Onsdag 02.mars.2011:Idag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort her før
Jeg skal ta dere med på en av mine turer
Det var regn, blåste kuling, var råtten snø og is, og jeg bestemte meg for å gå en lang tur med Tarek.
Vi gikk i
4 timer i strekk. Stoppet kun når jeg tok bilder og drakk vann. Løypa jeg gikk var:
0.norrøna - 1.linken - 2.turisthytta - 3.keiservarden - 4.løpsfjell - 5.maskinisten - 6.norrøna.
Etter å ha gått ca 2 km fra startpunktet som var Norrøna, tok jeg et bilde som viser avstanden mellom Linken (målpunkt 1) og Keiservarden (målpunkt 2).
Første biten av turen har gått lett, mye asfalt og der det var is var det gått strødd, men kjente blodpumpa hadde satt i gang for fult når jeg kom opp til Linken (målpunkt 1.)
Heretter vil terrenget bli vanskeligere, det er bratte oppover og nedoverbakker, og om jeg er heldig er det små turstier jeg kan følge. Men føret idag er råtten snø opp til knær/lår enkelte plasser og speilis andre, så vanskelig å få gått på noen sti. Her tar jeg og Tarek fatt på den første virkelig bratte oppstigningen på veien fra Linken (målpunkt 1) til Turisthytta (Målpunkt 2).
I denne bakken tok jeg et bilde med utsikt mot de to siste høydemålene (Keiservarden og Løpsfjell) som kommer etter Turisthytta (målpunkt 2).
Etter jeg kom opp på et platå mellom Linken (målpunkt 1) og Turisthytta (målpunkt2), snudde jeg meg og tok bilde som viste hvor startpunktet nå lå iforhold til meg.
Så snudde jeg meg andre veien og tok bilde av Turisthytta (målpunkt 2) og Keiservarden (målpunkt 3), og avstanden dem imellom.
Etter en litt strevsom etappe mellom Linken (målpunkt 1) og Turisthytta (målpunkt 2), med mye råtten snø som gikk langt over lårene enkelte plasser, så kunne jeg endelig se Tarek dra meg opp den siste bakken opp til Turisthytta
Da jeg kom opp til Turisthytta (målpunkt 2) og fikk øye på hvilken etappe som så ventet meg, kjente jeg at jeg måtte endre på musikken på øret mitt,hehe Det var speilis (og her er det ikke strødd som i byen,hehe). Det var speilis bortover og oppover bakkene opp mot fjellet. Jeg kan velge å gå på siden av isen, men det gir meg ikke maksimalt utbytte treningsmessig, og jeg gikk på speilisen hele veien. Melkesyra tok meg enkelte ganger, og jeg ramla også endel når jeg kom opp i høyden. Her tar jeg og Tarek fatt på den første etappen med speilis.
Etter å ha gått og ramla mange ganger, kommer jeg til et vann som er mellom Turisthytta (målpunkt 2) og Keiservarden (målpunkt 3), og det å komme til et lysblått isvann som slår imot en når man er avbala etter å ha gitt alt over en lengre etappe og alt ellers rundt en er vått og grått, føltes helt eksotisk og fantastisk! Vakkert syn!
Så omsider etter mye klatring kom jeg meg omsider opp mot toppen av Keiservarden (målpunkt 3), her skulle både jeg og Tarek blåst bort, og Tarek letta et par ganger pga vinden. Her var det bare om å komme seg til toppen og snu nesen mot neste topp som var Løpsfjell (målpunkt 4).
Jeg tok derimot et bilde fra startpunkt og Linken (målpunkt 1) like før jeg nådde toppen av Keiservarden (målpunkt 3):
Når jeg hadde gått over på andre siden av keiservarden (målpunkt 3), og fikk øye på Løpsfjell (målpunkt 4), tok jeg er bilde over til den; mitt siste målepunkt som gikk vekk fra byen og som var en topp:
Nå var jeg sliten, veldig sliten, og etappen fra Keiservarden (målpunkt 3) og Løpsfjell (målepunkt 4) var tung! Jeg var hjertens glad når jeg kunne begynne å vende nesten hjemover til byen. og idet jeg nesten nådde Løpsfjell kom det et lysglimt på himmelen:
Når jeg startet vandringen ned fra fjellet og mot Maskinisten (målepunkt 5) kjente jeg det; jeg var skrubbsulten, jeg var begynt å bli våt og kald. Jeg kjente at beina ikke ville holde meg skikkelig. Jeg var tilslutt så sliten at jeg var nødt til å slå av musikken fordi det rett og slett ble for mye for meg å fokusere på. Jeg var hjertens glad da jeg omsider kunne nesten se parkeringsplassen i Maskinisten, mitt nest siste mål var nådd! Men gleden varte ikke så alt for lenge, jeg viste at jeg hadde en god times gåing til igjen før jeg var hjemme. Ifra maskinisten til byen gikk jeg kun på asfalt, det blåste veldig nå og det piske regn. jeg måtte flere ganger stoppe for å ikke å blåse overende. TUNGT! Jeg var dødssliten når jeg kom inn døra hjemme. Mannen hadde laga deilig mat, og serverte meg is på sofaen etterpå. En forferdelig bra og tung tur!