"Legen" som var der snakka om magi. Feks at "mange" spiser 1000kcal i form av karbs om dagen og går ikkje ned i vekt, mens andre raser ned i vekt på 2000kcal av andre varer.
Tror du Sofie Hexeberg lyver? Og hvorfor skulle hun det? Dette er erfaringer hun som lege, og flere andre sitter inne med. Dette er ikke magi, men noe som viser at overvekt ikke først og fremst handler om kalorier, men hormoner. Kekwick og Pawan viste det samme gjennom forskning publisert i
The Lancet allerede i 1956.
Det er signalstoffer som styrer vår apetitt, om fett skal frigjøres fra vev, eller om fett skal lagres. Har man forstyrrelser i et fedme-relevant signalstoff eller hormon spiller det ingen rolle om kaloriinntaket er aldri så lavt. Vår biokjemi er rimelig mye mer avansert enn en bilmotor. Der hører kalorimodellen hjemme, men faktisk ikke i kroppen vår. Det blir altfor enkelt. Når det er sagt: Ved sult går de fleste ned, ja. Men målet er jo å bli der. Og målet er å ha et korrekt forhold mellom muskler og fett, samtidig som helsa er god og næringsbehovet tilfredsstilt. Skal disse kriteriene oppfylles er det ikke likegyldig hvilken slankekur man tar, "bare man ligger i underskudd". Da må man ganske enkelt spise det kroppen trenger - dvs. kun essensielle næringsstoffer. I så tilfelle er karbohydrater ekskludert, og høyverdige kilder til protein og fett er det man må satse på. Animalsk mat, med andre ord.
Det er disse prinsippene Hexeberg og Polezsynski jobber med, og i NRKs debatt var disse to de eneste som visste hva de snakket om. Det er ikke mindre enn tragisk at resten av panelet ikke skjønner hvor mye forstyrrelser høyglykemisk mat skaper, og at dette er den primære årsaken til overvekt.
Karbohydratene kan likevel ikke ta all skylda. En del fremmedleger i mat kan faktisk i seg selv påvirke insulinet og direkte være årsak til fedme, uavhengig av kaloriinntak. Eksempel på dette er et lektin i hvetemel; hvetekimagglutinin.
Noe som kanskje er mer kjent, er forholdet mellom overvekt og stress. Nok en gang er det ubalanser i hormonsystemet som har skylda, og det er her fokuset vårt må ligge på overvektsproblematikken, ikke på kaloriene.