Det har svirra MASSE rykter rundt hvordan jeg knakk mine ribbein på fredag: alt fra "falt på isen", "ramla i trappa utfor huset", "slosskamp på byen", "fredag-den-trettende-syndrom" og ikke minst "ble pressa for hardt i grand prix køen".
Vel, alt dette er selvsagt helt feil! Her kommer den offisielle historien:
Telefonen ringte mens jeg tuperte håret til kveldens Melodi Grand Prix show. I den andre enden fortalte prosjektkoordinatoren for MGP at jeg måtte komme backstage fordi avisa Nordlys ville prate med meg. Jeg stylet meg i en ekspressfart, og allerede 40min senere var jeg i bilen på veg til Finnmarkshallen. Lilleblå ble parkert ved backstageinngangen, og jeg lusket inn bakdøra. På innsiden vandret WigWam hvileløst i gangene mens de ventet på å bli sminket. Journalisten fra Nordlys grep raskt tak i meg, og trakk meg med til det hellige sceneområdet (frontstage). Fotografen knipset i veg mens jeg engasjert fortalte om mitt nære forhold til Grand Prix, glitter og glamour.
Showstart nærmet seg, og etter å ha flæsha med backstagekortet mitt til alle som ville se, draperte jeg meg og mitt yttertøy elegant over 4 stoler på første rad. Mine glamourøse venner kom seg endelig inn og besatte de tre stolene jeg hadde holdt av til dem, og showet kunne endelig starte. Det var et fantastisk show (jeg kom på tv ca 10 ganger!), til tross for at jeg tidvis satt litt vel nærme trusa til Trine Rein.
Etter det direktesendte showet var det fest/nachspiel både backstage og frontstage og onstage. Jeg var akkurat ferdig med å fremføre min personlige tribute til "La det swinge", og oppmuntret av den høflige applausen, tok jeg springfart fra bakerst på scenen og stagedivet rett ned i parketten. Det jeg hadde glemt var at publikum var plassert 4,5meter fra scenen pga kameraføringen. Det gikk som det måtte gå: jeg brakk noen ribbein...
Som sagt: dette er den offisielle historien! Alt annet vil jeg avvise på det groveste! (pføy, "ramle på isen, du liksom" ...)
