Dette har vært litt av en uke...
Nå er jeg ikke tilhenger av å brette ut så mange detaljer om meg sjøl her, men siden jeg nå har vært borte fra forumet og kanskje ikke blir så veldig aktiv de neste ukene, bør jeg kanskje komme med en forklaring. Som nevnt i forrige innlegg opplevde jeg i forrige uke meget plagsomme brystsmerter. Jeg var imildertid usikker på om dette kunne være en virusinfeksjon på lungene. Fortsatte å trene styrke, siden dette ikke ga så voldsomme plager-det var kardio - selv gange i moderat tempo - som ga intense, klemmende smerter. Siden familien min er hardt plaget av hjertesykdom -familiær hyperkolesteroli- bestemte jeg meg til slutt for å oppsøke min fastlege.
På mandag kom jeg så til legen, og hun fant ingen ting spesielt, men ble bekymret da jeg beskrev forløpet. Hun spurte meg hva jeg hadde gjort etter at jeg først fikk brystsmertene, og jeg svarte som sant var at jeg hadde jobbet og trent som vanlig. Nå begynte hun å se farlig bekymret ut, så jeg fant ingen grunn til å sette henne inn i Doggcrapp trening. Hun sendte meg så rett til akuttmottaket på sykehuset.
Ved sykehuset opplevde jeg mildt sagt de merkeligste ting, men ble grundig undersøkt, og konklusjonen var at jeg hadde hatt et hjerteinfarkt, og at jeg har noe som kalles Wolff-Parkinson-White-syndrom (WPW), som kan gi meget uregelmessige hjerteslag. Jeg ble hjertekatetisert på onsdag kveld, hvor man gikk inn til høyre kransarterie med et rør etter å ha snittet opp lysken, blokket ut en helt tett åre, og satte inn en stent- et slags rør- som skal holde denne arterien åpen. Legene mente forøvrig at selve hjertemuskelen ikke var sterkt skadet, og at alle andre årer rundt hjertet så helt fine ut.
Etter kontroller ble jeg utskrevet i går, med en rikelig meny av tabletter. I dag har jeg fulgt anbefalingene fra legene og fysioterapeuten på hjerteavdelingen, og gått to turer på 20 minutter, hvorav den ene økta gikk på tredemølle på gymmet. Jeg skal ha kardio to ganger per dag de nærmeste ukene, med økende belastning og intensitet. Litt svimmel og kvalm ved trening foreløpig. Om 3-4 uker kan jeg forsøke meg på styrketrening igjen. Det er mange myter rundt dette med styrke og hjerteproblemer, men dette skal jeg nå sette meg nøye inn i. Fysioterapeuten mente helt klart at dynamisk styrketrening er helt fint når skaden er helet og kondisjonen er bedret. Jeg er selvsagt klar over at disse problemene blir en begrensning i treninga mi, men jeg tror man med kunnskap og sunn fornuft likevel kan trene seg opp til et nivå som gir veldig god livskvalitet og treningsglede. Dagens turer var oppløftende, selv om jeg vet at jeg står foran en ny langsiktig opptreningsfase.
Det er utrolig mange tanker man gjør seg etter en slik diagnose. Jeg var jo klar over at jeg pga arv var i faresonen, og dette er hovedgrunnen til at jeg ikke har røkt, ikke har drukket så mye alkohol, ikke har brukt AAS, har forsøkt å holde et sunt kosthold osv osv. Oddsene var rett og slett ikke på min side. Min tabbe var å slutte med statin-medisinene for ett år siden, og at jeg bulket litt mer enn jeg antakelig burde. Men på den annen side-det var bare et tidsspørsmål før dette ville skjedd uansett. Jeg var derfor heldig som fikk kvittet meg med innsnevringen i arterien raskt, og at jeg unngikk et stort hjerteinfarkt. Hvordan WPW -syndromet spiller inn får tiden vise, men jeg får også medisiner som skal stabilisere hjerterytmen. Jeg føler meg bra, og er fast bestemt på å trene meg skikkelig opp på en sunn måte.
Hvis det er noen moral i historien så er det å holde øye med blodtrykk og kolesterolnivåer jevnlig, og legge stor vekt på kardiovaskulær trening. For de med hyperkolesteroli, er det nok som overlegen ved hjerteavdelingen fortalte meg -Det nytter ikke å leve på salatblader og jogge tre timer hver dag når du har dette, du trenger megadoser av medisiner.
På den positive siden kan jeg nå notere meg at jeg får satt meg inn i et nytt tema- resistance training for the elderly, og man får ta det hele som en utfordring. Jeg har ihvertfall ikke noen planer om å la meg pasientifisere.
Take care