Forstår deg godt Mr.800,5
... men selv tror jeg ikke det er noe som heter "genetisk anlagt". Det er selvsagt det til en viss grad, fordi vi alle har forskjellige forutsetninger og slikt - men jeg tror at alle magesekker kan utvides
Det kan også din også. Grunnen til at du ikke klarer å spise mye nå er fordi magesekken er liten. Grunnen til at du klarer å gå lenge uten mat (og din far gjorde det) er fordi magesekken er liten og metthetsfølelsen kommer fort. Metthetfølelsen kommer ikke når kroppen har fått nok energi. Den kommer når volumet på maten er stort nok.
Det er godt mulig at du opp gjennom oppveksten har vært påvirket av at din far spiste lite mat, og derfor selv ikke har spist mye mat. Kroppen din har blitt formet av dette over mange år. Hvis du bryter dette mønsteret og presser deg opp i vekt og magevolum så er det mulig du vil føle deg bedre og får mere sansen for mat. Nå virker det som om du ikke liker tanken på mat i det hele tatt - at det er ett nødvendig onde for å eksistere
Jeg gleder meg til hvert måltid
Tips til måltider:
Taco, Mexicansk gryterett (kjøttdeig + Toro som du blander i vann) [spiste en hel porsjon alene kl.3 om natta når jeg skulle opp i vekt = 4 porsjoner for "vanlige" mennesker
] , karbonader med mye saus og poteter, kyllingtaco (mye protein og kaloribombe iform av hvitløkssaus og pitabrødet), hele egg, kylling forøvrig, biff, MANGE LITER MELK HVER ENESTE DAG (jeg drikker minst 2 liter. som regel 2,5-3 liter melk). Har store venner som har drukket 5-8 liter melk pr. dag. Weighgainere (for de som har problemer med å sitte og tygge og tygge i all evighet). Jeg spiser ikke sjokolade, men hvis du har dame så strør du flytende sjokolade over hele kroppen hennes og slikker det i deg
Hvis ikke det gir deg apetitt så prøver du en mann
Prøv i allefall
Tror du får nyfødt motivasjon
Mulig du går opp en vektklasse av dette, men bedre å gjøre det å få gull og målet ditt enn å være i den klassen du går i nå og hate mat og Dietmar
Og når du har tatt gull i vektløfting kommer du over til oss også :-D
Mvh,
Einar