diabetes og proteiner

[emiiiil]

350g proteiner er bortkastet visst ikke du heter arild haugen og er 150 i bra form:)

[Glucifer]

og beklager til deg trådstarter, dette sklei/sklir ut. Kort oppsummert:
1. Du kan spise proteiner, det er trygt
2. Er du bekymret for diabetes, oppsøk legen din
 
 

[Carnivore]

En viss mengde insulin er helt nødvendig i sirkulasjonen for å unngå ketoseutveksling, hvis man mangler insulin og i tillegg lever på "ketosediett", så ender man raskt opp med ketoacidose, som er en svært farlig tilstand.

Her ser det ut til at du går i den klassiske fella og blander sammen ketose og ketoacidose, som jo ofte tjener til unødig skremsel mot ketosedietter. Mens ketoacidose utgjør en "ufrivillig tvang" av ketose grunnet særs ustabile insulinnivåer, er en kostindusert ketose helt ufarlig, naturlig og i høyeste grad fordelaktig for en diabetiker som tross alt er hemmet i sin omsetning av fordøyelige karbohydrater. En kostindusert ketose skjer gradvis (kroppen får anledning til å tilpasse seg), ketoacidose skjer brått og brutalt, derfor fungerer de to tilstandene helt ulikt.

Når det gjelder begrepsavklaring, "rammes" er ett utrykk man bruker i det en sykdom har inntruffet, det sier ingen ting om etiologi eller patogenese. Arv og miljø er en evig diskusjon, i noen tilfeller så "arver" man faktisk en sykdom , i andre tilfeller så kan miljøfaktorer (f.eks radioaktiv stråling) forårsake sykdom, og veldig ofte så arver man en genetisk disposisjon, hvor sykdommen senere debuterer som følge av en utløsende faktor (som kan være miljø). Begge deler er viktig i forhold til etiologi. Hadde man kunne forutsi alle utløsende faktorer for sykdommer så hadde livet vært enklere, men det kan man ikke, menneskers levesett, kosthold og genetiske arvemateriale endrer seg nemlig med tiden. Og så lenge man ikke kan forutsi en utløsende faktor, så kan den også være uunngåelig. Så i virkeligheten må man forholde seg de erfaringer, kunnskaper og den forskning som for tiden er tilgjengelig, og man kun anta hva en utløsende årsak er, i håp om å bekjempe sykdommer, så viser tiden om man har truffet rett eller ikke.

Vi må ikke fordumme hele debatten om årsaken til det store spekteret av sykdommer, skjønt årsaksbiten er noe man omtrent ikke vektlegger i det offentlige helsevesenet. Her reparerer man skader, og fokuserer minimalt på årsaker og forebygging. Det er dette som er økonomisk lønnsomt...
Årsaken til dagens enorme sykelighet - som bare øker og øker - ligger i en konstant forurensing av miljøet med stadig nye miljøgifter introdusert, som man typisk ikke kjenner den totale virkingen av. Enda mindre kjenner man synergieffekten av de mange gift-cocktailene vi utsettes for. Industrien har produsert flere titalls tusen syntetiske forbindelser, som vi i hverdagen omgis av - på alle hold. Maten mister næring når den produserer industrielt, og mer gift tilføres gjennom kustig gjødsel og sprøytemidler. I tillegg har vi hybridisering og genmanipulering av matvarer som ingen kjenner den fulle virkningen av (kanskje med unntak av industrien selv?)  Like ille er det at de fleste setter sammen kostholdet helt feil, med for mye sukker, for lite fett, og altfor lite animalske råvarer - feilernæring.
Bivirkninger fra vaksiner, medikamenter og stråling gjør ikke det hele stort bedre. Vi må slutte å stille spørsmål om hva som er galt, når menneskets levesett helt og holdent er fullstendig fjernt fra et liv i naturen.
Antropologisk forskning viser nettopp dette, at urfefolkningsgrupper som har levd i naturen, isolert fra den moderne livsstilen, ganske enkelt ikke er syke. De blir ofte også gamle, og er som regel arbeidsføre omtrent helt inntil det siste.
Dette betyr at det er bare én ting å gjøre: reversere denne hodeløse utviklingen. Da vil også helsa komme seg etterhvert.

Jeg skulle gjerne sett at flere diabetikere hadde klart seg uten insulin bare ved å regulere kosthold/livsstil. Men som lege må jeg forholde meg til virkeligheten, samtidig som jeg prøver å forstå unntakene, og du er hjertelig velkommen til å komme på sykehuset for å se hvorfor.

Ja, men å klare seg uten insulin er helt umulig om man følger diabetesforbundets eller ernæringsrådets kostråd. Hvor mange med diabetes på norske sykehus blir anmodet om å følge et ketogent kosthold basert på animalsk fett? Det er kanskje ikke så rart at du ikke ser resultater. Men Kostreform for Overvekt og Sukkersykdommer (KOS) ser resultater, selv med diabetes 1-pasienter. (kostreform.no)

[Wanna be fast]

Herregud, er det mulig å få bannet denne idioten? Finnes jo ingen hold i det som blir påstått og vil jo være direkte farlig å høre på det som blir sagt til tider.

[Glucifer]

Sorry ingreen, dette ekstreme paranoide ledetoget mot veletablert forskning og behandling av sykdommer føyer seg bare inn i rekken av utallige alternative teorier uten vitenskapelig belegg. Å påvirke folk til å agere på slike tankeløse utsagn er direkte farlig, og viser hvor liten faglig innsikt du har. Jeg er godt kjent med kostreform, deres generelle holdning er noe mer nyansert enn din og godt i tråd med gjeldende behandling. Etablerte behandlingsmetoder baserer seg på de gjeldene funn og kunnskap om best mulig behandling for denne gruppen pasienter. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mest mulig insulin i behandling av diabetes type 1, og alle pasienter informeres og veiledes i forhold til kostregulering og generell livsstil slik at mengden insulin kan tilpasses behov. Men selv om det er mulig å senke mengde insulin drastisk ved å begrense inntak av karbohydrater og øke mengde alternativ energikilde fra fett, så må man ta hensyn til hva pasientene ønsker selv, og de aller fleste ønsker "å leve normalt", og spise tilnærmet det de selv vil. Man kommer heller ikke utenom at en viss mengde glukose og sirkulerende insulin er helt nødvendig for en velfungerende kropp, og her kan ikke en fettdiett gjøre jobben alene.

Å dra fram ett eksempel på en pasient som er under 20 år, som ble diagnostisert med diabetes type 1, men som allikevel har nok betaceller til å produsere tilstrekkelig mengde insulin til at hun kan slutte med tilført insulin, underbygger ikke din påstand om at fett og ketoner kan kurere denne sykdommen. Det viser bare bildet av hvilken som helst autoimmun sykdom, som utarter seg individuelt hos hver enkelt pasient. Eksempelet ditt er ett unntak, de aller fleste som får denne diagnosen har for lave insulinverdier til at denne alternative behandlingen vil ha en tilfredsstillende effekt. Over tid må nok desverre denne jenta også krype til korset, tross ett regulert kosthold, etter hvert som flere betaceller blir affektert, og de resterende ikke lenger klarer å kompensere.

I rest my case..

[Baliba]

At det ikke er vitenskapelig konsensus om teorien er jeg klar over, men det er ingen tvil om at mennesker har blitt helt eller delvis friske av diabetes 1. Spiser man mest fett, som tross alt ikke krever insulin, kan man slutte med medisiner - slik som i dette tilfellet: http://www.matoghelse.no/helse/2009/05/09/insulinfri-paa-hoeyfettkosthold.aspx

Finnes det mange tilfellerhvor folk har blitt helt friske fra diabetes 1? Hhvor kan jeg eventuelt lese om disse? Betyr det eventuelt at alle kan bli friske fra det ved omlegging av kostholdet?

Eksempelet du linker til viser til en foreløpig midlertidig forbedring, kanskje evig, kanskje ikke. Håper hun følges opp videre og at man eventuelt kan lese om flere år hvordan det har gått. Artikkelen er jo også to år gammel, kanskje det har kommet frem noe mer informasjon siden den gang?

I kommentarfeltet under artikkelen er det jo en med helt andre erfaringer som fikk påvist diabetes 1 i en alder av 36, sann eller ei.

Et viktig poeng som Glucifer påpeker er selvfølgelig dette med viljen til folk. Det hjelper ikke at det finnes gode eller bedre alternativer om folk flest ikke ønsker å følge dem. Det blir litt som med mer effektive treningsøkter for bedre økning av muskelmasse, men man gidder ikke følge det.

Uansett et spennende tema til tross for at det er litt på siden av trådtema.

[Joda_jau]

For majoriteten med diabetes type 1 er ikke dette et reelt alternativ da egenproduksjonen av insulin rett og slett er for lav. Da spiller det ingen som helst rolle hva man spiser, blodsukkeret går i været uansett og man er da avhengig av insulin.
Selv om man i de første årene har en viss egenproduksjon så forsvinner denne etter som årene går, ihvertfall for de aller aller fleste. Kroppen/levra slipper ut om lag 6gram "sukker" i blodbanen i timen og uten egenproduksjon av insulin, vil naturligvis blodsukkeret stige da en insulinfri kropp ikke klarer å frakte sukkeret inn i cellene.

Jeg kan til en viss grad forstå at de som har mulighet vil forsøke å gjøre som hun i artikkelen, men det fremstår for meg at hun har et vel så strevsomt forhold til diabetesen som de "på insulin". Hun måler blodsukkeret over en lav sko og må alltid passe på hva hun putter i seg. Litt insulin og hun hadde fått nytt litt mer av livets goder, men folk er forskjellig.

[Carnivore]

Sorry ingreen, dette ekstreme paranoide ledetoget mot veletablert forskning og behandling av sykdommer føyer seg bare inn i rekken av utallige alternative teorier uten vitenskapelig belegg. Å påvirke folk til å agere på slike tankeløse utsagn er direkte farlig, og viser hvor liten faglig innsikt du har.

Hva i det jeg sa mener du var farlig?

Jeg er godt kjent med kostreform, deres generelle holdning er noe mer nyansert enn din og godt i tråd med gjeldende behandling.

At KOS uttrykker seg noe mer "spiselig" i offentlig fora kan godt hende, men jeg ser ingen grunn til å pakke ting inn i bomull. Jeg kjenner flere av folka som står bak foreningen, og jeg kan si at vi er helt enige på disse punktene.
KOS sine anbefalinger står steilt imot offentlige kostråd på så godt som alle områder, hvis du er i tvil om dette kan du se gjennom følgende filmklipp. Her avslører dessuten diabetesforeningen hvor ignorante dem er http://www.youtube.com/watch?v=WcN_QiezNrM#noexternalembed

Etablerte behandlingsmetoder baserer seg på de gjeldene funn og kunnskap om best mulig behandling for denne gruppen pasienter. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mest mulig insulin i behandling av diabetes type 1, og alle pasienter informeres og veiledes i forhold til kostregulering og generell livsstil slik at mengden insulin kan tilpasses behov. Men selv om det er mulig å senke mengde insulin drastisk ved å begrense inntak av karbohydrater og øke mengde alternativ energikilde fra fett, så må man ta hensyn til hva pasientene ønsker selv, og de aller fleste ønsker "å leve normalt", og spise tilnærmet det de selv vil. Man kommer heller ikke utenom at en viss mengde glukose og sirkulerende insulin er helt nødvendig for en velfungerende kropp, og her kan ikke en fettdiett gjøre jobben alene.

OK. Hvis vi kan være enige i de fysiologiske mekanismene bak diabetes (både 1 og 2) er dette et godt utgangspunkt. En type 1 diabetiker kan altså redusere sitt insulinbehov ved å spise mindre karbohydrater, mer fett, og lite/moderat protein. Bra at vi er enige om såpass i alle fall. Dessverre blir disse fakta motarbeidet av de som faktisk tjener enorme summer på at stadig flere trenger insulin, blodsukkermålere osv. Dette er samme industri som gjennom hele ditt studie har lagt premissene for hva du skal lære og mene - hva legemiddelgigantene bruker i smøring og bestikkelser på hver lege i løpet av et år nærmer seg summer hvermannsen har i årslønn.

Å dra fram ett eksempel på en pasient som er under 20 år, som ble diagnostisert med diabetes type 1, men som allikevel har nok betaceller til å produsere tilstrekkelig mengde insulin til at hun kan slutte med tilført insulin, underbygger ikke din påstand om at fett og ketoner kan kurere denne sykdommen. Det viser bare bildet av hvilken som helst autoimmun sykdom, som utarter seg individuelt hos hver enkelt pasient. Eksempelet ditt er ett unntak, de aller fleste som får denne diagnosen har for lave insulinverdier til at denne alternative behandlingen vil ha en tilfredsstillende effekt. Over tid må nok desverre denne jenta også krype til korset, tross ett regulert kosthold, etter hvert som flere betaceller blir affektert, og de resterende ikke lenger klarer å kompensere.

Du misforsto hovedpoenget mitt. Fett og ketoner kurerer ikke diabetes 1, men derimot kan det ene og alene være den underliggende årsaken til diabetes type 2 (som jo er en annen type forstyrrelse)
Jeg prøvde å få fram at årsaken til at vi er syke - enten det gjelder kreft, autisme eller diabetes 1 - i stor grad ligger i diverse miljøbelastninger. Jeg bagatelliserer ikke diabetes 1-problemstillingen, det finnes sannsynligvis ingen enkeltstående årsaksfaktor, men et helt sett av miljøgifter som bidrar til å utvilke det som resulterer i den autoimmune reaksjonen. Det er det jo ikke karbohydratene i seg selv som gjør, selv om man langt på veg kan spise seg symptomfri uansett type diabetes. Et annet eksempel man tror kan utvikle type 1 diabetes er bruk av antibiotika. Kanskje mennesker som får diabetes 1, andre autoimmune- eller såkalte "uhelbredelige" sykdommer bør gå i seg selv og spørre "hvorfor"? Finnes det en sammenheng, en årsak? Den er kanskje ikke lett å finne i nærmest et hav av potensielle syndere, men det er ingen grunn til å legge seg på laurbærene.
I eksempelet jeg nevnte med den jenta, så spiste hun seg i realiteten ikke frisk fra diabetes 1, men hun spiste seg insulinfri. Hvis vi hypotetisk sett antar at jenta fikk sin diabetes 1 grunnet melkeprotein, forsvinner ikke denne miljøfaktoren dersom hun spiser ketogent, men fortsetter å involvere melkeprodukter som ost, fløte, rømme og smør. Regner med du ser poenget mitt nå.

[widarrr]

Overaskende mange som går på insulin her må jeg si.

Trådstarter: Såvidt meg bekjent vil ikke et høyt inntak av proteiner generelt medføre noen overhengende fare for diabetes. Men det finnes spesifikke proteiner som er satt i sammenheng med denne autoimmune sykdommen. Et spesifikt protein som kan forekomme i melk mistenkes å kunne forårsake sykdommen, men også en rekke miljøgifter mistenkes å bidra til utvikling av sykdommen, samt antibiotika, andre medikamenter, tungmetaller og sprøytemidler i mat. Listen er temmelig lang hvis man skal gå i detalj.

Det synes å være en utbredt misoppfatning som går på dette at diabetes 1 er arvelig og/eller uhelbredelig. Dette er feil, da data viser at sykdommen har økt mye i omfang på ganske kort tid. Dette betyr at miljøfaktorer er inne i bildet og forårsaker sykdommen. Dersom man avdekker årsaken til sin diabetes-sykdom, samt spiser lite insulinkrevende mat, kan selv diabetes 1-pasienter bli helt friske.

skriver du virkelig at diabetes type1 kan bli helt frisk? en kronisk sykdom ? da må du gå ut og vise meg og verden hvordan....
og til han som har laget dette innlegget . så ville jeg spist midre usunt , gåt tover til lett produkter. spi all den protein du kan eller vil... diabetes kan spises på seg men ikke av protein da dette som regel ikke er i mat med mye sukkker..
og til de andre som mener insulin er ett vindunder produkt som bare gjør kroppen godt og gir deg enorm fremgang og bla bla bla.. så er dette langt ifra sant. med tanke på senkomoplikasjoner og fett på kroppen ved bruk av mye insulin dårlig syn svake tenner og dårlig hjerte. en med diabetes må ta insulin pga kroppen ikke produserer selv. man kan ikke kjøre på og ta så mye man vil og tro at det funker (får de som ikke har peiling ) .
og får de som kommer inn her garantert og sier insulin er bol og div så er heller ikke det sant .. effekten insulin har på treningen er og hjelpe kroppen til og holde på vekse fjerne sukker og ta opp mer protein og amino det er vel eneste positive ..

[Jølsrud]

Angående diabetes type 1, insulin og trening. Sånn jeg opplevde alt.

Jeg hadde jo trent noen år, veide rett under 90kg, og løfta 130kg i benk omtrent. Jeg var da 18 år og var ganske fornøyd med trening og fremgang. Så hadde jeg i januar en kraftig forkjølelse som varte et par uker, og forsvant. Etter det startet det med at jeg mistet overskuddet, trente litt mindre, og ble generelt slappere og slappere. Men tenkte at det som alt annet var forbigående. Så ble det bare værre og værre utover sommeren, jobba da i et byggefirma, hvor man virkelig kjente at man var i dårlig form. Og jeg drakk ca 10 liter vann i døgnet, og pissa omtrent 2 ganger i timen.

Kom så til midten av august og tenkte det var på tide og besøke legen, hadde jo da alle symptomer på sykdommen, og hadde den morran blodsukker på 48, og da hadde jeg omtrent ikke spist noe karbohydrater den dagen. Veide den dagen 67kg, altså en vektnedgang på over 20kg.

Så var det rett på sykehuset, en del ekstra tester, og min første dose insulin. 5 min etter insulindosen kjente jeg at kroppen føltes helt bra igjen! Det hadde helt umiddelbar effekt. Så var det jo ei uke på sykehuset, og lære om sykdommen og hvordan man skulle takle den.

Etter den uka på sykehuset hadde jeg gått opp igjen 10kg, for det meste vann, men alikevel ganske mye på ei uke. Så startet jeg såvidt og trene, og skjerpa kostholdet så det var så optimalt som mulig. Kan si så mye at på 6 mnd gikk jeg opp 30kg i vekt. Veide ca 97-98kg etter 6 mnd, og benka 160kg, og hadde økt tilsvarende i alle andre øvelser.

Så insulin har en stor fordel på muskelvekst, hvertfall for meg. Etter de 6 mnd så stoppet jo fremgangen mer eller mindre, og det ble mer normal fremgang videre. Men skulle heller hatt ræva fremgang innen trening og sluppet alt tullet med sykdommen. Går fint åleve med det, men krever jo litt ekstra planlegging støtt.

[Sitronsaft]

Jepp, det virker som insulin har en veldig positiv effekt.. gikk selv ned til 39 kg da jeg fikk diabetes, bestemte meg da for å prøve å legge på meg ved hjelp av styrketrening. Nå 9 måneder senere har jeg lagt på meg 40kg (da også en del fett) men uansett..

[Jølsrud]

Jepp, det virker som insulin har en veldig positiv effekt.. gikk selv ned til 39 kg da jeg fikk diabetes, bestemte meg da for å prøve å legge på meg ved hjelp av styrketrening. Nå 9 måneder senere har jeg lagt på meg 40kg (da også en del fett) men uansett..

Hvor mye veide du i utgangspunktet?

[Sitronsaft]

Rundt 50 kg om jeg husker rett. Det skal sies at dette er fordelt på 160 cm, så jeg gikk ned 11kg ca, deretter opp 40kg.. så er ca 79 med mye vann i kroppen nå.