. Alcohol Clin Eps Res. 27(4): 682-685.
Sarkola T et al (2000) Acute effect of alcohol on androgens in premenopausal women. Alcohol alcohol. 35: 84-90.
Preedy VR et al (2001) Alcoholic myopathy: Biochemical mechanisms. Drug Alcohol Dep. 63: 199-205.
Valimaki MJ et al (1984) Sex Hormones and adrenocortical steroids acutely intoxicated with ethanol. Alcohol. 1 :89-93.
Ekman et al (1994) Delayed pro-opiomelanocortin activation after ethanol intake in man. Alcohol Clin Exp Res. 18: 1226-1229.
Sarkola T et al (1999) Acute effect of alcohol on estradiol, estrone, progesterone, prolactin, cortisol and luteinizing hormone in premenopausal women. Alcohol Clin Exp Res. 23(6) 976-982.
PS: Er noen år siden jeg skrev artikkelen og researchen var ikke helt toppkvalitet
|
| Honnør gitt av : Hee1o, 06. desember 2007, 15:05
|
|
|
13
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Aspartam ansees å være fullstendig trygt
|
28. november 2007, 16:42
|
Etter det jeg kan se kom Walton sin konklusjon i 1996, og på den tiden var det 164 studier på aspartam, og dermed "alle" på den tiden. Har du en annen kilde som sier noe annet?
Som sagt, ikke så mye tid igjen no i dag, men om du faktisk ser litt mer på de kilder vi gir til deg så finner du svaret.
Her er fasiten (find waldo):
http://www.dorway.com/peerrev.html
Står her at han fant 527 studier, og så valgte han ut 166 som han syntes var relevante, noe jeg trekker i tvil siden mange av de han valgte å bruke ikke var relevante og viser motsatt konklusjon av det han påstår
|
| Honnør gitt av : Zuul, 28. november 2007, 16:49
|
|
|
14
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Aspartam ansees å være fullstendig trygt
|
28. november 2007, 14:53
|
Jeg finner det litt merkelig at en henger seg slik opp i kilder på nettet som alle henviser til en review som ikke engang er publisert i noe seriøst tidskrift? Alle sidene som Mr T76 legger frem henviser til ett review av RG Walton som sier at alle studier som er ikke er finansiert av aspartamindustrien viser negative effekter. Men har du noen gang stoppet opp og faktisk sett på studiene selv? Ikke bare stolt blankt på Dr Walton? Men siden hjemmesider på nettet plutselig er gode kilder, så kan jo du ta en titt på denne kommentaren til Walton sitt lille review: http://aspartametruth.org/critique2.html
Walton selv har jo faktisk utført en studie i 1993 (tror faktisk Mr T76 nevnte den) på aspartam og helse. Var en gruppe psykisk depresive som ble litt paranoide når du fikk i seg piller med aspartam. Det forsåvidt Mr T76 glemte å nevne var at studien også testet aspartam på friske mennesker (måtte jo ha noen å måle opp mot), og disse fikk ingen negativ konsekvens av aspartam inntak på 30 mg/kg/d. Vel og merke korttidsstudie som sagt tidligere.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg kan nok telle på mine ti fingrer antall studier jeg har lest om aspartam og syklighet/dødlighet, så kan nok ikke bringe noe særlig mer konstruktivt inn i debatten en min lille skeptiske sans
Forklaringen på at "alle" uvhengige studier viser negative konsekvenser og "alle" sponsede studier viser ingen konsekvenser av aspartambruk kan jo komme av at ikke ALLE relevante studier faktisk var med. Han endte jo opp med 166 studier av 527. Kanskje de 361 andre studiene viser motsatt forhold ?
Jeg har selv sett på noen av de uavhengige studiene og dem handler jo om hodepine, allergi flere av dem. Og de jeg har sett på som handlet om kreft, så pumpet de rottene fulle av aspartame (200 mg/kg/d). Sjekket forsåvidt ikke etter kreft heller, bare stoffer forbundet med kreft. Om dere ønsker å komme videre i debatten foreslår jeg at dere begynner å legge frem de vitenskaplige bevisene som dere selv har lest. Ikke hva dere har fått via forskjellige anti-aspartame sider på nettet. En god start er jo de 166 studiene som walton la frem |
| Honnør gitt av : Zuul, 28. november 2007, 16:43
|
|
|
15
|
Generelt / Diskutèr artikler / Sv: Aspartam ansees å være fullstendig trygt
|
28. november 2007, 14:53
|
Jeg finner det litt merkelig at en henger seg slik opp i kilder på nettet som alle henviser til en review som ikke engang er publisert i noe seriøst tidskrift? Alle sidene som Mr T76 legger frem henviser til ett review av RG Walton som sier at alle studier som er ikke er finansiert av aspartamindustrien viser negative effekter. Men har du noen gang stoppet opp og faktisk sett på studiene selv? Ikke bare stolt blankt på Dr Walton? Men siden hjemmesider på nettet plutselig er gode kilder, så kan jo du ta en titt på denne kommentaren til Walton sitt lille review: http://aspartametruth.org/critique2.html
Walton selv har jo faktisk utført en studie i 1993 (tror faktisk Mr T76 nevnte den) på aspartam og helse. Var en gruppe psykisk depresive som ble litt paranoide når du fikk i seg piller med aspartam. Det forsåvidt Mr T76 glemte å nevne var at studien også testet aspartam på friske mennesker (måtte jo ha noen å måle opp mot), og disse fikk ingen negativ konsekvens av aspartam inntak på 30 mg/kg/d. Vel og merke korttidsstudie som sagt tidligere.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg kan nok telle på mine ti fingrer antall studier jeg har lest om aspartam og syklighet/dødlighet, så kan nok ikke bringe noe særlig mer konstruktivt inn i debatten en min lille skeptiske sans
Forklaringen på at "alle" uvhengige studier viser negative konsekvenser og "alle" sponsede studier viser ingen konsekvenser av aspartambruk kan jo komme av at ikke ALLE relevante studier faktisk var med. Han endte jo opp med 166 studier av 527. Kanskje de 361 andre studiene viser motsatt forhold ?
Jeg har selv sett på noen av de uavhengige studiene og dem handler jo om hodepine, allergi flere av dem. Og de jeg har sett på som handlet om kreft, så pumpet de rottene fulle av aspartame (200 mg/kg/d). Sjekket forsåvidt ikke etter kreft heller, bare stoffer forbundet med kreft. Om dere ønsker å komme videre i debatten foreslår jeg at dere begynner å legge frem de vitenskaplige bevisene som dere selv har lest. Ikke hva dere har fått via forskjellige anti-aspartame sider på nettet. En god start er jo de 166 studiene som walton la frem |
| Honnør gitt av : Børge A. Fagerli, 28. november 2007, 15:03
|
|
|
